Nå er fem otere skutt i verdensarvområde – Det er altfor lite

Hopp til innhold

Det tok to timer å skyte de fem oterne det var fellingstillatelse på. Jeger Brynjar Harsvik mener at Vegaøyenes status som verdensarv fortsatt er i fare.

– Problemet er så stort at vi må skyte enda flere.

NRK skrev i april om otere som har gått til angrep på ærfugler i Vega. Ærfuglevokterne har anslått at bare i Muddværet ble 170 av 200 hekkende fugler ble drept av oter i fjor. Det er ærfuglevokterne som driver dunprodukasjonen fra ærfuglen som er viktig for Vegaøyenes status som verdensarvområde.

Paradokset er at begge dyrearter er fredet.

Vil felle enda flere

Muddværet er et av stedene som har vært utsatt for mye oter. Her anslår ærfuglvokterne at 80 prosent av hekkende ærfugler ble drept eller skremt vekk av oter i fjor.

– Vi må få ned bestanden av oter her ute. Det holder ikke å ta ett og ett dyr når skaden har skjedd, sier Harsvik. Han frykter at ærfugldun-produksjonen vil være borte allerede til neste år dersom ikke flere otere skytes.

Senterpartiet har tidligere tatt til orde for fri jakt på oter i området. En forsker har svart at hvis man fjerner oter kan det bli en dominoeffekt som gjør at minken kommer tilbake. Det vil være enda verre for ærfuglen.

Ordfører i Vega kommune og styreleder i Verdensarv Vegaøyan, André Møller, sier at det ikke finnes bestandsmål på oter på Vegaøyene. Nå vil han felle mellom fem og 10 ny otere.

– Harsvik har sett oter på nesten hver holme her ute. Arten har vært fredet siden 1988, så man må vurdere om den fortsatt skal være fredet.

Ny vurdering

Erik Lund, seniorrådgiver i Miljødirektoratet, sier at de må vente på en ny rapport fra jegerne før de vurderer mer felling.

– Blir årets tap av ærfugl like stort som i fjor, så vil det selvfølgelig være alvorlig for det som er litt av grunnlaget for verdensarvstatusen.

Lund sier at ingenting i naturen er statisk, og at det er store variasjoner på både kort og lang sikt.

– At det var veldig mange otere der nå kan være tilfeldig. Det kan også være at det faktisk er så mange otere der.

Egg-og duntradisjonen på Vega

Vegaøyene er ærfuglens rike. I mer enn 1.000 år har øyværingene dratt opp tang til tørking som de har brukt til reir under skjul av rakved og i små hus bygget av stein. Familiene har laget reir til hundrevis fugl, passet på at fuglen fikk den nødvendige ro til å slå seg ned og sørget for at verken rovfugl eller firbente skapninger fikk rane reirene.
Til gjengjeld forsynte de seg med halvparten av de ferske eggene og med edderduna når fuglen forlot reiret. Med en inntekt som kunne utgjøre rundt halve årsinntekten, var det viktig å få fuglen til å legge seg på eiendommen.
Dette er bakgrunnen for at øyboerne begynte å legge forholdene til rette for fuglen: de laget reir og spesielle hus (ebaner) nær bolighuset de selv bodde i. Det var om å gjøre for den enkelte øyboer å få flest mulig ærfugl til å legge seg på hennes /hans land for hekking.
Under ruginga ble fuglene skjermet for farer. Med nitid innsats fikk øyboerne på denne måte hånd om den verdifulle duna fra fuglene.
Da befolkningen flyttet fra øyene fra 60-tallet, gikk ærfuglbestanden tilbake. På 80-90-tallet herjet mink i de fleste av de gamle dunværene og bare et fåtall ærfugl lå i husene og reirene som øyværingene bygde til dem.
Etter verdensarvstatusen har tradisjonen blitt tatt opp på stadig flere øyer. (kilde: Verdensarv Vegaøyan)