Kommuneekspert: – Jeg er hundre prosent sikker på at det ikke kommer bedre tider

Mandag ble Moskenes kommunen sitt budsjett for 2020 erklært ugyldig. Å legge opp til å gå med 12 millioner kroner i minus, er ikke lov, slo Fylkesmannen i Nordland fast.

Fredag var ordfører Lillian Rasmussen (Bygdelista i Moskenes) i møte med fylkesmannen.

– Vi har hatt en god gjennomgang, men vi har ingen løsninger pr. i dag. Vi må jobbe videre sammen for å se hva vi kan gjøre, sa Rasmussen da møtet var over.

Folk i kommunen kommer til å merke at det må kuttes hardt. I økonomiplanen for perioden 2020–2024 står det at «Tiltakene vil gi et vesentlig dårligere tilbud for befolkning og næringsliv i Moskenes i årene som kommer». Fra før har kommunen et samlet underskudd på 40 millioner kroner.

Heller ikke fylkesmann i Nordland, Tom Cato Karlsen, hadde noen løsninger etter møtet fredag.

– Det er vanskelig å se for seg en umiddelbar løsning på dette. Underskuddet er stort. De har skåret inn til beinet på veldig mange områder. Det er en utfordrende situasjon, sa Karlsen.

Moskenes har flere ganger henvendt seg til regjeringen for å få hjelp. Ifølge kommunen skyldes krisen ekstreme utgifter. Årsaken er flere såkalte ressurskrevende brukere. I januar skrev NRK at kommunen i fjor hadde landets høyeste utgifter knyttet til pleie og omsorg i forhold til innbyggertall.

Verre og verre

Geir Vinsand i NIVI Analyse AS jobber tett mot norske kommuner. I flere år har han laget rapporter på oppdrag fra offentlige myndigheter om kommunesektoren.

Han mener Moskenes er i en håpløs situasjon. Kommunen med rundt 1000 innbyggere skal i utgangspunktet løse rundt 170 lovpålagte oppgaver. Det går ikke, sier Vinsand.

– Kommunen blir mindre og mindre og kommuneoppdraget blir tyngre og tyngre. Vi står foran en økonomisk innstramming i offentlig sektor. Det blir ikke lettere, verken faglig eller økonomisk. Det kan ende i forferdelse med at vi får systematisk ulikhet i velferdstjenestene og økonomisk havari i mange av de minste kommunene.

I Moskenes håper ordfører Lillan Rasmussen på endringer i hvordan kommunene finansieres. Vinsand på sin side, har ingen tro på bedre tider for de små kommunene. Uavhengig av hva slags regjering som styrer.

– Jeg er hundre prosent sikker på at det ikke kommer bedre tider. Det blir mer av det samme. Jeg er pessimistisk. Det er blitt så sårbart at det skal bare én ressurskrevende bruker til eller to kilometer med for mye asfaltering, så kan hele kommuneøkonomien velte.

Vinsand sier at det ikke noe feil med Moskenes som samfunn.

– Langt ifra, for meg er Moskenes et ikonsamfunn med et uvanlig stort næringspotensial og alle muligheter for topp kvalitet på offentlige tjenester. Det er ideen om Moskenes som en moderne norsk generalistkommune som er håpløs. Jeg tror det er på tide med en mye sterkere felles mobilisering sammen med nabokommunene, kombinert med desentralisering av fagkompetanse og virkemidler for å utvikle Lofoten.

Stemte nei til kommunesammenslåing

Med rundt 1000 innbyggere ligger Moskenes langt under det som er anbefalt minstestørrelse. I 2014 sa et utvalg oppnevnt av regjeringen, at en kommune bør ha minst 15 000 innbyggere for å kunne løse oppgavene sine.

Vinsand mener Moskenes må bli en del av en større kommune. Men å kun slå seg sammen med naboen Flakstad med rundt 1200 innbyggere, er ingen løsning.

– Da blir det mer av den samme sårbarheten. Dette er vanskelig fordi Stortinget har abdisert. I dag er det kommunestyrene som har vetorett om de skal slå seg sammen eller ikke.

I 2016 stemte innbyggerne i begge kommunene nei til å slå seg sammen til en større kommune.

Les også: – Samarbeidet var så dårlig at statsministeren ble «sjokkskadet»