Sp-ordfører knuser drømmen om storkommune i Lofoten

Har du vært i Lofoten? Da er sjansen stor for at du har vært i Moskenes kommune.

Her finner du blant annet idylliske fiskevær.

Den populære fjelltoppen Reinebingen.

Og ikke minst enden av Fastlands-Lofoten – Å.

Majestetisk natur og turister i hopetall er likevel ikke nok for å redde økonomien. Moskenes er så fattig at kommunebudsjettet for 2020 ble erklært ugyldig.

Nå sliter de med å levere gode nok tjenester til sine rundt 1000 fastboende.

En kommune bør ha minst 15.000 innbyggere for å løse oppgavene sine, ifølge et utvalg oppnevnt av regjeringen i 2014.

Derfor har politikerne i Moskenes begynt å leke med tanken om en storkommune i Lofoten.

Men ikke alle ser fordelene med å bli større.

Ja fra Vestvågøy

14. april vedtok Moskenes kommune at de skulle se på muligheten for å slå seg sammen med kommunene Flakstad, Vestvågøy og Vågan.

De har også fridd til fylkeshovedstaden i Nordland, Bodø.

Remi Solberg (Ap) er ordfører i Vestvågøy. Han er positiv til vedtaket og inviterer Moskenes til «den gode nabopraten».

– Vi vil gjerne gå i samtale og dialog med Moskenes.

Vestvågøy kommune er Lofotens mest folkerike med 11. 433 innbyggere.

Ordføreren forteller at det er bred politisk enighet i Vestvågøy om at en større kommune vil komme innbyggerne til gode i Lofoten.

– Vi var jo en av de kommunene som ble definert som ufrivillig alene under kommunereformen i 2017.

Vågan er i tenkeboksen

Vågan kommune har også et ønske om å gå i dialog med Moskenes.

Ordfører i kommunen, Frank Johnsen (Sp), ønsker først og fremst å se på muligheten for tettere samarbeid. Han stiller seg likevel åpen til spørsmålet om sammenslåing.

– Vi er åpen for en dialog i første rekke, så tar vi opp det som kommer ut av den dialogen etterpå.

Det vil si at tre av fire fastlandskommuner i Lofoten er åpen for dialog om sammenslåing.

«Lillebror» i midten

Det er bare ett problem; Flakstad kommune.

Kommunen ligger mellom Moskenes og Vestvågøy.

De ønsker ikke å slå seg sammen med resten av Lofotens spydspiss.

Trond Kroken (Sp), ordfører i Flakstad, sier blankt nei.

– Vi ønsker ikke å gå i noen dialog om sammenslåing. Det er ikke tid for det nå. Og vi ser ikke at det er hverken ønskelig eller hensiktsmessig.

Kroken presiserer at de vil samarbeide.

– Samarbeid er noe helt annet enn sammenslåing. Vi ønsker å ha styring selv. Og sammenslåing betyr, kort fortalt, at man skal sentralisere. Det er bare en måte å prøve å spare penger på. Og det gjør man ved å fjerne enheter og gjøre dem større.

Kan hoppe bukk over Flakstad

Flakstad var én av 257 kommuner i Norge som sa nei til sammenslåing i 2017 under den berømte kommunereformen.

Flakstad kommune har rundt 1 272 innbyggere.

En gjennomgang gjort av NRK, viser at mange av kommunene som sa nei for fire år siden er små og har et stort antall eldre innbyggere.

Sammen med Moskenes og Vestvågøy kunne folketallet i en eventuell storkommune nærmet seg den nedre grensen for hva regjeringens utvalg fra 2014 mener er fornuftig.

Statsforvalter i Nordland, Tom Cato Karlsen, mener Moskenes gjør en klok vurdering når de nå frir til naboene.

Han presiserer at det er opp til Flakstad kommune å avgjøre selv om de ønsker å stå alene.

Det er likevel ingenting i veien for å hoppe bukk over Flakstad. Selv om det i praksis vil se litt rart ut på kartet.

– I en situasjon der for eksempel Moskenes og Vestvågøy slår seg sammen, så er det fullt mulig selv om de ikke får med seg Flakstad.

Han refererer til en sammenslåing på Vestlandet i 2017. Da slo Flora og Vågsøy seg sammen uten å grense til hverandre.

Klemt mellom den nye kommunen Kinn, ligger Bremanger.

Staten kan spytte inn millioner

Ifølge Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan en eventuell sammenslåing av Moskenes og Vestvågøy gi 25 millioner i tilskudd fra staten.

Moskenes, Vestvågøy og Flakstad kan få 35 millioner kroner i engangstilskudd.

Vågan er ikke med i regnestykket.

Kommunal- og moderniseringsminister, Nikolai Astrup (H), mener Kommune-Norge står ovenfor store utfordringer i fremtiden.

Det gjelder spesielt de små kommunene, ifølge Astrup.

– Innbyggerne fortjener at kommunene tar en vurdering av hvordan de kan levere best mulig tjenester til innbyggerne sine i fremtiden. For mange vil svaret være større kommuner.

Han oppfordrer derfor flere til å ta nabopraten og utnytte de økonomiske incentivene fra statlig hold.

Drømmer om storkommune

Bjørn Jensen (SV) er varaordfører i Moskenes. På spørsmålet om hva Moskenes ønsker seg videre, er svaret:

– Beste scenario har vi vært åpen på fra dag én, det er at alle de fire fastlandskommunene slår seg sammen. Og gjerne Røst og Værøy også. Det hadde vært det beste.

Jensen drømmer om en storkommune i Lofoten. Og ønsker at Flakstad skal være med. Men han tror ikke det er umulig å danne kommune uten Flakstad. Det gjenstår å se.

Historisk fiasko

Sammenslåing av kommuner i Lofoten er ikke noe nytt tema. Det har vært prøvd før. I 1964 ble Flakstad og Moskenes slått sammen mot sin vilje.

Etter 12 år med krangling gikk Stortinget til slutt med på å oppløse ekteskapet.

Konflikten går enda lenger tilbake i tid. De to kommunene var også én kommune tidlig på 1900-tallet.

i 2016 ble det utført en folkeavstemning i Moskenes og Flakstad. Den viste at innbyggerne ikke var positivt innstilt til å slå seg sammen.

– Avstemningen viste tydelig med 70 prosent at Flakstad skulle bestå som én kommune, sier Flakstad-ordfører Trond Kroken.