NRK Meny
Normal

Mental Helse: – Skjerming i psykiatrien er moderne konsentrasjonsleire

Flere tusen pasienter isoleres hvert år på glattcelle-lignende rom, og Norge er det eneste landet i verden som kaller dette behandling. – Et gufs fra fortiden, mener lederen i Mental Helse.

Åsgård Psykiatriske sykehus

Tall fra Helsedirektoratet viser at det i 2015 ble fattet 5149 vedtak om skjerming i Norge, og tallet er økende. Illustrasjonsfoto fra Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø.

Foto: Adrian Dahl Johansen / NRK

Styreleder Kristian Kise Haugland i brukerorganisasjonen Mental Helse er fullt klar over at han bruker sterke ord når han skal beskrive norsk praksis med skjerming i psykiatrien.

Kristian Kise Haugland i Mental Helse

– Kortvarig skjerming kan ha ha effekt. Men vi ser at skjerming brukes som en avstraffingsmetode, der pasienten isoleres over lengre tid. Det er helt umulig å kalle det for behandling, mener Kristian Kise Haugland.

– I dagens Norge utføres rutinemessig tortur under påskudd av å være behandling. De psykiatriske institusjonene er en form for moderne konsentrasjonsleirer, sier Haugland til NRK.

Han viser til at historien er full av eksempler på at når en maktforskyving skjer og ingen tar vare på rettssikkerheten til en gruppe, så skjer systematiske overgrep.

– Akkurat som i konsentrasjonsleire vi kjenner fra historien, legger han til.

Torsdag fortalte NRK om en fortvilet far i Tromsø som opplevde at sønnen hans ble tvunget til å bo i over fire år i et såkalt skjermingsrom. Skjerming skal etter loven kun skje i kortvarige perioder, og Sivilombudsmannen har reagert på behandlingen sønnen fikk.

Mental Helse avviser at folk blir friskere av å kastes på en glattcelle-liknende rom uten menneskelig kontakt over lengre tid.

– Dette er avstraffelse kamuflert som behandling. Skjerming benyttes som straff når personalet ikke liker pasientens oppførsel, eller ut fra hensyn til andre pasienter, sier han.

Forskning avdekket lovbrudd

Marius Storvik

Førsteamanuensis Marius Storvik ved Universitet i Tromsø er trolig den første i Norge som har forsket på tvangsbruk og rettssikkerhet til psykiatriske pasienter som er tvangsinnlagt. Han avdekker massive brudd på menneskerettighetene fordi praksis i institusjonene ikke er i samsvar med loven.

Foto: Adrian Dahl Johansen / NRK

Tall fra Helsedirektoratet viser at det i 2015 ble fattet 5149 vedtak om skjerming i Norge, og tallet er økende. NRK har i sommer satt søkelys på ny forskning som avdekker omfattende brudd på menneskerettighetene til norske psykiatriske pasienter.

Mental Helse reagerer sterkt på at innføringen av lov om psykisk helsevern i 2001, som skulle sikre pasientenes trygghet og rettssikkerhet, ikke har ført til noen forandringer.

– Både institusjonene og kontrollorganene har fortsatt med de samme rutinene som før. Tilsynelatende uten at noen har påpekt dette før nå. Disse menneskene får ikke ivaretatt sin rettssikkerhet.

Griper ikke inn

Skjermingsrom på Nordland psykiatriske sykehus

Illustrasjonsbilde: Dette er et skjermingsrom ved en psykiatrisk institusjon i Norge. Her bor pasienter som et kortvarig sikkerhetstiltak eller for å behandle urolige pasienter.

Foto: Adrian Dahl Johansen / NRK

I en kronikk i Stavanger Aftenblad skriver Haugland at selv ikke det beste lovverk kan verne pasientene mot overgrep, så lenge det ikke finnes statlige tilsynsmyndigheter som både har ansvar for å avdekke og reagere på slik praksis, og som samtidig har tilstrekkelig sanksjonsmyndighet til å sørge for at praksisen endres

– De instansene som er kontrollinstanser i psykisk helsevern ikke har myndighet, mulighet eller kompetanse til å gripe inn på en slik at måte at overgrepene pasientene utsettes for får konsekvenser, sier Haugland.

Endrer loven til høsten

Helse og sosialdepartementet ønsker ikke å kommentere de konkrete påstandene fra Mental Helse, men helseminister Bent Høie erkjenner at rettssikkerheten til psykiatriske pasienter underlagt tvungen psykisk helsevern har vært for dårlig.

– Derfor har vi fått endret loven fra 1. september i år. Endringene er gjort for å øke pasientenes selvbestemmelse og styrke deres klageadgang og rettssikkerhet.

Bent Høie

– Vi har vi satt ned et bredt utvalg som skal utrede behov for revisjon og modernisering av hele tvangsregelverket i helsesektoren – tvangslovutvalget. De vurderer blant annet regler om juridisk bistand og rettshjelp, sier helseminister Bent Høie.

Foto: BJORN H STUEDAL www.stuedal.no / BJORN H STUEDAL www.stuedal.no

Departementet jobber med rettssikkerhet i psykiatrien på flere områder.

– Vi jobber med å endre registreringen, slik at vi har et godt kunnskapsgrunnlag til å følge med tvangsbruken. I tillegg må vi jobbe med kultur og holdninger hos ledelsen i tjenesten. Lover, regler og systemer er ikke alltid nok dersom det ikke er kunnskap, ledelse og kultur på de ulike stedene for å ivareta pasientene. Dette er et problem i dag. Heller ikke den øverste ledelsen har hatt nok oppmerksomhet knyttet til denne problematikken. Dermed har man ikke fått til de nødvendige endringene, sier Høie.

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
Nyhetsreportasje fra NRK.
Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging.