Fikk sjokk da han så torsken: – Ren og skjær dyremishandling

Nylig fikk fiskere i Meløy i Nordland garnet fullt av torsk med et litt uvanlig utseende.

Fiskerne skjønte raskt at dette ikke var vanlig torsk. Det viste seg å være rømt oppdrettstorsk, angivelig fra Norcod sin lokalitet i Frosvika.

Oppdrettstorsk er nemlig kjent for å se litt annerledes ut.

Seniorforsker Terje van der Meeren ved Havforskningsinstituttet kaller det skjelettdeformiteter. Fisken får uvanlig former i hoderegionen, ved underkjeven, snuten og ved nakken.

– Vi ser også ulike deformasjoner i bakover i ryggraden. I tillegg er det andre ytre karakterer som kan skille oppdrettstorsk fra villtorsk, for eksempel slitasje på finner.

Da torsken skulle bli husdyr på tidlig 2000-tallet var forskeren en av de som først tok med seg egg og larver innomhus og avlet de opp i kar.

– Deformasjonene økte kraftig hos torsken som ble avlet opp i kar innendørs, sier han.

Hvorfor dette skjer er det ingen som vet. Men van der Meeren har en teori:

Torskelarvene må ha levende byttedyr, men byttedyrene de får i de tidlige fasene gir feil ernæring.

Viktig med god ernæring

Forskerne sammenlignet røntgenundersøkelser fra villtorsk med de som de var avlet opp.

Resultatet viste at all torsk kan utvikle skjelettdeformiteter. Men det kommer mest til syne når fisken avles opp inne.

Van der Meeren sier de har en sterk mistanke om at dette har å gjøre med kvaliteten på maten fisken blir fôret med mens den fortsatt er en larve.

– I larvefasen dannes bein i kroppen. Når bein i kroppen skal vokse, er det viktig at fisken får rett næring.

Fritt i sjøen lever de ville torskelarvene stort sett av raudåte. Det er en hoppekreps, og er mat for mange arter av fisk.

Når torskelarvene vokser til og blir yngel, spiser de større plankton, små krepsedyr og annen, mindre fisk.

– Da får de riktig sammensetting av fettsyrer, sier van der Meeren.

Men når fisk avles opp innendørs, har man ikke anledning til å tilby raudåte, forklarer forskeren.

– Innendørs bruker man ofte hjuldyr, men disse dyrene har vist seg å ikke ha den optimale næringsmessige sammensetningen.

Da van der Meeren forsket på dette i forrige runde med torskeoppdrett, viste det seg at omtrent halvparten av torsken ble deformert.

Ut fra bildene av oppdrettstorsk presentert i media, ser han ingen tegn til at situasjonen har blitt bedre.

– Det går ikke an å oppdrette dyr på denne måten

– Det er ren og skjær dyremishandling når dyrene blir seende sånn ut. De får ikke til å svømme og de får ikke til å ta til seg mat, sier Arne Roger Hansen, regionleder i Norges Miljøvernforbund.

Nylig fikk fiskerne i Meløy besøk av en representant fra Miljøvernforbundet som ville se på torsken.

Hansen reagerer sterkt på hvordan fisken ser ut:

– Fisk er et dyr. Hvis noe sånt hadde skjedd på land hos en grise- eller sauebonde, så hadde virksomheten blitt lagt ned med en gang.

Han mener all torskeoppdrett må stenges ned.

– Steng hele greia. Det går ikke an å oppdrette dyr på denne måten.

Hansen mener politikerne heier fram en femdobling av sjømatindustrien, og ikke bryr seg om det som skjer med fisken.

– Oppdretterne sier selv at de har avlet opp en fisk som er latere og ikke gnager seg ut av merdene. Men nå har vi blant annet hatt rømming ved Meløy, hevder han.

– Fisken klarer seg fint

Van der Meeren vil ikke støtte Miljøvernforbundets utsagn om dyremishandling.

– Vi vet ikke hva dette betyr for fisken. Men det vi ser er at denne fisken ser ut til å klare seg fint i en merd.

Han forklarer at villfisk med deformiteter ute i naturen også kan klare seg. Et eksempel på dette er kongetorsken som av og til dukker opp i fangstene.

Genetikken til torsken som vokser opp i merder skiller seg fra villtorsken fordi den har vært avlet på i 6–7 generasjoner. Derfor ble blant annet genetiske prøver brukt til å identifisere den rømte torsken i Meløy.

Om oppdrettstorsken rømmer og gyter med villtorsk vil det sannsynligvis ha en innvirkning på villtorsken. Men hvilken effekt det kan få, er fortsatt ukjent.

– Når det gjelder laks, vet vi at gyting mellom villaks og oppdrettslaks fører til redusert levedyktighet. Men om dette også er tilfelle når det gjelder torsk, vet vi ikke.

Ønsker åpen dialog

Oppdrettstorsken sorteres før den havner i merder, ifølge administrerende direktør i Norcod, Christian Riiber.

Det gjør den fordi levedyktigheten på den deformerte fisken antas å være lavere enn den som ser «vanlig ut».

I likhet med Meeren sier han at optimal ernæring er viktig for torskens velferd.

– Det gjelder like mye for villtorsk som for oppdrettstorsk. Det vil, som Havforskningsinstituttet uttaler, kunne påvirke bygging av skjelettet.

– Hva tenker dere om Miljøvernforbundets utsagn?

– Vi ønsker en åpen og faktabasert dialog om torskeoppdretts muligheter i Norge. Sammen med Havforskningsinstituttet og andre søker vi hele tiden ny kunnskap. Det håper vi Miljøvernforbundet også gjør. Torskeoppdrett kan bli en ny stor havbruksnæring i Norge.

I september 2022 rømte 87.000 torsk fra en lokalitet i Volda kommune.