Verdens første raudåtefabrikk har åpnet – men mange er bekymret

Planktondyret raudåte skal nå høstes langs norskekysten. Men det har ikke manglet på kritikere.

Fiske etter raudåte

SKAL LAGE KOSTTILSKUDD: Zooca mener at oljen fra raudåte har helt spesielle egenskaper, og satser på å utvinne oljen til salg av kosttilskudd.

Foto: Calanus AS

Den 30. august åpnet verdens første raudåte-fabrikk på Sortland i Vesterålen.

Fabrikken skal lage kosttilskudd og fiskefor i stor skala av det lille zooplanktonet raudåte.

– Unikt og norsk

Det er det Tromsø-baserte selskapet Zooca, tidligere Calanus AS, som står bak satsingen.

– Dette er norsk, rent og helt unikt, sier administrerende direktør, Siv-Katrin Ramskjell.

Men det er ikke alle som er like positiv til åpningen.

Hoppekrepsen er en av de viktigste næringskildene for sild og makrell. Til nå har den ikke vært kommersielt utnyttet innen den marine næringen.

Raudåte utgjer hovudmengden av dyreplankton i Norskehavet.

STORE MENGDER: Raudåte utgjør hovedmengden av dyreplankton i Norskehavet.

Foto: Terje van der Meeren / Havforskningsinstituttet

Leder i Norges Kystfiskarlag, Tom Vegar Kiil, har tidligere uttalt til NRK at fiskere langs kysten frykter en kraftig nedgang av villfisklarver hvis man skal fiske etter raudåte.

– For å kunne leve av den fornybare ressursen som fisken i havet er, er du avhengig av at det er bærekraftig, sier han.

Han frykter at larver og yngel kan bli gjenstand for bifangst.

Styret i Nordland Fylkes Fiskarlag reagerer på hvor mye raudåte departementet tillater å fiske.

Men Havforskningsinstituttet mener på sin side at kvoten er godt innenfor hva som anses som bærekraftig. De forsikrer om at raudåte-fiske kan gjøres kontrollert.

Mener raudåte-fangs er bærekraftig

I 2019 åpnet regjeringen for forsøksfiske på raudåte. Det ga Zooca mulighet til å oppskalere produksjonen som fram til nå har vært på testnivå.

Nå skal fangsten overlates til fiskerne, ikke forskerne.

– Norge er i verdenstoppen i marinforskning, og dette er en banebrytende del av det, sa statsminister Erna Solberg (H) til VOL, da hun nylig besøkte anlegget.

I dag er det en kommersiell kvote på 254.000 tonn raudåte. Av disse kan 3000 tonn tas ut i kystnære områder. Zooca høster i dag litt over 1000 tonn i året.

– Høsting av raudåte er bærekraftig og ressursen finnes i store mengder utenfor norskekysten.

Det sier Ole Petter Pedersen, fagsjef for høsting og bærekraft i Zooca.

– Ambisjonen er å tidoble produksjonen de neste fem årene opp til 10.000 tonn. Dette er fortsatt bare under en promille av den totale arten.

Verdens første raudåtefabrikk åpnet på Sortland i dag.

NY FABRIKK: Den nye raudåte-fabrikken har sørget for 100 nye arbeidsplasser på Sortland i Nordland.

Foto: André Riise

Fagsjefen er ikke bekymret for innblanding av bifangst.

– Vi tråler helt oppe i havoverflaten mellom 0–15 meter. Og det er en veldig forsiktig tråling i lav fart. For hvert trålhal tas det prøver for å sjekke at det ikke har bifangst.

Han forteller at mannskapet og skipperne har fått god kunnskap om hvilke områder de skal unngå for å redusere innblanding.

– Innblanding er uønsket for produktet vårt. Vi lever ikke av å selge larver og yngel. I tillegg følger vi alle forskriftene som regulerer høsting av raudåte. Dersom innblandingen er for høy, foretar båtene et feltskifte.

Styrer mot børs

– Planen er å styre mot børs innen 12–24 måneder, ifølge administrerende direktør Siv-Katrin Ramskjell.

Selskapet har merket økt interesse fra næringslivet. Og gjennom en emisjon med Broodstock Capital fikk selskapet 100 millioner kroner i ny egenkapital i juni 2021.

Trine Danielsen og Siv-Katrin Ramskjell.

STYRER MOT BØRS: Administrerende direktør Siv-Katrin Ramskjell.

Foto: André Riise

– Det er en av Norges viktigste ressurser siden det er så store mengder av den, sier Ramskjell.

Administrerende direktør mener potensialet for vekst er stor.

– Dette vil jo gi ny næring for fiskeflåten. Vi samarbeider tett med de som utvikler teknologi for at flere skal kunne høste av denne unike ressursen.