Vil ha slutt på apotekjakt etter livsnødvendige medisiner: – En konstant stressfaktor

– Nok en gang har jeg vært runden innom alle landets apotekkjeder og nettapotek uten å få tak i livsviktig medisin. Det er nemlig tomt. Absolutt overalt.

Det skriver Jane Elin Brattland i et Facebookinnlegg hvor hun deler sin frustrasjon over at medisinen hun bruker, nok en gang er umulig å få tak i.

– Jeg har opplevd dette flere ganger før. Både kortvarig og langvarige mangler. Det er veldig frustrerende.

Hun har en boks igjen av Liothyronin, en medisin mot lavt stoffskifte. Hver dag tenker hun på hva som kan skje hvis hun går tom.

Brattland er helt avhengig av medisinen for å fungere. Men medisinen har hatt leveringsproblemer fire ganger allerede i år.

– Man blir så redd for neste gang det skal gå tomt. Det er et konstant stressmoment.

Hun forteller at hun alltid besøker apotek når hun er på reise, og hamstrer hvis hun kan.

– Selv om jeg egentlig bare skal ha paracet og et plaster, må jeg sjekke om de har medisinen min og hente ut så mye som jeg får lov til.

Savner en felles plattform

Fire av ti har opplevd at det er tomt på apoteket for medisinen de trenger, ifølge en undersøkelse gjort av Forbrukerrådet i 2019.

Medisinmangel er et globalt problem som har økt for hvert år.

Undersøkelsen viser at folk blir stresset og engstelige når de ikke får tak i medisinen sin.

I dag finnes det ikke én tjeneste som enkelt lar deg sjekke medisinen på tvers av apotekkjedene. Heller ikke apotekansatte kan gjøre dette på en smidig måte.

Forbrukerrådet ønsker nå at de ulike apotekene skal bli pliktige til å dele informasjon på en felles nettside.

– En slik løsning vil avhjelpe noe av problematikken rundt medisinmangel ved at den medisinen vi har i landet kommer frem til dem som trenger den, sier Gunstein Instefjord.

Han er leder for forbrukerpolitikk i Forbrukerrådet.

– Løsningen vil også gjøre det lettere for apotekansatte, fastleger og annet helsepersonell å veilede og bistå pasienter, mener han.

Undersøkelsen viste at en av fire har reist ut over by- eller fylkesgrense for å prøve å få tak i medisin. 4 prosent har reist til utlandet i samme ærend.

Å enkelt kunne få vite hvor man får tak i medisinene kan ha en rekke positive effekter, ifølge Gunstein Instefjord.

– Åpenbart vil det gi bedre helse. Videre unngår vi stress, engstelse og uro, samt sparer tid og krefter på medisinjakt.

Mangler over 700 medisiner

Siden 2016 har legemiddelmangelen her til lands doblet seg hvert år.

Under koronapandemien fryktet man at det skulle bli ekstra ille. Men så langt i år har det flatet ut. Det har vært en nedgang i antall meldte mangler fra 2020 til 2021.

– Akkurat per i dag har vi fått meldt inn 751 tilfeller av legemiddelmangler i Norge. På samme tidspunkt i fjor var det meldt 1001, sier medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen

Madsen påpeker at det er for tidlig å spå om nedgangen vil holde seg ut året.

Årsakene til legemiddelmangel er kompliserte. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) leverte i 2018 en rapport der det kom frem at forsyningen av legemidler til Norge er sårbar fordi man er helt avhengig av import.

Produsentene av virkestoff er konsentrert til noen få land i Asia. Det er derfor mange hendelser utenfor våre grenser som kan føre til at forsyningen stopper opp.

DBS har estimert at hvis vi over en periode på 3 uker ikke får importert insulin og antibiotika, så vil 2500 pasienter i Norge dø.

Den vanligste årsaken til at det mangler medisin på apotekene er produksjonsproblemer.

– Det kan være mangel på råstoffer, økt etterspørsel, tekniske feil, også hacking har vi sett eksempler på, sier Steinar Madsen.

Utreder mulighet for medisinproduksjon i Norge

Jane Elin Brattland har forståelse for at det er mange faktorer som ligger bak medisinmangel i landet. Likevel lurer hun på hvorfor ikke mer blir gjort for å sikre pasientsikkerheten.

– Når det skjer igjen og igjen og det bare virker som et tidsspørsmål før det skjer enda en gang, så lurer man jo på hvorfor det ikke blir gjort noe med mekanismene som fører til at det skjer?

I mai 2019 stemte opposisjonspartiene Senterpartiet, Ap og SV for flere konkrete tiltak for å redusere sårbarheten til legemiddelberedskapen i Norge.

Forslaget ble nedstemt av regjeringspartiene som avventet en rapport fra Helsedirektoratet om samme problematikk.

Legemiddelverket har i ettertid fått i oppdrag å vurdere muligheten for å produsere flere legemidler i Norge. Det er også blitt satt av midler til økt beredskapslager.

– Allerede i 2019 ble det tatt et initiativ for å bygge opp større legemiddellager i Norge. Det holder vi på med nå. Det skal bygges opp lager på opptil seks måneder for de mest kritiske legemidlene, opplyser Steinar Madsen.

Legemiddelindustrien (LMI) mener at tilrettelegging for mer nasjonal produksjon også vil være et godt tiltak.

– Selvfølgelig innenfor de grensene som ligger. Vi kan ikke produsere oss ut av alle mangelsituasjoner. Vi kan heller ikke lagre oss ut av alle mangelsituasjoner. Men vi kan redusere noe av konsekvensene gjennom både litt sikkerhetslager og økt grad av nasjonal produksjon, sier seniorrådgiver Erling Ulltveit i LMI.

Tilbys alternativ

I de aller fleste tilfeller når det oppstår medisinmangel i Norge, vil pasientene få et tilbud om en erstatningsmedisin. Også Brattland har fått dette.

Men pasienter med lavt stoffskifte er spesielt sensitiv for små endringer i doseringer. Å bytte merke kan derfor i verste fall føre til at hun må ta nye blodprøver for å justere dosen.

Brattland frykter derfor at hun kan gå på en ny smell ved medisinbytte.

– Det er bare et eksperiment jeg egentlig verken har særlig lyst eller overskudd til å starte på, siden jeg av erfaring vet en del om hva kostnaden kan bli, skriver hun i Facebook-teksten.