Hopp til innhold

Medisinmangelen flatet ut for første gang på mange år

Siden 2016 har legemiddelmangelen doblet seg hvert år. Med korona fryktet man det skulle bli skikkelig ille i 2020.

Medisinmangel-ingressbilde

MEDISINMANGEL: Økte også i 2020, men med mye mindre enn fryktet.

– I år ser vi at økningen i antall meldinger har avtatt veldig. Det er gledelig, sier Steinar Madsen i Statens legemiddelverk.

Så langt i år er det 1290 meldte mangler, mot 1118 på samme tidspunkt i fjor. Det er altså en økning, men den er veldig mye lavere enn det man var redd for.

– Vi var engstelig for stor mangel da vi så at det gikk mot en pandemi. Men det viser seg at industrien er robust, sier Madsen.

Steinar Madsen

LETTET: Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk.

Foto: Legemiddelverket

Store konsekvenser

Allikevel er medisinmangel et globalt problem, som har økt kraftig år for år. I 2008 ble det registrert bare 34 tilfeller i Norge.

– Det har vært større fokus på mangelen i hele bransjen, sier Madsen.

Konsekvensen av medisinmangel er blant annet at folk ikke får livsviktige medisiner. Sykehus står i fare for å måtte avlyse operasjoner.

– Pandemien har gitt oss viktig erfaring om hvordan vi kan styre bruken av legemidler når vi må. Dermed kan vi sikre tilgangen til legemidler i slike tilfeller, sier han.

Det er få pasienter som opplever at legemiddelmangel gjør at de må over på en helt annen behandling.

– Per nå er det 18 pasienter det gjelder, informerer Madsen.

Blitt prioritert

Helseminister Bent Høie (H) fikk spørsmål om dette på Stortinget i høst. Og hvilke konsekvenser korona vil få på tilgangen på legemidler fremover.

– Tiltak for å sikre legemiddeltilgangen til Norge har vært en prioritet for regjeringen under hele pandemien. Det er innført tiltak for å sikre at nødvendige legemidler forblir i Norge og fordeles så rettferdig som mulig, svarte Høie.

Han sa også at regjeringen jobber tett med de andre nordiske landene og med EU for å trygge tilgangen.

– Ikke godt nok forberedt

Legemiddelberedskap har fått økt betydning etter korona. Særlig i mars, april og mai var det en tydelig økning i mangler.

– Det synes klart at Norge ikke var tilstrekkelig forberedt på en pandemi, sier Karita Bekkemellem i Legemiddelindustriforeningen.

Karita Bekkemellem

Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustriforeningen mener pandemien har satt søkelys på hvor sårbare vi er.

Foto: Anne Elisabeth Næss / Anne Elisabeth Næss

Korona står for omtrent 10 prosent av rapporterte mangler. Det skyldes hovedsakelig stor økning i legemidler som normalt ikke har spesielt høy omsetning.

– Koronapandemien satt søkelys på legemiddelberedskap. Særlig i starten av pandemien ble det virkelig åpenbart hvor sårbare man er. Da hamstret «hele verden» de samme produktene, sier Bekkemellem.

Hun peker på at internasjonalt samarbeid, sikring av forsyningslinjer og nasjonal produksjon kan forbedre norsk forsyningssikkerhet.