Hopp til innhold

Matmangel rammer lundebarna også i år

Røst kan miste 400 000 Lundefugler. På grunn av matmangel ser det dårlig ut for Lunde-ungene på Røst. Dette kan bli det ellevte året på rad uten et levedyktig kull.

Lundeunge

Matmangel gjør at denne Lunde-ungen ikke vokser så raskt som den burde. Det lover ikke godt for fremtiden.

Foto: Tycho Anker-Nilsen

– Jeg skulle ønske jeg kunne sagt at dette blir et bra år, men enn så lenge ser det ikke sånn ut, sier Tycho Anker-Nilssen, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Ytterst i Lofoten ligger Røst, den lille øykommunen har en av verdens største og viktigste bestander av lundefugl. Nå er lunden oppført på nasjonal rødliste for truede arter, og særlig bestanden på Røst synker dramatisk hvert år.

For ellevte år på rad ser det ikke ut til at ungene kommer til å overleve sommeren.

Tycho Anker-Nilssen, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning

Tycho Anker-Nilssen er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Han er på Røst-øyene ytterst i Lofoten og holder oppsyn med kolonien av lundefugl som hvert år hekker der ute.

Foto: Håvard Eggen

Denne kolonien har i mange år gått kraftig tilbake. På det meste talte antall fuglepar rundt halvannen million. Det var i 1979, og nå, snart 40 år etter, er det bare én femtedel igjen.

I fjor var det bare omtrent seks prosent av ungene som forlot kolonien, men de var så svake at Anker-Nilssen tviler på at de har overlevd til i år.

– Og hvis det fortsetter slik som dette, vil bestanden bli redusert til bare en tredjedel av det vi har i dag innen år 2030. Da vil det være bare hundre tusen fuglepar igjen på Røst-øyene, av en bestand som en gang var på rundt halvannen million, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildet

Lundefugler

Fuglens karakteristisk nebb har kanskje gjort den mest kjent under navnet «sjøpapegøye»

Foto: Tycho Anker-Nilssen

Forlater ungene i reiret

Anker-Nilssen forteller at ungene spiser hyse-yngel på grunn av at foreldrene ikke får tak i sild. Og siden hysa ikke går i store stimer, sliter de voksne fuglene med å skaffe nok mat.

– Lunden får bare én unge i året, og er lite risikovillig. Hvis det er dårlig med mat, slik at foreldrene risikerer å ikke klare seg selv, forlater de ellers levedyktige unger i reiret for å sikre at de kan heller kan prøve igjen året etter, sier han.

Røst har antakeligvis hatt den største tilbakegangen, men Anker-Nilssen forteller om tilbakegang langs hele norskekysten, fra Runde utenfor Ålesund og helt opp til Hjelmsøya utenfor Nordkapp.

– Unntaket er noen mindre kolonier i Vesterålen og i Øst-Finnmark har bedre tilgang på flere typer mat, og har klart seg forholdsvis bra, sier Anker-Nilssen.

Risikerer «eldrebølge» blant lundefuglene

Lundefuglen kan leve forholdsvis lenge. Den eldste Anker-Nilssen kjenner til var 42 år, men det tilhører sjeldenhetene, og han forteller at mellom 15- og 20 år er vanligere. Lundene som er på Røst nå er minst elleve år gamle.

Kan den høye alderen på fuglene få nedgangen til å gå raskere?

– Det er i all fall grunn til å frykte det, men det er vanskelig å si. Får vi ti dårlige år fremover er det ikke godt å si. Vi må rett og slett bare krysse fingrene.