I Norges Småkvalfangerlag anser de nå årets hvalfangst som over, og tallene viser at det ble fanget 429 vågehval i 2019.
Det er langt færre enn det den nasjonale kvota på 1278 hval tillater.
– Det er virkelig dårlig i år. Det er vi misfornøyd med, sier Truls Soløy, leder i Norges Småkvalfangerlag.
Til sammenligning ble det fanget 454 hval i 2018 og 436 i 2017.
Ifølge en rapport fra Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) ble det fanget 660 hvaler i 2015, og 736 i toppåret 2014.
Velger bort hvalfangst
Årsaken til de lave fangsttallene er blant annet at det ikke er nok penger å hente i hvalnæringen, forteller Soløy.
Lav etterspørsel drar ned prisen på hvalkjøtt, og gjør at fangerne velger bort hvalfangst fremfor annen fangst de tjener godt på.
– Lite konkurranse om kjøttet gjør det vanskelig å selge, og mange båter har måttet slutte med fangsten midt i sesongen fordi de ikke får solgt noe, sier Soløy.
Han stusser over at det er så få som kjøper hvalkjøtt, og trekker fram at hvalkjøtt er noe av det sunneste kjøttet som finnes.
Hvalfangst i Vestfjorden, et havområde mellom Lofoten og Salten i Nordland.
Foto: Kari Skeie / NRKSamtidig er det også få kjøpere, og flere av disse driver med egenproduksjon.
Så det er mange sammensatte problemstillinger som gjør at det nå er såpass dårlig, legger lederen til.
Kan gå utover alt som lever i havet
Men det finnes løsninger. Det må det jo, sier Soløy forsikrende.
– Vi skal opp på topp igjen, sier Truls Soløy i Norges Småkvalfangerlag, om årets hvalfangst.
Foto: Therese Bergersen / NRK– Vi kan jo ikke gi oss med det her. En løsning er markedsføring, den er jo helt fraværende når det gjelder hval. Så det er noe vi jobber med, men det går treigt.
I næringa jobber de nå intenst med å få hvalfangsten opp på det nivået det hører hjemme. Altså mye høyere enn der den er i dag.
Men er det en bærekraftig næring?
– Ja, i aller høyeste grad. Hvalbestanden vokser, og hvis ikke det fanges hval kan det bli et problem for alt liv i havet, sier Soløy.