Får «sterkt iskaldt» lys inn i stua – Rema tar grep

NRK har gjennom vinteren satt søkelyset på fenomenet lysforurensning gjennom en rekke artikler. Både i by, til fjells og til vanns merker folk at det blir stadig lysere.

Til og med i Arktis merker forskerne utfordringer knyttet til bruk av kunstig lys.

Selv om det nå går mot vår, får NRK fremdeles tips fra folk som har opplevelser knyttet til uønsket belysning i bygd og by.

Én av dem som merker utviklingen og som har tatt kontakt, er Fride Thorsdatter Vaagland (25), som studerer i Trondheim.

Hun peker på én av gjengangerne i henvendelsene som NRK har fått – nemlig belysning fra reklame- og butikkskilt.

Rema 1000 ordner opp i lys fra butikkskilt

Hun er nærmeste nabo til en boligblokk med næringslokaler i første etasje. Der henger et Rema-skilt, som det normalt gjør på butikklokaler, forteller hun i e-posten.

Butikken, som er ganske ny, har lenge glødet «Rema 1000» med åpningstidene mot stua i sterkt, iskaldt lys og store bokstaver, forteller Fride.

Hun har undret på hvorfor det ikke har blitt dempet ved mørkets frembrudd.

PR- og kommunikasjonssjef Calle Hägg i Rema forteller til NRK at de monterer skilt eller godkjent søknad fra lokale myndigheter.

– For denne butikken mottok vi klage på skiltlyset samme dag som vi bestilte inn dimmer til lyset. Denne uka har den kommet på plass, og vi har nå invitert klageren til en befaring for å sammen teste ut lysstyrken med dimmer.

– I tillegg kommer vi til å slå av lyset ti minutter etter stenging fremover, så vi håper og tror det blir en god løsning for begge parter. Det er utrolig viktig for oss å ha godt forhold til naboene våre, så vi strekker oss ofte langt for å løse slike saker på en god måte – som i dette tilfellet, opplyser Hägg.

Får grønt lys inn i stua si

Studenten er skjønt ikke alene om å merke effektene av lys fra skilt.

I Oslo skriver Terje Torma i en e-post om opplevelsene han har på Torshov.

– Julen 2018 skrudde Ringnes bryggerier på sitt veldig grønne utelys. Det er noe moderert siden, men plagsomt er det.

Lyset slås av i 22-tiden, men før den tid får leiligheten et grønt preg når det er mørkt ute.

– Min leilighet er hvitmalt, alt får nå et grønt skjær på kveldstid. Skinnende flater, som brosjyren på bordet på bildet eller taket av nabobygget, reflekterer grønt veldig sterkt. Det er uvant og man tar seg i å se mot nye reflekterende lyskilder i sin egen leilighet.

Har fulgt opp saken med e-post til styret, og stiller spørsmål ved hvorfor man kan sette opp slike skilt uten videre.

– Jeg vil anta at de tonet det noe ned etter klager. Men det kunne gjerne vært nedjustert mer eller slått av for min del.

Kommunikasjonssjefen for Ringnes, Nicolay Bruusgaard, skriver i en e-post at de bare er leietakere av bygget og viser til gårdeier som er selskapet Eiendomsspar.

Direktør Rune Richardsen skriver til NRK at lyset på pipen i Thorvald Meyersgate 2 ikke er en ny sak.

– Vi er litt usikre på når det ble montert lys i den tradisjonsrike logoen opprinnelig, men Ringnes har hatt bryggeridrift i Thorvald Meyersgate side 1877. Vi hadde en renovasjon av pipen sist i 2018 og da ble originale lysrør bytte ut med LED.

– Vi var den gang påpasselige med at lysstyrken ikke skulle overstige den opprinnelige lysstyrken. Vi monterte også tidsstyring på logoen så lyset skrus på kl. 07.55 på morgenen og det skrus av kl. 21.53 på kvelden.

De presiserer at de tar lysforurensning på alvor.

– Vi skal se nærmere på denne saken og undersøke om det er eventuelle tiltak vi kan iverksette. I sakens anledning må det også nevnes at vi har fått ros fra andre beboere som synes det har vært fint med lys i pipen igjen.

Hamar: Merker stor forskjell når han drar på hytta

I Hamar, en litt stor småby, forteller Øyvind Åge Berg om gatelys som står rett utenfor stua og soveromsvinduet.

– Vi bor rett ved en fredet gangvei, en kongevei som går fra Oslo til Trondheim. Hver ettermiddag går gatelyset på, et hvitt gatelys av den gamle typen.

– Dette lyset står på hele natten, og gjør det vanskelig å skjerme bort. Selv om vi blender ned med rullegardin om natta, må vi ha luft og da er det alltid litt lys som slipper inn i soverommet.

De har akkurat bygd seg hytte i Stor-Elvdal, rundt to timers kjøring i retning Østerdalen mot Rondane. Det er et eldre hyttefelt, og de har ikke innlagt vann eller strøm.

Her ser de stjernehimmelen om kvelden. Men Berg har også merket noe annet:

– Når vi er på hytta, så kjenner vi hvordan søvnen kan være når man blir naturlig trøtt i 22-tiden. Man følger lyset på en helt annen måte, og våkner tidligere med sola.

Påvirker dyr og mennesker

Observasjonen til Berg knytta til søvn har absolutt noe for seg.

Det forteller Knut Inge Fostervold, førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

– Vi ser at helseproblemer knyttet til søvn og søvnproblemer er i ferd med å bli et ganske stort helseproblem i i-land. Folk sover mindre og dårligere enn før. At det har en sammenheng med at vi omgir oss med stadig mer lys, det stemmer nok.

Vår interne klokke er koblet opp mot stoffet melatonin som vi produserer naturlig i kroppen. Lys er på sett og vis «av og på»-bryteren for dette hormonet.

Når vi blir sliten og trøtt på kvelden, så øker produksjonen av melatonin. Med søvn faller produksjonen, og stopper helt opp idet vi åpner øynene på morgenen.

– Når vi får mer lys rundt oss så får vi en forsinket melatoninutskilling. Vår interne klokke blir forstyrret, og vi skyver på døgnet, forklarer han.

Det er spesielt blått lys som er problematisk. Det som kommer fra skjermer spesielt.

– Dagslys har mest lys i blåspekteret. Så går det mer mot det røde utover kvelden. Det er den rytmen vi er tilpasset.

– Det er også derfor mange nordlendinger sliter med søvn om sommeren, når det er lyst hele døgnet. Personlig synes jeg det mest triste er at vi mister stjernehimmelen og nordlyset, sier Fostervold, som selv er oppvokst på Melbu i Vesterålen.

En rapport viste i 2015 hvordan kunstig lys er skadelig og forstyrrende for dyrelivet.

Laget en «guide» til kommunene

Det positive er at det er økende bevissthet rundt problemstillinger knyttet til lysforurensning. Det forteller astronom Vegard Lundby Rekaa.

Han leder et nytt initiativ bestående av lysdesignere, biologer, fysikere og jurister.

Gruppa de har stiftet heter «Bevar mørket», og det de har til felles er at de ønsker å begrense bruk av lys.

– Vi merker at flere er interessert i kunnskap. Både politikere i kommunestyrer, hytteeiere og folk fra ulike bransjer tar kontakt og har spørsmål.

I fjor fikk de laget en veileder som skal hjelpe kommunene. Neste uke skal de møte for å diskutere tilnærminger til «nasjonal regulering».

For eksempel kan man se for seg å få inn et avsnitt om lysforurensning i standarder knyttet til nye byggprosjekter.

– De som jobber med disse standardene har allerede uttrykt interesse.

Begynner å skje ting i Norge

Også jurist Erling Fjeldaas opplever en gryende vekkelse her i Norge, der flere ønsker å forstå og også gjøre noe med problemstillingen.

– For to år siden var det nesten ingen som visste hva dette var. I dag vet de fleste jeg snakker med hva lysforurensning er.

Han arbeider også med lysforurensning gjennom sin stilling i Klima- og miljøseksjonen i Statens vegvesen og de har blant annet skrevet en tiltaksbeskrivelse.

Altså en liste med gode råd, som ligger på tiltak.no. Her kan man blant annet lese om at dette internasjonalt reguleres i vesentlig større grad enn i Norge.

Frankrike har den mest omfattende loven, som regulerer både tidspunkt, vinkel, styrke, temperatur og flere andre forhold.

– Men også i Norge begynner det å skje ting. Stavanger, for eksempel, vil lage et eget stjernereservat og bli en nasjonal foregangsby mot lysforurensning. Det er vel det mest ambisiøse jeg har sett så langt, sier Fjeldaas.

– Hvem har ansvaret for å regulere belysning i det offentlige rom – er det kommunene eller de private som eier butikker, næringsbygg og så videre?

– Begge deler. Kommunene kan ta grep om hva slags lys det er lov å gjøre i områder. Mens de private må ta hensyn til naboer og samarbeide om estetikk, sier han.

Regjeringen: Jobber med saken

Statssekretær Heidi Karin Nakken ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet sier at god utendørsbelysning har en stor og positiv samfunnsmessig betydning.

– Samtidig ser vi at overdreven lysbruk kan være til sjenanse og skade for mennesker og natur. Utfordringen gjelder ikke bare byer og tettsteder, men også i mange hytteområder ser vi mange av de samme utfordringene. Det er derfor viktig at vi har god kunnskap om riktig belysning og en bevisst holdning til hvilke områder og elementer som ikke skal belyses.

I 2012 ble det utgitt en veileder for å vekke interesse for bruk av utendørsbelysning i utviklingen av norske byer og tettsteder. Store deler av innholdet er fortsatt relevant.

– En komplett oppdatering av veilederen er ikke aktuelt nå, men vi tar imidlertid sikte på å oppdatere deler av den, med særlig vekt på spørsmålet om lysteknologi og lysforurensning.

– Vi ser en økende oppmerksomhet i flere kommuner om utfordringene som overdreven og uriktig lysbruk fører med seg, men vi har ingen samlet oversikt over hvordan dette følges opp gjennom planer og tiltak.

Lysbruk og lysforurensing er også et aktuelt tema i hytteområder, og regjeringen vil derfor omtale dette i reviderte veileder om planlegging av fritidsbebyggelse som kommer i år.