Mye av forskninga i Arktis kan være feil på grunn av lysforurensning

Bruk av kunstig lys i mørketida kan ha påvirket forskningsresultater.

Bilde tatt i Kongsfjorden utenfor Ny-Ålesund januar 2010.

Bilde tatt i Kongsfjorden utenfor Ny-Ålesund januar 2010.

Foto: Geir Johnsen / NTNU

De siste ti årene har forskere sett nærmere på hvordan fisk og andre marine dyr oppfører seg når det er helt mørkt i Arktis, om vinteren.

Det forskerne har sett, er at blant annet at bevegelsene til plankton og fisk er en lysstyrt prosess som også fortsetter gjennom mørketida.

Faktisk er mange arktiske organismer ekstremt lysfølsomme.

– De er reagerer på selv små endringer i lys, sier Jørgen Berge.

Han er professor ved UiT Norges arktiske universitet og har ledet en internasjonal forskningsgruppe som også inkluderer forskere fra Storbritannia, Canada og USA.

– Dyrene vil ikke kunne skille mellom naturlige endringer i lys, og kunstige. Vi har derfor undersøkt om lyset kan påvirke forskningsresultatene våre.

Studien ble først omtalt i Gemini.

Alle tatt i Kongsfjorden utenfor Ny-Ålesund januar 2010.

Forskerne har studert hvordan kunstig lys påvirker dyrelivet.

Foto: Geir Johnsen / NTNU

Overrasket

Å drive forskning når det er mørkt fordrer gjerne at man bruker kunstig lys for å kunne observere og se. Belysning er viktig av hensyn til sikkerhet for forskerne.

Men hvis livet man studerer påvirkes av dette lyset, vil jo det kunne utgjøre en feilkilde i forskningsresultatene.

Det var dette Berge og forskningskollegene ønsket å se nærmere på. For noen år siden begynte de derfor å gjøre noen felteksperimenter.

Det er disse funnene som er blitt publisert i Communications Biology.

– Det er de første storskala feltstudiene hvor vi har forsøkt å dokumentere og kvantifisere effektene lys kan ha på organismene vi ønsker å studere, sier han.

Berge beskriver funnene slik:

– Vi fant noen responser som var helt overveldende.

Forskningsskipet Helmer Hanssen med normal belysning ved kai i Ny-Ålesund.

Forskningsskipet Helmer Hanssen med normal belysning ved kai i Ny-Ålesund.

Foto: Geir Johnsen / NTNU

Påvirket ned til 200 meter

Professoren forteller at de begynte i det nordlige Barentshavet. Der fant de seg et område med dybde på cirka 200 meter.

– Vi mente det var et greit sted å begynne.

Da de skrudde lysene av og på så de umiddelbare effekter på fisk og dyreplankton.

•	Bilde av Geir Johnsen (Prof ved sentret for Autonom Marine Operasjoner og Systemer ved Inst for biologi, NTNU og Prof II ved Universitetssentret på Svalbard (UNIS).

Geir Johnsen, professor ved Institutt for biologi, NTNU og Universitetssentret på Svalbard (UNIS).

Foto: Privat

– Vi trodde aldri i verden vi kunne se noe slags respons ned til bunnen på 200 meter. Men det var nettopp det vi gjorde.

Geir Johnsen, professor i marin biologi ved NTNU, sier til NRK at de egentlig ikke har tenkt på lysforurensning som en potensiell problemstilling i starten.

De oppdaget ved en tilfeldighet effektene.

– Vi satte på lys i stummende mørke, og ble overrasket over effektene. Noen dyr tiltrekkes av lyset, mens andre rømmer bort.

– Lys kan forandre artsfordelinga. Noen svært giftige maneter, «box jellies», tiltrekkes av kunstig lys langs badestrender om natta, det har vi sett på Hawaii. Dette er et nytt problem for turistindustrien der. Mens dypvannsfisk i Arktis i polarnatten kan finnes helt oppe i overflaten. Dette er lysstyrt, sier Johnsen.

Atlantisk torsk blir nå oftere sett ved Svalbard. Bildet er tatt i januar i polarnattsmørket på Svalbard.

Atlantisk torsk blir nå oftere sett ved Svalbard. Bildet er tatt i januar i polarnattsmørket på Svalbard.

Foto: Geir Johnsen NTNU/UNIS

Innvirke på dataene?

Spørsmålet er hva dette betyr for tidligere forskning i Arktis.

Berge mener man nå må tilbake og se nærmere på de dataene man har.

– Nå vet vi at det kunstige lyset har enorm påvirkning på det miljøet vi ønsker å studere, sier han.

– Vi må se på hva slags konklusjoner vi har gjort, og hvordan vi har tolket våre observasjoner tidligere.

– Hvor stor er risikoen for at mye av den forskninga som er gjort tidligere inneholder feil?

– Jeg tror den er veldig stor. Vi har gjort målinger og sett at i en radius på 500–600 meter rundt båten og ned til 200 meter, så påvirkes organismer av lyset. Det kan ha veldig stor betydning.

Jørgen Berge ved UiT.

Jørgen Berge har ledet studien. De har også fått midler fra Forskningsrådet til et stort prosjekt hvor de i de neste fem årene skal studere og kvantifisere effekten av lysforurensning på både organismer og forskernes egne målinger, skriver Gemini.

Foto: UiT

Det er kanskje spesielt studier som er basert på fysiske prøver og innsamling av organismer som kan ha en betydelig grad av feilkilder i seg, sier Berge.

Mens Johnsen peker på at estimatene som bestandsmål bygger på, kan bli feil.

– Det interessant for Arktis, men også globalt. Når det er nattetid vil vi få feilmålinger på det vi ønsker et godt bestandsestimat på.

Han peker på den større problemstillingen med lysforurensning generelt:

– Menneskeheten øker mengden kunstig lys med 7 prosent hvert år. Det er en drastisk økning som påvirker naturen og dyrelivet rundt oss.

Kan bli lysere i Arktis

Berge er tydelig på at studien kan ha potensielt store implikasjoner.

Sjøagurk. Dette bildet er også tatt i polarnatten i Kongsfjorden på Svalbard. Denne arten er også en viktig morildorganisme som gløder i mørket.

Sjøagurk. Dette bildet er også tatt i polarnatten i Kongsfjorden på Svalbard. Denne arten er også en viktig morildorganisme som gløder i mørket.

Foto: Geir Johnsen NTNU/UNIS

Ser man litt objektivt på det, så har dyrelivet vært gjennom ganske store miljøforandringer tidligere. Klimaet har variert gjennom millioner av år.

– Men kunstig lys og plast, det er de to forurensningskildene som garantert aldri har vært til stede tidligere. Dette er to helt nye kilder til forurensing som organismer og arter aldri har vært utsatt for.

– Jeg tenker bare på når det blir mer lys i Arktis. Mer skipstrafikk og eventuelle faste installasjoner i havet med lys. Det er foruroligende.

– Hvordan bør man gjøre forskninga fremover?

– Det er soleklart at bruk av ubemannede farkoster blir viktigere. Undervannsroboter som kan gjøre målinger uten kunstig lys.

undefined

Blendes av alt lyset: – Som å komme inn over Manhattan

Vi belyser som aldri før. Det kan skape forvirring til sjøs. Redningsarbeider frykter lysforurensning kan skape forsinkelser og farlige situasjoner.

undefined

– Fjellheimen ser ut som et tivoli

Lysforurensning er ikke bare et byfenomen. Også i fjellet forsvinner stjernehimmelen. Flere ber nå politikerne komme på banen.

undefined

Her tar de tilbake natta: – Norge kan lære av oss

Aarhus har lenge hatt fokus på å ta tilbake natta. Slik har de jobbet for å få det til.

undefined

Her står Danielle (20) i lys som kan bidra til et alvorlig miljøproblem

Har du merket at lyset har blitt hvitere? Tanken er god: redd miljøet. Men medaljen kommer også med en bakside.

undefined

Astrofysiker: – Vi er i ferd med å miste natten for godt

Lysforurensning frarøver oss stjernene. Og nattesøvnen.

 

undefined

Eksperter går sammen for å stanse lysforurensning

– Vi må ta grep før det er for sent, sier astronom. Regjeringen svarer at problemet er større enn man har trodd, og skal se på saken.

undefined

Advarer mot hagetrend: – Kan se uskyldig ut

Opplyste trær, busker og husvegger ser lekkert ut på sene høstkvelder. Men det er ikke nødvendigvis et gode.