Mye av forskninga i Arktis kan være feil på grunn av lysforurensning

De siste ti årene har forskere sett nærmere på hvordan fisk og andre marine dyr oppfører seg når det er helt mørkt i Arktis, om vinteren.

Det forskerne har sett, er at blant annet at bevegelsene til plankton og fisk er en lysstyrt prosess som også fortsetter gjennom mørketida.

Faktisk er mange arktiske organismer ekstremt lysfølsomme.

– De er reagerer på selv små endringer i lys, sier Jørgen Berge.

Han er professor ved UiT Norges arktiske universitet og har ledet en internasjonal forskningsgruppe som også inkluderer forskere fra Storbritannia, Canada og USA.

– Dyrene vil ikke kunne skille mellom naturlige endringer i lys, og kunstige. Vi har derfor undersøkt om lyset kan påvirke forskningsresultatene våre.

Studien ble først omtalt i Gemini.

Overrasket

Å drive forskning når det er mørkt fordrer gjerne at man bruker kunstig lys for å kunne observere og se. Belysning er viktig av hensyn til sikkerhet for forskerne.

Men hvis livet man studerer påvirkes av dette lyset, vil jo det kunne utgjøre en feilkilde i forskningsresultatene.

Det var dette Berge og forskningskollegene ønsket å se nærmere på. For noen år siden begynte de derfor å gjøre noen felteksperimenter.

Det er disse funnene som er blitt publisert i Communications Biology.

– Det er de første storskala feltstudiene hvor vi har forsøkt å dokumentere og kvantifisere effektene lys kan ha på organismene vi ønsker å studere, sier han.

Berge beskriver funnene slik:

– Vi fant noen responser som var helt overveldende.

Påvirket ned til 200 meter

Professoren forteller at de begynte i det nordlige Barentshavet. Der fant de seg et område med dybde på cirka 200 meter.

– Vi mente det var et greit sted å begynne.

Da de skrudde lysene av og på så de umiddelbare effekter på fisk og dyreplankton.

– Vi trodde aldri i verden vi kunne se noe slags respons ned til bunnen på 200 meter. Men det var nettopp det vi gjorde.

Geir Johnsen, professor i marin biologi ved NTNU, sier til NRK at de egentlig ikke har tenkt på lysforurensning som en potensiell problemstilling i starten.

De oppdaget ved en tilfeldighet effektene.

– Vi satte på lys i stummende mørke, og ble overrasket over effektene. Noen dyr tiltrekkes av lyset, mens andre rømmer bort.

– Lys kan forandre artsfordelinga. Noen svært giftige maneter, «box jellies», tiltrekkes av kunstig lys langs badestrender om natta, det har vi sett på Hawaii. Dette er et nytt problem for turistindustrien der. Mens dypvannsfisk i Arktis i polarnatten kan finnes helt oppe i overflaten. Dette er lysstyrt, sier Johnsen.

Innvirke på dataene?

Spørsmålet er hva dette betyr for tidligere forskning i Arktis.

Berge mener man nå må tilbake og se nærmere på de dataene man har.

– Nå vet vi at det kunstige lyset har enorm påvirkning på det miljøet vi ønsker å studere, sier han.

– Vi må se på hva slags konklusjoner vi har gjort, og hvordan vi har tolket våre observasjoner tidligere.

– Hvor stor er risikoen for at mye av den forskninga som er gjort tidligere inneholder feil?

– Jeg tror den er veldig stor. Vi har gjort målinger og sett at i en radius på 500–600 meter rundt båten og ned til 200 meter, så påvirkes organismer av lyset. Det kan ha veldig stor betydning.

Det er kanskje spesielt studier som er basert på fysiske prøver og innsamling av organismer som kan ha en betydelig grad av feilkilder i seg, sier Berge.

Mens Johnsen peker på at estimatene som bestandsmål bygger på, kan bli feil.

– Det interessant for Arktis, men også globalt. Når det er nattetid vil vi få feilmålinger på det vi ønsker et godt bestandsestimat på.

Han peker på den større problemstillingen med lysforurensning generelt:

– Menneskeheten øker mengden kunstig lys med 7 prosent hvert år. Det er en drastisk økning som påvirker naturen og dyrelivet rundt oss.

Kan bli lysere i Arktis

Berge er tydelig på at studien kan ha potensielt store implikasjoner.

Ser man litt objektivt på det, så har dyrelivet vært gjennom ganske store miljøforandringer tidligere. Klimaet har variert gjennom millioner av år.

– Men kunstig lys og plast, det er de to forurensningskildene som garantert aldri har vært til stede tidligere. Dette er to helt nye kilder til forurensing som organismer og arter aldri har vært utsatt for.

– Jeg tenker bare på når det blir mer lys i Arktis. Mer skipstrafikk og eventuelle faste installasjoner i havet med lys. Det er foruroligende.

– Hvordan bør man gjøre forskninga fremover?

– Det er soleklart at bruk av ubemannede farkoster blir viktigere. Undervannsroboter som kan gjøre målinger uten kunstig lys.