Hopp til innhold

Led grusom skjebne i sabotasjeaksjon: Nå blir krigsdramaet TV-dokumentar

Natt til 21. september 1942 utfører 12 kommandosoldater en sabotasjeaksjon som effektivt stanser all aluminiumproduksjon i Glomfjord. 75 år etter blir «Operasjon Muskedunder» film.

Ronny Bratli og Rune Gjeldnes under forberedelsene til Operasjon Muskedunder

SKAL GJENSKAPE KRIGSDRAMA: Rune Gjeldnes (t.h.) er marinejeger og «profesjonell ekspedisjonsmann» og Ronny Bratli har over 20 års erfaring fra Forsvaret og blant annet tjeneste fra Forsvarets Spesialkommando. De har tidligere gått i fotsporene til krigshelten Jan Baalsrud. Nå er de klare for nye eventyr i Glomfjord.

Foto: Tom Edvindsen / NRK

Både sabotasjeaksjonen og den dramatiske fluktoperasjonen skal gjenskapes gjennom spesialsoldatene Ronny Bratli og Rune Gjeldnes, som begge var med i krigsdokumentaren «I Jan Baalsruds fotspor», som ble sendt på NRK i 2014.

– Vi skal gå ruta fra Bjærangsfjorden til Sverige så identisk som mulig, med samme oppakning og utrustning som de 12 britiske, kanadiske og norske spesialsoldatene i 1942. Det skal bli spennende å kjenne på den opplevelsen, sier Ronny Bratli til NRK.

Det var under innspillingen av Baalsrud-serien at dokumentarfilmskaper Tom Edvindsen – selv fra Meløy – fikk ideen om å lage dokumentar om sabotasjeaksjonen i hjemkommunen.

– Timingen perfekt

Fra innspillingen av dokumentarserien I Baalsruds fotspor

FRA INNSPILLINGEN AV «I Jan Baalsruds fotspor»: Spesialsoldatene Ronny Bratli og Rune Gjeldnes gjenopplevde i 2014 flukten som Jan Baalsrud mirakuløst overlevde vinteren 1943. Her sammen med filmskaper Tom Edvindsen.

Foto: NRK

– «Operasjon Muskedunder» er vel det mest dramatiske som har skjedd i Meløy. Timingen er også perfekt – i år er det 75 år siden operasjonen, sier Edvindsen, som til daglig jobber i NRK Rogaland.

Opptakene skal gjøres til høsten, men Edvindsen, Gjeldnes og Bratli er nå i Meløy for å planlegge og gjøre seg kjent.

Ronny Bratli og Rune Gjeldnes, Operasjon Muskedunder

FARLIG FLUKT: Den 25 mil lange flukten fra Glomfjord til Sverige tok en måned for soldatene i 1942. Her er Ronny Bratli og Rune Gjeldnes rørgaten på Fykan kraftstasjon.

Foto: Tom Edvindsen / NRK

– Vi vil gjerne komme i kontakt med folk som har kjennskap til historien, sier Edvindsen, som skal i bruk både helikopter og droner for å få spektakulære bilder.

Nøyaktig hvordan eksplosjonen på kraftstasjonen skal gjenskapes, har han ennå ikke helt klart for seg.

– Men et skikkelig smell skal det bli, lover han.

Skulle sette tyskerne ut av spill

Ronny Bratli og Rune Gjeldnes, Operasjon Muskedunder i Glomfjord

En bauta over aksjonen ble avduket ved kraftstasjonen i 1995.

Foto: Tom Edvindsen / NRK

Tyskerne hadde bruk for aluminium i flyproduksjonen sin, og målet for «Operasjon Muskedunder» var å sprenge kraftverket i Glomfjord for dermed å ramme den viktige produksjonen på aluminiumsverket.

Svartisen

Den såkalte sabotørruta går gjennom et krevende landskap. Her fra Svartisen.

Foto: Tom Edvindsen / NRK

15. september 1942 blir ni briter, to nordmenn i tillegg til den kanadiske sjefen satt i land i Bjærangsfjorden fra den franske ubåten «Junon».

– For at filminnspillingen skal bli så realistisk som mulig stiller Forsvaret med ubåt, forteller filmskaper Tom Edvindsen.

Soldatene tar seg ubemerket inn på okkupert norsk land, og etter en strabasiøs tur over fjellet i ukjent terreng er de framme ved kraftstasjonen.

Kraftverket i Glomfjord før sabotasjeaksjonen

Kraftverket i Glomfjord før sabotasjeaksjonen i 1942.

Foto: Nordlandsmuseet

Ett lag plasserer sprenglegemer på rørgatene, mens det andre tar seg inn på området – til tross for strengt tysk vakthold. Etter at de har evakuert de norske arbeiderne, gjør de klar for sprengning av generatorene.

Like etter høres to drønn utover fjorden, når to av aggregatene sprenges inne i kraftstasjonen.

Led brutal skjebne

Operasjon muskedunder, aggregat sprengt

Sprengladningene ødela to av aggregatene og ett av vannrørene.

Foto: Nordlandsmuseet
Operasjon Muskedunder, kraftstasjonen i Glomfjord

Flommen som fulgte etter at rørgaten ble sprengt fylte stasjonen med jord og stein, og kraftproduksjonen ble effektivt stoppet.

Foto: Nordlandsmuseet
Operasjon muskedunder, kraftverket i Glomfjord

Slik så det ut inne på kraftstasjonen i Glomfjord etter aksjonen. Etter tre måneder var kraftproduksjonen i gang igjen.

Foto: Nordlandsmuseet

Av gruppen på tolv sabotører ble hele åtte tatt av tyskerne like etter aksjonen.
Bare fire av de tolv kommandosoldatene kom seg over fjellet til Sverige. Sju av de arresterte ble sendt til Tyskland, hvor de blir henrettet ved nakkeskudd 23. oktober 1942.

Kraftverket ble satt ut spill i tre måneder, og aluminiumsproduksjonen kom ikke i gang før Norsk Hydro overtok i 1947.

– Til tross for det tragiske utfallet for soldatene, var operasjonen en stor suksess. At man kunne bli drept var en kalkulert risiko for disse karene. Sabotasjeaksjonen forsinket det tyske krigsmaskineriet, og det var målet, sier Ronny Bratli.

– Fortjener større plass

Både Forsvaret og dokumentarfilmskaperen mener de «Operasjon Muskedunder» fortjener å bli løftet fram, og håper serien skal bidra til at historien blir mer kjent.

– Heller ikke i Forsvaret er «Operasjon Muskedunder» kjent. Men det disse soldatene gjorde var like dramatisk som det som skjedde under tungtvannsaksjonen på Rjukan. Aluminium hadde ikke samme betydning som tungtvann, men disse tok den samme risikoen og opererte under like stort press. Dette var en av de mest kompliserte operasjonene under andre verdenskrig.

Tomas Adam i Forsvarets Spesialkommando
Glomfjord kraftverk på Fykan

Under krigen var kraftverket var strategisk viktig ettersom det leverte strøm til Haugvik Smelteverk, som produserte aluminium Tyskland hadde bruk for til flyproduksjon.

Foto: Tom Edvindsen / NRK
Glomfjord kraftstasjon