– Utførte vellykket sabotasjeaksjon, men led grusom skjebne

Natt til 21. september 1942 tar 12 kommandosoldater seg inn og utfører en sabotasjeaksjon som effektivt stanser all aluminiumproduksjon i Glomfjord. – Det de gjorde var like dramatisk som det som skjedde på Rjukan.

Natt til 21. september 1942 tar 12 kommandosoldater seg inn og utfører en sabotasjeaksjon som effektivt stanser all aluminiumproduksjon i Glomfjord.

Arnfinn Myrvang og Dagfinn Kolberg i Meløy historielag forteller om den dramatiske septembernatta i 1942, da 12 kommandosoldater utfører en risikofylt sabotasjeaksjon i Glomfjord.

Et dykk i arkivet i forbindelse med serien om «Operasjon Muskedunder» som vises på NRK1 søndager klokken 21.55, eller når du vil på NRK TV.

Den lille troppen består av ni briter, to nordmenn i tillegg til sjefen, kanadieren kaptein Graeme Black. 15. september 1942 kommer de fra Orknøyene via Skottland og England hvor de er trent opp som kommandosoldater.

Målet for operasjonen, som har fått kodenavnet «Operasjon Muskedunder», er å sprenge kraftverket i Glomfjord og dermed ramme den viktige produksjonen på aluminiumsverket på Haugvik.

– Tyskerne hadde bruk for aluminium i flyproduksjonen sin. Dersom de allierte klarte å ta kraftstasjonen ville det få konsekvenser for tysk krigsindustri, forteller Anfinn Myrvang i Meløy historielag.

Fra den franske ubåten «Junon» blir troppen satt i land i Bjærangsfjorden i Meløy. Soldatene klarer å ta seg ubemerket inn på okkupert norsk land, komme seg over fjellet i ukjent terreng og ned til Glomfjord hvor kraftstasjonen ligger.

– De deler seg i to grupper. Ett lag plasserer sprenglegemer på rørgatene, mens det andre tar seg inn på området – til tross for strengt tysk vakthold.

Evakuerte de norske arbeiderne

Kraftverket i Glomfjord før sabotasjeaksjonen

Kraftverket i Glomfjord før sabotasjeaksjonen i 1942.

Foto: Nordlandsmuseet
Operasjon Muskedunder, kraftstasjonen i Glomfjord

Flommen som fulgte etter at rørgaten ble sprengt fylte stasjonen med jord og stein, og kraftproduksjonen ble effektivt stoppet.

Foto: Nordlandsmuseet
Operasjon muskedunder, aggregat sprengt

Sprengladningene ødela to av aggregatene og ett av vannrørene.

Foto: Nordlandsmuseet
Operasjon muskedunder, kraftverket i Glomfjord

Slik så det ut inne på kraftstasjonen i Glomfjord etter aksjonen. Etter tre måneder var kraftproduksjonen i gang igjen.

Foto: Nordlandsmuseet
Kraftstasjonen i Glomfjord

De sprengte rørgatene gjorde at flere tonn vann og grus fosser nedover fjellsiden og trenger inn i kraftverket.

Foto: Nordlandsmuseet

Her samler de sammen og evakuerer de norske ingeniørene i kraftverket, og gjør klar for sprengning av generatorene.

Like etter høres to drønn utover fjorden, når to av aggregatene sprenges inne i kraftstasjonen. Ikke lenge etter smeller det i rørgaten bak fabrikken.

– Glomfjord er omkranset av høye fjell, og fjorden er trang og smal. Man kan jo bare tenke seg hvordan det hørtes ut da det smalt. I tillegg gikk flyalarmen, forteller Dagfinn Kolberg i Meløy historielag.

De sprengte rørgatene gjør at flere tonn vann og grus fosser nedover fjellsiden og trenger inn i kraftverket.

– Sprengningen ble enda mer effektiv enn planlagt. Maskinhallen ble oversvømt, og turbinene satt ut av spill, forteller Myrvang.

Dramatisk flukt

Aksjonen er over, men dramaet de 12 topptrente elitesoldatene skal igjennom har så vidt begynt.

– Da alarmen gikk tok det ikke lang tid før et kobbel med tyske soldater var i hælene på dem. Planen var å ta seg over til Sverige, men de hadde ikke orientert seg godt nok om fluktmulighetene.

Under tilbaketrekningen kom det til en trefning med tyske soldater. En av tyskerne ble skutt og drept, en annen såret. I nærkamp med den siste ble nordmannen Erling Djupdræt stukket gjennom kroppen med bajonett. Han døde noen dager senere av skadene.

Led brutal skjebne

Etter trefningen delte sabotørene seg i flere grupper. Den største gruppen på sju finner verken hengebrua over Fykanåga eller trappene opp til fjellet. De blir omringet og må overgi seg ved 08-tiden om morgenen 21. september.

– Bare fire, deriblant Sverre Granlund fra Bodø, klarer å finne brua som gir dem et livsviktig forsprang. Alle kommer seg til Sverige med livet i behold.

De sju som blir tatt til fange av tyskerne lider en brutal skjebne – etter ordre fra Adolf Hitler.

– Hitler var lei av alle sabotasjeaksjonene, og utstedte 18. oktober 1942 en ordre om at alle kommandosoldater som ble tatt i sabotasjeaksjoner skulle bli skutt. Denne ordren hadde tilbakevirkende kraft, sier konservator Karina Krogh i Nordlandsmuseet.

Denne kommandoordren gikk på tvers av alle spilleregler i en krig.

– Når en soldat er ikledd uniform blir tatt til fange i en krigssituasjon, har man krav på beskyttelse i henhold til Genèvekonvensjonen.

Henrettet med nakkeskudd

Arnfinn Myrvang og dagfinn Kolberg i Meløy historielag

Anfinn Myrvang og Dagfinn Kolberg i Meløy historielag synes sabotasjeaksjonen, som fikk kodenavnet «Operasjon Muskedunder», burde fått større oppmerksomhet nasjonalt.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

Soldatene som sto bak «Operasjon Muskedunder» skal ifølge skriftlige kilder ha vært de første som ble henrettet etter at Kommandoordren ble iverksatt.

– De ble ført til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen utenfor Berlin, hvor de ble henrettet ved nakkeskudd 23. oktober.

Konservator Karina Krogh ved Nordlandsmuseet

– Kraftverket ble satt ut spill i tre måneder. Aluminiumsproduksjonen kommer aldri mer i gang, sier konservator Karina Krogh.

Foto: NRK

Krogh er ikke tvil om at sabotasjeaksjonen forsinket det tyske krigsmaskineriet. Det var Herman Görings Luftwaffe som skulle ha aluminiumet som ble produsert i Glomfjord. Dette hadde Hitler bestemt en måned etter invasjonen av Norge. Den årlige produksjonen skulle også økes betraktelig; fra 30.000 tonn per år i 1940 til 180.000 tonn i 1944. Glomfjord var ett av satsingsområdene.

– Kraftverket ble satt ut spill i tre måneder. Aluminiumsproduksjonen kommer aldri mer i gang. Det blir ikke industridrift her før Norsk Hydro overtok i 1947, sier Krogh.

Fant pistolhylster gjemt under stein

Etter krigen har det vært stille om den dramatiske sabotasjeaksjonen i 1942. Helt til 2010, da 14 år gamle Ruben Nicolai Johnsen Birkelund var på fjelltur i området hvor soldatene flyktet med nazistene i hælene.

Sammen med tre andre gikk han den samme ruta som soldatene som en del av en årlig minnemarkering.

Ruben Birkelund

Ruben Birkelund husker godt funnene han gjorde i 2010 og 2011.

Foto: Privat

Det var nært slutten av turen at jeg bare skulle krype under en stein. Der så jeg et par briller, sier Birkelund, som i dag har blitt 18 år gammel.

Etter hvert som han gravde, dukket flere gjenstander opp.

– Jeg fant en liten flik av et belte, noen aluminiums- og glassbeholdere i tillegg til et pistolhylster. Det var tydelig en rasteplass som de hadde benyttet seg av.

– Hva tenkte du da du fant dette?

– Jeg var ung, og visste ikke så mye om historien bak. Men etter hvert gikk det opp for meg at funnet var ganske spesielt, sier Birkelund.

Også året etter fant han gjenstander i området, blant annet en barberhøvel. Alle gjenstandene befinner seg i dag hos Nordlandsmuseets avdeling på Ørnes. Ifølge konservator Karina Krogh har det ikke lykkes å finne ut hvem av soldatene som la igjen gjenstandene under steinen.

Solbriller fra Operasjon Muskedunder
Foto: Nordlandsmuseet

– Fortjener mer plass

Serien om Tungtvann-aksjonen på Rjukan som nå går på NRK har fått stor oppmerksomhet. I Meløy mener de «Operasjon Muskedunder» fortjener å bli løftet fram.

– Denne sabotasjeaksjonen har fortjent sin egen film. Det som sabotørene gjorde var like dramatisk som det som skjedde under tungtvannsaksjonen på Rjukan, sier Anfinn Myrvang i Meløy historielag.

Han har sin egen teori om hvorfor det er slik.

– Dette skjedde i Nord-Norge. Det er nok for langt unna «Gutta på skauen».

Han får støtte av konservator Karina Krogh ved Nordlandsmuseet.

– En del av krigshistorikken i Nord-Norge har ikke blitt like godt fortalt. De fleste som deltok i «Operasjon Muskedunder»​ var utenlandske soldater, og det kan også være en medvirkende årsak.

– Se nordover

Flykræsj i "Kampen om tungtvannet"

TV-serien om Tungtvannsaksjonen på Rjukan samler i disse mange seere foran skjermen. Men fem måneder tidligere, i september 1942, utførte 12 menn en forholdsvis lite kjent sabotasjeaksjon mot en kraftstasjon i Glomfjord i Nordland.

Foto: Storyline

Også historiker Karl Kleve ved Luftfartsmuseet i Bodø mener den nordnorske krigshistorien er oversett.

Det er derfor det lages tv-serier og filmer som «Max Manus» og «Kampen om tungtvannet», og ikke om hendelser som evakueringen av Finnmark eller slaget om Narvik, mener han.

– Den sørnorske krigshistorien har dominert i alle år. Historien har vært skrevet sørfra, der bor det flest mennesker, og dermed Nord-Norge i skyggen. Det er langt fra Oslo og Rjukan til Nord-Norge, sier Kleve.

Dersom de vil lage dramatiske historier, bør serie- og filmskaperne også se nordover, mener han.

– I Nord-Norge sto de store tyske styrkene, der var det over 100.000 krigsfanger, og der var det kamper hele tiden - enten det var i Finnmark mot Sovjetunionen eller raid utenfor kysten vår. Og der foregikk også det dramatiske slaget om Narvik, avslutter han.

Kraftverket i Glomfjord

Den dag i dag er det produksjon ved kraftstasjonen innerst i Glomfjorden. Men under krigen var den målet for en sabotasjeaksjon, med kodenavnet Muskedunder. Krafta herfra ble nemlig brukt til aluminiumsproduksjon og Hitler bygde fly med metall fra den lille bygda i Nordland.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK