Her har de en halv dag i uken med bærekraft

Det er opp til hver enkelt skole hvordan de underviser i bærekraftig utvikling. Risør videregående skole har ryddet timeplanen for å få plass til å satse.

Et gammelt garn som er funnet på havbunnen

Julie Netland Sørensen studerer gammelt fiskeredskap som de har funnet på havets bunn.

Foto: Kristine Ramberg Aasen / NRK

– Jøss!

Julie Netland Sørensen står ombord i en båt og drar opp flere gamle teiner som har ligget på havbunnen.

Klasseromundervisningen ved Risør videregående skole er i dag byttet ut med rydding av av fiskegarn og teiner.

Elever henter opp garn og teiner fra havbunnen.

Elevene får erfare hva som befinner seg under havoverflaten.

Foto: Kristine Ramberg Aasen / NRK

For første gang er 102 elever fra skolen involvert i den årlige ryddeaksjonen, et samarbeid mellom Risør skjærgårdstjeneste og Risør undervannsklubb.

Hvert år blir det mistet mye fiskeredskap langs norskekysten. Oppgaven til elevene er å forhindre at det blir liggende på bunn å fiske, slik at stadig nye fisker og krabber blir fanget og dør.

En dykker sørger for at gamle teiner flyter opp til havoverflaten.

Foto: Risør Undervannsklubb

I et av garnene ligger det en krabbe. Det er så vidt den lever.

En krabbe har viklet seg fast i et gammel garn.

En krabbe har viklet seg inn i et gammelt garn.

De forsøker å få krabben løs.

Julie Netland Sørensen prøver å løsne krabben fra garnet.

En krabbe blir satt fri etter at den hadde viklet seg fast i et gammel garn.

Krabben lever og blir sluppet ut igjen.

Julie Netland Sørensen forklarer at det blir tydelig for henne hvor stort problemet med forsøpling i havet er.

– Det er verre enn jeg trodde.

Samtidig som eleven hjelper krabben med å komme seg ut i sjøen, holder andre på med å dokumentere det som skjer.

Konsekvensene av spøkelsesfiske skal senere formidles videre.

En elev ved Risør videregående skole dokumenterer ryddeaksjonen.

En en elev filmer det som foregår.

Foto: Kristine Ramberg Aasen / NRK

Nye læreplaner- fokus på bærekraft

I fjor ble alle læreplanene i grunnskolen og den videregående opplæringen fornyet, og bærekraftig utvikling kom inn som ett av tre tverrfaglige temaer i fagfornyelsen.

Ole Andreas Kvamme er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo og jobber nå med å evaluerere fagfornyelsen.

Han forteller at bærekraftig utvikling har kommet inn i skolen med en helt annen bredde. Bærekraftig utvikling er nå omtalt i en rekke fag.

Samtidig skal læreplanene ikke angi hvordan det skal undervises. Her har skolen og lærerne frihet til å vurdere selv.

Ole Andreas Kvamme, førsteamanuensis i religions- og etikkdidaktikk ved UiO, er i gang med å evaluere Fagfornyelsen.

Ole Andreas Kvarme er en av flere, fra Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved UiO, som har fått i oppdrag av Utdanningsdirektoratet å evaluere fagfornyelsen. Prosjektet heter EVA2020.

Foto: Jorunn Hatling / NRK

– Jeg tror det kommer til å tegne seg veldig ulike bilder på de ulike skolene.

Det er ikke satt av ekstra tid til temaet, så skolen og lærerne må få det inn i allerede eksisterende fag.

– Temaet er tverrfaglig, og derfor er det viktig at man ikke bare jobber med dette innenfor enkeltfag, men samarbeider på tvers av fag.

Han påpeker at det ser ut til at skoler som utvikler dette som en del av sin tenkning, der man også trekker inn lokalsamfunnet, vil komme lengre i arbeidet med denne problematikken.

Inn med «hud og hår»

På lærerrommet i Risør sitter både lærere, en representant fra skoleledelsen og kommunen.

Her på skolen jobber de med bærekraftstemaet på tvers av mange fag, samt med deler av lokalsamfunnet. På timeplanen er det satt av en halv dag hver eneste uke til å jobbe med temaet bærekraftig utvikling.

Møte om bærekraftig utvikling på Risør videregående skole.

På møtet diskuterer de hvordan de skal koble på de ulike fagene i neste prosjekt.

Foto: Jorunn Hatling / NRK

– Vi har valgt å gå inn med hud og hår. Vi setter av tid i timeplanen, vi rydder timeplanen, så bestemmer vi oss for at vi finner noen prosjekter og så må vi finne fagenes vei inn i det.

Det sier prosjektleder for satsningen, Hanne Nøvik, som innrømmer at det kan være utfordrende å jobbe på den nye måten. Satsningen har de valgt å kalle BærekraftLAB.

– Utfordringen er å endre oss som lærere, men også å få elevene til å skjønne at helheten er like viktig som enhetene.

I neste prosjekt skal hver og en gjøre en endring i eget liv og kommunen er interessert i hva som skal til for å lykkes.

Ulike eksempler her kan f.eks være å sykle til skolen tre dager i uken, spise vegansk eller være uten strøm i to timer. Her skal det høstes erfaringer som også kommunen kan benytte seg av. Komunalsjef i Risør, Kamilla Solheim, er derfor med på møtet.

– Vi skal lage en klima og miljøplan. Vi trenger elevenes blikk, de unges blikk, på hva som er viktig for dem i det planarbeidet.

Bærekraft-lab på skolen

I det selvdesigna rommet med FNs bærekraftsmål i taket har skolen skapt sin egen BærekraftLAB.

I rommet utforsker de ulike prosjekter som kan bidra til en mer bærekraftig utvikling av lokalsamfunnet.

Rommet har elevene selv satt i stand. Her har gjenbruk stått i sentrum.

Foto: Kristine Ramberg Aasen / NRK

Elevene tar utgangspunkt i bærekraftutfordringer i lokalsamfunnet, deretter får de noen verktøy og så skal de finne løsninger.

Det er elevene som jobber fram problemstillingene og tanken er at lærerne skal fungere nærmest som veiledere.

Slik jobber elevene med nye temaer.

Dette er metoden de bruker i bærekraft-laben.

Foto: Kristine Ramberg Aasen / NRK

Ønsket er at elevene og skolen skal ta sin del av ansvaret for sammen å nå FN’s bærekraftsmål.

– Målet er å erfare at man kan bidra.

Det sier Hanne Nøvik, som regner med at de kommer til å snuble litt på veien.

– Må endre mer enn læreplanene

Astrid Tonette Sinnes, professor ved lærerutdanning ved Norges miljø- og biovitenskapelig universitet, mener at dersom absolutt alle skoler skal jobbe godt med bærekraftig utvikling må det mer til enn å fornye læreplanene.

Hun understreker at innretningen i dag er for avhengig av enkelte ildsjeler eller veldig engasjerte enkeltskoler.

Professor Astrid Sinnes

Professor Astrid Sinnes håper at synes at det grønne skiftet i skolen har fått for lite oppmerksomhet.

Foto: Kristine Ramberg Aasen / NRK

– Det forskningen sier er viktig hvis du skal endre skoler, er at du må endre hele skolesystemet. Du må endre lærerutdanningen, lærerplanene, skolelederutdanningen og hvordan skolene drives.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger