Facebook-postene deles i beste mening i et håp om at personer som er mer eller mindre innestengt som følge av koronaviruset, skal få hjelp.
Tall som ble lagt fram i går, viser en markant nedgang i antall registrerte straffesaker. Det gjør at politiet frykter mørketall av vold og overgrep som følge av koronakrisen.
Leder for krisesenteret i Bodø, Wanja Sæther, sier til NRK at det er «mistenkelig stille» på krisesenteret, som stort sett er fullt. Den siste tiden har de hatt flere ledige rom, noe de vanligvis ikke har.
Hun vil likevel advare mot Facebook-innlegg, der hensikten er å få ofre til å melde ifra gjennom kodeord, slik det oppfordres om i poster som i bildet øverst i teksten.
– Dette har kommet fra andre land, og folk tenker det er en god ide. Men jeg er litt usikker på om absolutt alle fra 14 år og oppover vet hva man skal gjøre dersom man får en slik henvendelse. Hvordan sjekker man fakta? Hvordan vet man hvem som har tatt kontakt? Hva slags ansvar har man? Kan man sette seg selv i fare dersom man blander seg inn? Alt dette er det verdt å tenke over.
– Og hva om man ikke er tilgjengelig på nett i noen dager, og så har noen sendt deg en melding om at de er i livsfare? Det ligger noen utfordringer i dette.
Økning i vold mot kvinner
Land etter land rapporterer om økning i vold mot kvinner etter at familier er tvunget til å leve tett på hverandre.
Spanske apotek har innført en ordning der kvinner kan bruke et kodeord for å varsle politiet om at de er i fare.
Sæther understreker at hun ønsker alt engasjement velkommen, men at det er politiet som bør håndtere slike saker som dette.
Hun vil heller at folk deler informasjon om den profesjonelle hjelpen som allerede finnes.
– Det er langt fra alle som er i stand til å takle en eventuell henvendelse fra noen som faktisk trenger hjelp.
Flere land har satt inn ekstra midler
Nasjonalt Kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) har nylig publisert en rapport om vold i hjemmet relatert til koronakrisen.
I rapporten står det at det nå meldes om tilfeller fra hele verden om økt partnervold.
Grunnen er blant annet isolering i hjemmet som en del av smitteverntiltak.
Sverige, Australia og Frankrike har allerede satt av ekstra midler til arbeid mot vold i nære relasjoner.
I Norge har Bjørnar Moxnes (R) sendt et skriftlig spørsmål til Justis- og beredskapsminister Monica Mæland.
Spørsmålet ble sendt 16. april og er foreløpig ikke besvart.
Kan bruke smittetiltak for å kontrollere
Margunn Bjørnholt er forsker i NKVTS, og har forsket spesielt mye på vold i parforhold.
Hun sier at vold øker i kriser, og at situasjonen nå gir voldsutøveren et nytt «repertoar» av kontrollverktøy:
– I noen voldelige forhold brukes smitteverntiltak som et ekstra påskudd til å begrense kontakt med familie, for eksempel.
Man så blant annet økning i vold i hjemmet etter finanskrisen i Storbritannia og Spania, står det i rapporten fra NKVTS.
FNs generalsekretær António Guterres oppfordrer verdens land til å inkludere beskyttelse av kvinner som del av deres tiltak mot koronapandemien.
– Voldsbruken skjer ikke bare på slagmarken. For mange kvinner finnes den største trussel der de burde være trygge – i deres egne hjem, sier Guterres i en video.
– Vi vet at restriksjoner og karantene er nødvendig for å bekjempe covid-19, men det kan stenge kvinner inne med en voldelig partner, sier generalsekretæren videre.
– Trenger ikke finne opp hjulet på nytt
Også Bjørnholt i NKVTS er skeptisk til Facebook-poster med kodeord.
– Jeg ønsker å få frem den informasjonen som allerede finnes, i stedet for å finne opp nye metoder for å hjelpe de som trenger det. Man trenger ikke å finne opp hjulet på nytt.
Samtidig tror Bjørnholt at koronakrisen kan ha bidratt til økt synlighet for at noen lever i voldelige forhold. Det er nettopp fordi tallet på registrerte saker har gått ned, og dermed fått mediedekning.
Her frykter det er store mørketall:
Kjenner du noen, eller er du selv utsatt for vold i hjemmet?
Her er noen numre og nettsider som kan hjelpe:
For voksne:
- Finn ditt krisesenter her
- Politiet
- Din utvei – Nasjonal veiviser ved vold og overgrep
- Vold- og overgrepslinjen (døgnåpen): 116 006
- Mental helses hjelpetelefon: 116 123
For barn og unge:
- Alarmtelefonen for barn og unge (døgnåpen): 116 111
- Kors på halsen (har også chattetjeneste): 800 333 21
- Mental helses hjelpetelefon: 116 123
På Helsenorge.no finner du en oversikt her over enda flere hjelpetelefoner og tilbud.