Norge nærmer seg en situasjon der de aller fleste er vaksinert. Etter å ha gjort seg ferdig med de eldste, er det nå mange unge som får tilbud om første eller andre dose.
Ifølge legemiddelverket vil flere av de unge få en kraftigere reaksjon etter vaksinering enn eldre.
– Jeg fikk ganske kraftige reaksjoner etter både første og andre dose, men jeg hadde garantert gjort det igjen. Heller det enn korona, sier Camilla Viktoria Johansen fra Bodø.
32-åringen er en av mange som har merket bivirkningene av vaksinen.
– Dette er helt klassisk. Og det er godt nytt for de unge, sier Gunnveig Grødeland, forsker hos avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved UiO.
For Johansen, og andre unge, kan trøste seg med at reaksjonen er et signal på at vaksinen gjør sin virkning.
Heller bivirkninger enn korona
De fleste merker bivirkninger etter andre dose.
Johansen fikk reaksjoner etter begge.
– Jeg fikk faktisk mest bivirkninger etter første dose. Da fikk jeg utslett som lignet på et varmeutslett. Det spredte seg over store deler av kroppen min, forteller hun.
Men å ikke ta dose 2, det var aldri et alternativ.
– Jeg hadde gjort det tre ganger til. Heller det enn korona. Jeg vil ikke ha de bivirkningene sykdommen kan gi.
Silje Brattland fra Mo i Rana fikk også bivirkninger. For henne kom det mer overraskende da andre dose var satt.
Silje Brattland fikk en kraftig influensa-reaksjon etter andre dose.
Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK– Den første dosen var enkel. Kun litt verk i armen. Seks uker senere fikk jeg dose 2. Da fikk jeg meg en heftig runde med influensa. Feber, hodepine og verk i hele kroppen.
Slik var det for henne i fire dager.
– Jeg ble litt overrasket. Jeg hadde hørt man kunne få reaksjoner, men jeg var ikke forberedt på dette.
Betyr at kroppen gjør jobben
Camilla Viktoria Johansen fikk i likhet med Brattland influensasymptomer etter andre dose.
Gunnveig Grødeland ved UiO sier det er helt naturlig at unge mennesker opplever mer bivirkninger enn eldre.
Gunnveig Grødeland, forsker ved UiO, sier det er et godt tegn at kroppen reagerer.
Foto: Øystein Horgmo / Øystein Horgmo/UiO– Grunnen er rett og slett at yngre mennesker har et mer aktivt immunsystem. Det er lettere for kroppen å sette i gang responser. Det betyr at bivirkningene også kan komme.
– Er dette godt nytt, at unge har et godt immunforsvar?
– Ja, det stemmer. Bivirkningene man typisk kjenner, som feber og sløvhet, står det medfødte immunsystemet for. Det gjenkjenner en trussel, og setter i gang en respons som begrenser denne trusselen.
Etter å ha blitt utsatt for denne trusselen vil kroppen være mer klar for en lignende trussel i fremtiden.
– Betyr dette at de som ikke får en reaksjon er dårligere beskyttet?
– Nei. Selv om du ikke får bivirkninger kan det hende du får dannet en solid hukommelsesrespons etter vaksinering. Men har du bivirkninger vet du hvertall at det er noe som skjer.
Et annet poeng er at kvinner er noe mer utsatte for bivirkninger enn menn.
– Det er fordi kvinner typisk danner en sterkere immunrespons mot infeksjonssykdommer.
Det er for øvrig flere menn som dør av infeksjonssykdommer. Ulempen for kvinner er samtidig at en er mer utsatt for autoimmune sykdommer.
Nøyaktig hvorfor noen får bivirkninger og andre ikke, vet ikke forskerne så mye om enda.
Brattland og Johansen er begge fullvaksinerte. Ferdig med bivirkninger er de også. Sistnevnte håper nå at folk ikke lar seg skremme.
– Det er veldig synd hvis frykten for bivirkninger skal stoppe noen fra å ta vaksinen. Korona er mye farligere. Det er min plikt som borger å ta vaksinen, og på den måten ta vare på de rundt meg.
