Kommuner gambler like mye som før Terra

Fire år etter at Terraskandalen førte til at åtte norske kommuner pådro seg flere hundre millioner kroner i gjeld, fortsetter norske kommuner å spekulere i usikre markeder.

Av 94 undersøkte kommuner svarte halvparten at de har investert i verdens urolige finansmarkeder, viser en undersøkelse fra Norges Kemner og kommuneøkonomers forbund.

– Det er like mange som før Terra-skandalen, sier forbundets generalsekretær, Asbjørn O Pedersen.

Det mener han vil føre til at de taper skattepenger også i år.

– Markedet er ikke så positivt nå om dagen. Hvis dette fortsetter utover høsten, så kommer det nok til å bli tap i år også.

– Gjøres mye rart

I kommunene Rana, Narvik, Hemnes, Hattfjelldal i Nordland, samt Vik, Bremanger, Haugesund og Kvinesdal har det vært en lang vei å gå for å budsjettene i balanse etter tapene.

• LES OGSÅ: Må trolig sparke 50 lærere
• LES OGSÅ: - Narvik trenger Guds hjelp
• LES OGSÅ: Ble sparket etter Terraskandalen

På Handelshøyskolen i Bergen sitter økonomiprofessor Thore Johnsen. Han mener kommunene ikke bør bruke penger på finansprodukter så lenge de har store lån.

– Det gjøres så mye rart. Det som overrasker meg mest er denne sammenblandingen av å ha mye gjeld og samtidig drive med spekulasjon. En krone er en krone. Hvis de har store lån og samtidig risikable plasseringer, så er det lånefinansiert spekulasjon, enten de sier det eller ikke.

• LES OGSÅ: Ber i fire døgn for Terra-kommune
• LES OGSÅ: - Mindre makt til rådmenn

Bringer fram gamle minner

I Nordland, der fire kommuner ble hardt rammet av terra-skandalen, advares det mot denne type investeringer.

Morten Hofstad, er redaktør i Helgelands Blad og skrev boka "Eventyret om Terra". Han tror kommuner må være forsiktig med å garantere sikre investeringer for sine innbyggere.

– Dette bringer fram gamle minner fra de sakene vi jobbet med, sier Hofstad.

– Da sa kommunene at de ikke hadde tapt ei krone, mens de endte opp med å tape en milliard. Jeg tror man skal være varsom med å tro at dette skal gå bra.

– Forstår du at kommunene blir fristet til å investere penger i finansmarkedet istedetfor å sette de i banken?

– Ja, men da må kommunene spørre seg om hva som er deres oppgave. Er det sykehjem og skole eller skal de spille på bjerkebanen?, spør Hofstad.

Han tror kunnskapsnivået om finansmarkedet i kommune-Norge er variabelt.

– Det varierer med kommunenes størrelse. Større kommuner kan ha egne fagfolk, men det varierer nok kraftig.

Kombinerer gjeld med spekulasjon

Lørenskog kommune er blant kommunene som har satset på såkalte aktiv finansforvaltning med 680 millioner kroner. I år varsler de tap på 12 millioner kroner i eiendomspekulasjon.

Men ordfører i Lørenskog, Åge Tovan (Ap) mener kommunen driver en sunn finansforvaltning.

– Vi føler oss sikre på de tingene vi har og det virker som det ser veldig bra ut. Vi er selvfølgelig mye mer forsiktig, på grunn av at det er så ustabilt.

Han mener kommunen er nødt til å satse litt.

– Vi kan ikke bare sette pengene inn i banken. Da får vi 1.2 eller 2.2 prosent rente, kanskje ikke det engang.

– Men det er i hvert fall ikke tap?

– Nei, det er ikke tap. Men vi vinner jo når vi kan vise til det store bufferfondet. Deler av det fondet har vi vunnet, sier Tovan.