- Narvik trenger Guds hjelp

I dag slo fem menigheter i Narvik seg sammen, knepte hendene og begynte ei tre døgn lang bønn for byen.
Dette er andre året de gjør dette, for det var i fjor - spesielt etter at Terraskandalen hadde rammet byen - at de følte de trengte ei ekstra hand.
Men i år trenger de nok en dose av samme hjelpa.

Folk samler seg rundt kirka i stadig større grad ifølge forskere. I Narvik ønsker pastor Ingrid Lindberg i narvik misjonskirke folk velkommen til bønnemaraton som varer fram til søndag.

Førstemann ut er Egil Eliassen.

- Jeg ber spesielt for Narvik kommune. Slik de står i dag, trenger de Guds hjelp og kraft for å komme fram og klare sitt arbeid der nede. Uten Gud klarer de det ikke, sier Egil Eliassen.

Ikke på lenge har kirka vært mer i vinden enn akkurat nå. Søndagsskoler og kristelige konfirmasjoner er i vekst.

I tillegg har kirka i det siste markert seg kraftig i politiske spørsmål, blant annet mot oljeboring i nord.

Og i dag starter alle trossamfunn i Narvik en tre dagers bønne-maraton for byen sin, der de Ber Gud velsigne Narvik .

Søker det trygge

Over hele landet benytter flere folk seg av kirken sine ulike tilbud.

- For mange så står kirken som et uttrykk for noe stabilt og trygt. Den har allltid vært der, og gitt hjelp både ved høytid og fest, sorg og nød. Så etter noen tiår med veldig sterk sekularisering, der man trodde at religion var noe som hørte fortiden til, så har vi jo de siste tiårene sett at religionen ikke ble borte likevel, sier førsteamanuensis i religionsvitenskap Roald Krisitansen ved Universitetet i Tromsø.

I Narvik går bønnen på omgang, døgnet rundt, i 72 timer tilsammen. Og det har ikke vært noe problem å få folk til å stille opp.

- Globaliseringen, det at vi føler oss mer som en del av en hel verden, viser jo også at religion i forskjellige samfunn har viktige funksjoner, både i og for samfunnslivet, sier Kristiansen.

Kristiansen vil ikke være med på at fremmedfrykt har en dominerende rolle, men den spiller inn, sier han. Det trygge og sikre virker forlokkende, og viser til bibelhistorien.

- Til og med i bibelen snakker man om kjøttgrytene i Egypt. Dette bildet av Israelsfolket som dro ut i verden for å forandre sin livssituasjon, men så opplevde man vanskeligheter og søkte seg tilbake til det trygge slaveriet. Men det var ingen vei tilbake, og sånn er det vel i grunnen for oss også. Det globale samfunnet er kommet for å bli, og da må man regne med fødselssmerter, sier Kristiansen.

Kirken har funnet sin plass

En av grunnene til at flere søker seg til kirken, er at kirken er blitt tryggere på seg selv, mener Kristiansen. Han sier at kirken har funnet sin plass i større grad enn et folk er klar over.

- Det var jo en voldsom forandring som skjedde for førti år siden, i 1969. Da mistet kirken dåpsundervisningen, som var koblet til skolens religionsundervisning. Da ble kirka ganske usikker på hvor den nå stod i samfunnet. Men etter en tid med selvrefleksjoner og selvjustering, så har den kanskje i større grad kommet fram til at kirka er en livssynsorganisasjon på lik linje med andre trossamfunn. Også ikke-religiøse. Kirken er rett og slett blitt tryggere på sitt eget ståsted, sier Kristiansen.

Går sine egne veier

Det at kirken i tillegg markerer seg kraftig i politiske spørsmål, blant annet mot oljeboring i nord, er med på å vise selvstendigheten som Kriken ønsker å stå for.

- I noen politiske partier ser en på kirken som en forlenga arm av staten, inn i kultur og samfunn, men det vil ikke kirken lenger selv. Så gjennom en del kontroversielle saker der kirken representerer selvstendige synspunkter, som kanskje går på tvers av en del samfunnsoppfatninger, viser kirken at den er blitt mer trygg på seg selv. Mens andre kanskje er mer utrygg på hvor kirka nå går, sier Kristiansen.

Les også: - Våkn opp i oljesaken