Både regjeringen og kommunepolitikere over hele landet har satt seg som mål å etablere mer klimavennlige byområder som bidrar til mindre utslipp.
Det innebærer utvikling av grøntområder, god infrastruktur, boliger med moderne energiløsninger, bekkeåpninger og økologiske byhager.
På denne måten blir bydelene både mer miljøvennlige og trivselen blant bebeoerne øker.
En vinn-vinnsituasjon, eller? Ikke nødvendigvis.
Stadig flere forskere peker på faren for at denne type byutvikling også fører til større sosiale skiller.
– Klimavennlig utvikling der fortettingen og byutviklingen medfører en prisøkning på boligene i området, vil over tid presse lite kjøpesterke grupper ut, sier Hege Hofstad, forsker ved By- og regionsinstituttet NIBR, som i dag gir ut rapporten «Fortetting og folkehelse - hvilke folkehelsekonsekvenser har den kompakte byen» gjort på oppdrag for Helsedirektoratet.
Etablering av grøntområder og boliger med gode energiløsninger bidrar til å hindre utslipp, men kan også føre til økte boligpriser og at enkelte kjøpergrupper skvises ut.
Foto: Åserud, Lise / SCANPIXPrisvekst i byene
I rapporten vises det til flere eksempler, både i Norge og utlandet, deriblant Hammarby Sjøstad og Nordre Djurgården i Stockholm, som beskrives som en Eco City med boliger som kan huse 25.000 mennesker og høyt fokus på økologisk bærekraft, men som har fått kritikk for å virke lite inkluderende.
Et annet eksempel er et ombyggingsprosjekt i Perth i Australia, som har vunnet en rekke priser for sitt grønne fokus, men som har skvist ut mindre velstående grupper.
Store bytviklingsprosjekter
I byer over hele landet legges det nå store planer for å gjøre byutviklingen mer miljøvennlig.
Forsker Hege Hofstad ved NIBR, sier klimavennlig byplanlegging, i tillegg til en rekke positive effekter, også kan føre til at mindre kjøpesterke grupper skvises ut av markedet.
Foto: BENJAMIN A. WARDStortingsrepresentant for Miljøpartiet de Grønne, Rasmus Hansson, mener det derimot har vært lite fokys på utfordringen knyttet til økning i sosiale forskjeller som følge av klimasatsing i byene.
– Det er en betimelig påpeking. Samtidig er det grep vi kan ta for å hindre at det kun er de mest bemidlede som kan bo i klimavennlige boområder. For eksempel kan politikerne legge til rette for leiligheter med nøktern standard og størrelse, samt utleieleiligheter for de som ikke har råd til å kjøpe seg noe eget.
Selv er han svært begeistret over at det er i ferd med å utvikle seg mer miljøvennlige bystrukturer og viser blant annet til at regjeringen nylig bevilget 2,4 milliarder kroner til å flytte flystripen i Bodø sentrum, for å på den måten kunne utnytte arealet til å etablere en ny og klimarettet bydel.
– Men det er helt avgjørende at man i tillegg til de miljømessige perspektivene også legger til rette for et byutviklingsprosjekt som inkluderer alle grupper. Dette må ikke bli Bodøs svar på Bærum. Det skal ikke bare være de med mest penger som har råd til å bo miljøvennlig.
Stortingsrepresentant for MDG, Rasmus Hansson, sier det er helt nødvendig at både byer utvikles i mer miljøvennlig retning, men at det må gjøres uten at det skjer på bekostning av mindre ressurssterke kjøpegrupper.
Foto: Berit Roald / NTB scanpix
