NRK Meny
Normal

Klimagasser har gitt oss en betydelig grønnere klode

Jorda blir bare grønnere og grønnere. Nå har forskere forsøkt å finne ut hvorfor.

Skog

Skogen dekker 37 prosent av Norges areal.

Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

Mer CO₂ i atmosfæren har blant annet ført til mindre is i Arktis og generelt høyere temperaturer på kloden. Tall viser at jorden nå har vært rekordvarm hele 12 måneder i strekk.

Men forskere har også sett en annen effekt som kan knyttes til utslipp av klimagasser. Nemlig at jordkloden vår har blitt grønnere.

Et internasjonalt team bestående av 32 forfattere fra 24 institusjoner i 8 land står bak studien, som er publisert i Nature Climate Change.

At det blir mer planter på kloden er ikke noe nytt, men i denne studien har forskerne forsøkt å forklare hva det egentlig er som driver veksten fram.

Slik har kloden

Bildet viser endringen over hele verden fra 1982.

Foto: Boston University/R. Myneni

70 prosent skyldes CO₂

Forskerne har kjørt datasimuleringer basert på satellittbilder og målinger, og konkludert med at mellom 25 og 50 prosent av jordas plantedekte landområder har blitt betydelig grønnere de siste 33 årene.

Forskerne mener at 70 prosent av den økte planteveksten kan forklares med CO₂-gjødsling. Mer nitrogen i lufta og andre klimaendringseffekter kan også ha spilt en viktig rolle for plantene, skriver forskning.no.

Studien viser at økningen i atmosfærisk CO₂ har økt mengden blader nok til å dekke et nytt kontinent, dobbelt så stort som USA.

Global studie

De positive sidene oppveies imidlertid av de negative, mener forskerne. Dr. Philippe Ciais, en av forfatterne bak, peker på stigende havnivåer, smeltende isbreer, havforsuring, tap av sjøis i Arktis og følgene av mer ekstremvær, skriver BBC.

Jarle Werner Bjerke

Seniorforsker Jarle Werner Bjerke ved NINA synes det er interessant at forskere forsøker å anslå bidraget fra ulike faktorer.

Foto: NINA

Fordi dette er en global studie, kan forskjellene være store når man kommer ned på mer lokalt avgrensede områder. På rundt 4 prosent av de vegetasjonsdekte landområdene har plantehelsen blitt dårligere.

Seniorforsker Jarle W. Bjerke ved NINA forteller at mens de tropiske områdene har opplevd en sterk grønning, opplever områder langt nord og nærmere ekvator det motsatte.

– Siden produktiviteten i de tropiske områdene er så stor, så kompenserer det for nedgangen i lavproduktive områder, slik som Tibet, Sibir, tørre deler av Australia og boreal-arktiske områder i Canada og Alaska, sier Bjerke.

Brunere i Arktis

Forsking har vist at plantene i Arktis lager færre blader og at naturen bare blir brunere og brunere her.

Bjerke påpeker at studien det her vises til viser trenden fra 1982 til 2009, mens forskningen i Arktis viser årene etter 2009.

– Det er disse senere årene som viser en klar bruningstrend for Arktis. Jeg er overrasket at studiet i Nature Climate Change slutter sin tidsserie i 2009. For trendene ville det vært interessant å ha med de siste årene også, men hovedfokuset er nok på forståelse av driverne – de eksterne faktorene, ikke på trendene, påpeker Bjerke.