Mens ministre fra hele verden har forsøkt å komme til enighet om en ny klimaavtale i Paris, har ekstremværet «Synne» herjet på Sørlandet og deler av Vestlandet.
Flomfaren er fortsatt på rødt nivå, og venstes å synke til oransje nivå først på tirsdag.
– «Synne» føyer seg inn i trenden vi ser, nemlig at vi får mer intense nedbørsbyger som kommer oftere enn før, sier Reidun Gangstø Skaland, forsker ved klimatjenesteavdelingen ved Meteorologisk institutt.
- Les også:
Bekymret for fremtiden
Hun har tidligere uttrykt bekymring over ekstremværberedskapen i Norge. På spørsmål om hun fortsatt er like bekymret, svarer hun klart «ja».
BEKYMRET: Meteorolog og forsker Reidun Gangstø Skaland mener klimagassutslippene må begrenses og ekstremværberedskapen forbedres.
– Vi ser at ekstreme nedbørshendelser går ut over bygninger, veier og annen infrastruktur. Det viser at vi ikke er godt nok tilpasset det klimaet vi har i dag, og det gjør meg bekymret med tanke på hvor forberedt vi vil være når det i fremtiden blir enda verre.
Sammen med kolleger har Skaland sett på nedbørsprognosene de neste 85 årene. Konklusjonen oppsummerer hun slik:
– Frem mot 2100 vill antall kraftige nedbørshendelser dobles, hvis dagens utvikling med utslipp fortsetter som i dag. Da snakker vi om hendelser som er så kraftige at de i snitt opptrer sjeldnere enn to ganger i året, sier meteorologen.
18 prosent mer nedbør enn i 1900
Målinger viser at nedbørsmengden i Norge har økt med over 18 prosent siden 1900.
– Dette henger sammen med den globale oppvarmingen. Når lufta blir varmere tar den opp mer fuktighet, som slippes ut når lufta avkjøles igjen, forklarer Skaland.
Hun mener derfor at løsningen er todelt: Vi må kutte utslipp som bidrar til global oppvarming, og samtidig skjerpe nedbørsberedskapen lokalt og nasjonalt.
– Vi er nødt til å gjøre begge deler for å unngå at konsekvensene av ekstremværet blir så store som de ble denne gangen. Alle har et ansvar for å kutte utslipp, men selv om vi klarer å kutte mye, vil det fortsatt komme mer nedbør i tiden fremover, sier meteorologen.
- Les også:
Mener vi må la naturen «rase fra seg»
Hun understreker at mange kommuner gjør en god jobb når ekstremværet er på vei, eller allerede har inntruffet, blant annet med tømming av kummer.
Av andre viktige tiltak mot ødeleggelser forårsaket av ekstremvær, lister hun opp disse:
- Unngå bebyggelse i utsatte områder.
- Sørge for at at infrastruktur og teknikk tåler nedbøren som kommer, eksempelvis at rør er store nok til at store vannmengder kan fosse gjennom.
- Sikre grønne lunger rundt om kring, som kan suge opp en del av vannet.
– Det handler om å gjøre slik at naturen kan rase fra seg, sier Skaland.
VIDEO: Svein Hansen mistet sjøboden sin i flommen
- Les også:
