Hopp til innhold

Forskerne er ikke i tvil: Havet blir mørkere på grunn av oss

Havet blir brunere, surere og varmere. Det bekymrer Miljødirektoratet.

ferge, fiskebåt, hurtigbåt, samferdsel, sander norø, sjark, træna

Havet blir mørkere. Forskerne vet allerede noe om de biologiske konsekvensene, men ikke alt.

Foto: Benjamin Fredriksen / NRK

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

På land snakker man om lysforurensning.

Under vann er situasjonen en helt annen.

I en ny litteraturstudie på oppdrag for Miljødirektoratet, slår forskere fast at havet blir mørkere.

Enten det er for mye lys, eller mangelen på det, er utfallet det samme; det har negativ påvirkning på Nordsjøen og det norske kystvannet.

Flertallet av studiene kobler endringene til økt tilførsel av organisk materiale fra elver og ut i havet.

Helene Frigstad, forsker, Niva, havformørking, havformørkning, lyssvekkelse, havforsker,

Prosjektleder Helene Frigstad og forskerne ved NIVA.

Foto: NIVA

Forskerne har kartlagt forskning på havformørking fra 2009 og frem til i dag. Funnene er entydige:

– Vi ser kystformørkning i norske kystvann. Vi fant såpass mange studier som viser en langtidstrend i det vi kaller en lyssvekking i kystvannet og i Nordsjøen.

Det sier forsker og prosjektleder Helene Frigstad i Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

I løpet av de siste 30 årene har det vært en dokumentert økning i vannføring og tilførsel av løse organiske materialer fra land til kysten.

Siden 2009 har man også snakket om at havet blir mørkere.

Ok, mørkere hav. Hva så?

– Det betyr at mindre lys trenger ned i havet. Mange organismer er avhengige av lys for å drive fotosyntese. Det er basisen for hele næringskjeden i havet, sier Frigstad.

Maneter tar over for fisken

Forskeren forklarer at de allerede ser en rekke konsekvenser.

– Noen studier viser for eksempel at våroppblomstringen av planteplankton skjer senere på grunn av mindre lys, sier Frigstad.

Samtidig blir havet også varmere og surere.

– Hva alle endringene betyr til sammen skulle vi gjerne hatt mer kunnskap om, sier forskeren.

Det er ikke bare planter og alger som merker lysendringene.

I enkelte rapporter forskerne har funnet, har man også sett en oppblomstring av maneter der havet har blitt «mørkere».

Dette skjer fordi fisker er avhengige av synet (og lys) for å kunne jakte. Manetene føler seg frem til byttet.

– I en del Vestlandsfjorder ser man at man har fått masseoppblomstring av maneter som har tatt over en del av rollen som fisk hadde.

Illustrasjon som viser en gradient langs Sandnesfjorden ved Risør, med mer brunt vann innerst i fjorden som blir klarere utover i fjorden

Illustrasjon som viser en gradient langs Sandnesfjorden ved Risør, med mer brunt vann innerst i fjorden som blir klarere utover i fjorden

Foto: Anne Deininger / Niva

Mange forskningsprosjekt på gang

En del av bestillingen fra Miljødirektoratet var å se på hvilke forskningsprosjekt som pågår.

Allerede pågår mye forskning som vil skaffe mer kunnskap om effekter og hvilke tiltak man kan gjøre for å motvirke formørkingen av havet.

– Et tiltak kan være å ta vare på våtmarker. Det er også mulig å legge til rette for mer vegetasjon langs elver. Det er flere tiltak man kan gjøre på landjorda, kanskje også i kystvannet når det organiske materialet allerede har kommet dit, sier Frigstad.

Én mulighet kan være å bruke skjell til å filtrere vannet der skaden allerede har skjedd.

Vannheter (brukt til å samle inn vannprøver) som viser klar sjiktning mellom mer marine (klarere vann) og vann med høyt ferskvannsinnhold etter vårflom (brunt/grått vann) i Målselvfjord i Troms.

Prøven viser en klar deling mellom havvann og vann med høyt ferskvannsinnhold etter vårflom. Det er dette vannet som gjør havet mørkere.

Foto: Anne Deininger / Niva

– Man kan muligens bruke blåskjell for å rense vannet og gjøre det klarere, sier hun.

Det er enda tidlig i forskningen.

– Kystformørkning er en av mange ting jeg bekymrer meg over. Jeg tenker på den samlede belastningen, og om det kan bidra til å tippe kystøkosystemet til en tilstand vi ikke ønsker.

Miljødirektoratet: – Bekymringsverdig

Seniorrådgiver Marianne Olsen i Miljødirektoratet sier at Miljødirektoratet overvåker miljøtilstanden kontinuerlig.

– Disse funnene er bekymringsverdige. NIVA har gjort en god jobb med å løfte frem status for hva som skjer med lysforholdene i den norske kyststrømmen. Vi vurderer nå hvordan vi kan følge dem opp, sier Olsen.

Forskningsrapporten fra NIVA bidrar til mer kunnskap om hvordan lys påvirker havområdene og økosystem.

Marianne Olsen, seniorrådgiver, Miljødirektoratet

Seniorrådgiver Marianne Olsen mener NIVAs funn er bekymringsverdige.

Foto: Miljødirektoratet

Miljødirektoratet ser ingen umiddelbart dramatikk i endringene.

Likevel betyr det at det må gjøres grep for å unngå at endringene får dramatiske konsekvenser.

– Det er en del forskning rett rundt hjørnet som vi venter spent på. Klimaeffekter i havområdene er høyt prioritert hos Miljødirektoratet, sier hun.