Fattig kommune kan bli tvunget til å overta gjeld fra naboen

Det er bare noen måneder til Stortinget skal avgjøre hvilke kommuner som skal slås sammen og lokale ordførere ser nå på mulige alternativer etter at fylkesmennene kom med sin tilrådning tidligere i høst.

Nylig skrev NRK om Tysfjord kommune som sliter med flere titalls millioner kroner i gjeld og som blir betraktet som den kommunen i Nordland som er dårligst økonomisk stilt.

Fylkesmannen anbefaler at Tysfjord forhandler med blant andre Hamarøy om en sammenslåing. Tysfjord er positiv, men i Hamarøy er de ikke like overbevist. Hamarøy sliter selv med økonomien og er i likhet med Tysfjord på Robek-lista.

I et brev til kommunaldepartementet skriver ordfører Jan-Folke Sandnes i Hamarøy at han føler seg presset.

– Vi er overhodet ikke klar til å ta over en del av Tysfjord slik situasjonen er i dag.

Han mener prosessen har gått for fort og at de ikke har fått god nok tid på seg til å kunne utrede hva en sammenslåing vil ha å si for deres kommune.

– Vi ligger i en skvis, ettersom Hamarøy i utgangspunktet ønsker å bestå som egen kommune. Samtidig føler vi et press fra omgivelsene våre om å slå oss sammen.

Frykter dårligere tjenestetilbud

46 norske kommuner har i dag så dårlig kommuneøkonomi at de ikke klarer seg selv og er dermed inne på den såkalte Robek-lista. Flere av disse kommunene er aktuelle for sammenslåinger med naboen.

– Er du redd for at dere kan bli nødt til å overta gjelden til naboen hvis dere blir sammenslått?

– Jeg vil ikke si redd, men jeg er bekymret for tjenestetilbudet til innbyggerne våre hvis vi ikke får tid til å utrede dette.

Lokker med gode incentiver

Til våren kommer Stortinget til å avgjøre hvor mange kommuner vi skal ha i Norge.

Statssekretær Grete Ellingsen fra Høyre, lover en rekke økonomiske incentiver til de som slår seg sammen.

– Først vil kommunene som slår seg sammen få en engangsutbetaling og deretter en reformstøtte. Summen vil være forskjellig fra sted til sted og avhenge av folketallet i kommunen. For Tysfjords del vil det bety et engangsbeløp på 15 millioner og en reformstøtte på 5 millioner de neste femten årene. I tillegg får de med seg 9 millioner fra den potten kommunen får i dag.

– Hva skjer med gjelden?

– Staten gjør ingenting med gjelden. Det må kommunene selv forhandle om. De må rett og slett sette seg ned og finne ut hvordan den økonomiske situasjonen skal løses. Men med tanke på inntektssystemet, vil de kommunene som slår seg sammen uansett få en helt annen økonomisk forutsigbarhet.