Iselin (24) mister håret – alt ble enklere da hun turte å snakke om det

Det begynte med en hårløs flekk bak øret. Den var på størrelse med en 20-kroning.

– Jeg tenkte ikke over det, fordi det hadde skjedd før. Da kom det tilbake.

Men ikke denne gangen. Håret fortsatte å falle av, og de skallede områdene ble større og større.

Etter flere legebesøk fikk hun beskjeden hun fryktet:

– Da fikk jeg vite at det var Alopecia.

Sykdommen som fører til hårtap. Og håret har falt raskt av siden da.

– Nå går jeg egentlig bare og venter på at det skal bli så ille at jeg må barbere hodet fordi jeg ikke lenger klarer å skjule det.

En tung tid

Iselin, som alltid har vært veldig påpasselig med sitt lange hår, slet med å akseptere sykdommen sin.

– Jeg har aldri turt å gjøre noe med håret mitt. Jeg dro ikke til frisør engang! Så når håret falt av utenfor min kontroll var det sykt fortvilende.

Tiden etterpå var tung.

– Det var fælt. Når man hver morgen merket hvor mye hår som var forsvunnet, og hvor mye hår man støvsuget og fant i sengen. Det var en veldig tung tid.

Hun lurte på hvordan folk ville se på henne uten håret hennes.

– Man lurer jo på det med gutter, de vil jo sikkert ikke ha noen som er skallet?

Hun var glad hun hadde kjæreste.

Delte på Facebook: – Føltes som jeg skulle brenne opp

Til slutt tok hun et valg, hun måtte omstille seg. Det er en synlig sykdom, og hun ville ikke at det skulle bli en «snakkis» hun ikke hadde kontroll på.

Hun valgte å dele historien sin på Facebook.

– Det var veldig ekkelt når jeg skulle publisere det. Det føltes ut som jeg skulle brenne opp fordi det var så ubehagelig.

Responsen var mer enn hun kunne håpet på.

– Det har vært helt overveldende, rett og slett. Det har bare vært fine meldinger, både fra folk jeg nesten aldri prater med, til mine nærmeste. Det er helt sykt hvor mange som har brydd seg og tatt seg tid til å skrive lange meldinger.

Etter tilbakemeldingene fra venner og familie på Facebook føltes ikke situasjonen så håpløs lenger.

– Jeg har blitt mindre redd for tanken på å barbere hodet. Det er flere som har sagt til meg at jeg har fin hodeform og at jeg kommer til å kle det.

Hun ler og fortsetter:

– Da har jeg tenkt: Jaja, kanskje jeg bare skal prøve å gjøre det, og gå uten hår. Prøve å eksperimentere med det!

Mer vanlig å dele

Tale Maria Krohn Engvik, også kjent som Helsesista, er daglig i kontakt med unge om deres hverdag.

Hun har inntrykk av at det er blitt mer normalt å gjøre som Iselin.

– Det har nok blitt litt vanligere å dele vanskelige ting offentlig, og da gjerne på sosiale medier. Det er i alle fall mer akseptert nå enn før, sier Engvik.

Engvik har jobbet med unge med Alopecia. Hun er klar på at sykdommen er en stor psykisk påkjenning - selv om det «bare er hår».

– Det er så viktig for oss å ha hår på de «riktige» stedene, for å ikke skille oss så mye ut fra flokken. Hår kan være en viktig del av identiteten vår.

Hun mener det kan komme flere fordeler ved å snakke høyt om en slik sykdom.

– Det kan gjøre det mindre skummelt for de man har rundt seg, og da slipper du at andre lager sine egne historier om deg. Åpenhet skaper forståelse og aksept, det er fint for alle.

– I tillegg er det stor sjanse for å finne, eller hjelpe, noen som er i akkurat samme situasjon.

Men man trenger ikke nødvendigvis å poste på Facebook.

– Dersom man syntes det er litt mye å dele det for flere hundre venner på Facebook, kan man alltids starte med å snakke med en man stoler på. For eksempel familie eller en god venn, presiserer Engvik.

Inne i en parykkprosess

Nå er Iselin i en prosess med å finne riktig parykk.

– Jeg prøver å finne en parykk jeg kan være komfortabel med. Så får jeg se om jeg bruker den eller om jeg plutselig finner ut at jeg vil gå uten hår, det vet jeg ikke enda.

Hun anbefaler til andre å være åpen om sin historie, dersom man er komfortabel med det.

– Jeg er så glad for at jeg har delt min historie. Som regel er det jo bare positive tilbakemeldinger og folk er støttende og fine. Da får man litt eierskap til det selv.

Hun har fortsatt et håp om at håret kommer tilbake, men er klar over at det ikke er noe sikkerhet for det.

– Men nå føler jeg at jeg er ganske omstilt, det blir kanskje ikke så ille å være uten hår som jeg hadde sett for meg.