Fikk hakeslepp da de skjønte hva spisestua var verdt: – Mange vet nok ikke hvilke skatter de har

Spisebordet: teak.

Salongbordet: teak.

Skjenken: teak.

Reolen: teak.

Du har sikkert skjønt det. Paret Bente Førde Kristensen og Hans Rune Kroknes på Ørnes – ei bygd på nordlandskysten, har stua full av originale møbler i teak, mahogni og palisande fra 50-, 60-, og 70-tallet.

Prisen?

Nesten ingenting.

– Reolen kosta oss ei flaske vin. Mye har vi arvet. Og den kjøpte vi for to hundre kroner på den lokale bruktbutikken, sier de, og peker på den grå stolen med røde og hvite striper på sitteputa.

Et eksemplar på Nasjonalmuseet

Da de overtok huset og skulle pusse opp for noen år siden, fikk de tak i spisestua gratis av noen bekjente.

De fikk hakeslepp da de fant ut hva de hadde fått uten å betale ei krone:

en hel spisestue av den anerkjente norske designeren Fredrik A. Kayser.

Et eksemplar av stolene står godt bevart på selveste Nasjonalmuseet.

– Vi bare «what?!» Dette har folk gitt bort helt gratis. Vi tror ikke de visste hva de ga bort. Og vi visste heller ikke hva vi fikk, sier paret.

Brukthandler Camilla Harbu Bielecki tror at dersom hun skulle prissatt spisestuen fra Kayser, hadde hun tatt 10-12.000,- for alt.

– Det er et kupp å få en slik spisestue gratis, sier hun.

Nasjonalmuseet: – Uvanlig

Seniorforsker ved nasjonalmuseet, Widar Halén, sier at denne stoltypen er uvanlig å finne på markedet.

– Kayser hadde en kort produksjonstid på bare tjue år. Derfor er møblene veldig eksklusive.

Møblene holder høy kvalitet og er en av de beste i norsk designhistorie, ifølge Halén.

– Kayser var en del av den første gruppe designere som skulle gjenoppbygge Norge med nye, funksjonelle møbler, sier han.

Forskeren har en oppfordring til Bente og Hans Rune – og alle andre som måtte sitte med gamle møbler:

– Ta godt vare på dem. Og for all del ikke lakk eller bytte trekk! De er mest verdt med original overflate.

Hvis du sitter på slike møbler, og ikke vil ha dem lenger, kan de selges på åpent marked eller på auksjonshus. Halén foreslår også å gi møblene til museer i fylket der du bor.

Verdt ca. 30.000 på markedet

De har flere reoler, salong- og hjørnebord, kommoder, skjenker, speil, stoler, vaser, og så videre. Alt er originalt og godt bevart.

Totalt har paret gitt i underkant av to tusen for alt.

Et kjapt søk på FINN.no hos bruktbutikken Antikkvarehuset i Oslo, viser at et lite spisebord i teak koster flere tusen kroner; 4200 for å være nøyaktig.

Etter flere søk og en prat med Harbu Bielecki, som kjenner bruktmarkedet for møbler godt, kan vi anslå at dersom Bente og Hans Rune skulle solgt møblene sine på markedet, kunne de hanka inn omtrent 30.000 kroner.

– Det virker som at mange ikke vet hvilke skatter de har stående. Det som selges brukt her, er ofte billig og noen ganger gratis, sier Hans Rune.

Kan det ha noe med at jo lenger ut på bygda, jo mindre bevissthet om hvor mye slikt kan være verdt?

– Nei. Det er en myte, mener Bielecki.

Hun driver bruktbutikken Tidstypisk i Oslo og Instagram-kontoen med samme navn. De restaurerer og selger gamle møbler og klær.

– Dette er gjennomført

Å kjøpe og finne møbler fra 50-, 60-, og 70-tallet er ingen spesielt ny trend.

I 2015 utgjorde annonser på FINN med teak/retro 1,76 prosent av annonsevolumet i Oslo. Og 0,89 i resten av landet. Siden da har det steget jevnt.

Hittil i år har de hatt 80.000 annonser med retro eller teak i overskriften, og i fjor endte tallet på 86.000.

Ordforklaring:

• Vintage er originale møbler, klær og lignende fra minst 20 år tilbake i tid. Mange mener gjenstandne må være eldre, og ikke billig masseprodusert.
• Retro er å gjenskape denne stilen.

Les også:

• 38 norske designklassikere
• 21 norske designlamper
• Har du verdifult servise?

– Stuen er nesten som et museum, så gjennomført er det. Jeg synes dette er veldig morsomt å se, her bor det noen som tør å være tro mot egen smak og stil. Det er inspirerende, sier Harbu Bielecki.

Hun påpeker at man kan finne slike møbler i Oslo også til lave priser eller gratis, men da må man være veldig aktiv.

– Mange har lagra søk på mobilen, slik at de får varsel med én gang.

Hun antar at det handler mer om at konkurransen er større i byene, og dermed er det muligens flere som undersøker hvor mye det de skal selge kan være verdt før de legger ut en annonse.

Men at slike kupp er forbeholdt folk på bygda, tror hun ikke på.

– Jeg tror det er en myte at man får tak i slikt billig på bygda. Folk over hele landet er interessert i interiør, om man bor i bygd eller by.

Se bildeserie fra stua på Ørnes:

Det er ikke bare møbler som er fra «gamledager» hos denne familien. Husets minstemann, Waldemar (8), sover ute i morfars telt hver eneste natt: