Hopp til innhold

Overrasket da de slapp en mikrofon ned på 250 meters dyp: – Hvaler synger på ulike dialekter

For første gang har forskere oppdaget at knølhval utenfor Nord-Norge synger. Men det var ikke dét som overrasket forskerne mest.

knølhval

«SANGFUGL»: En knølhval kan bli opp til 15 meter lang, og veie 36 tonn. Giganthvalen er også kjent for sin vakre sang. Her utenfor Nord-Norge hvor den spiser sild.

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Med sine 30–40 tonn er knølhvalen en tungvekter. Men den er også kjent for sin spesielle sangstemme.

Den komplekse og melankolske ulingen kan foregå i timevis og kan høres i tre mils radius.

Knølhvalen er det eneste dyret i havet som har solgt til mange ganger platina med et musikkalbum, som også inspirerte «Save The Whales»-kampanjen på 70-tallet.

Hittil har alt av opptak av syngende knølhvaler vært gjort på sørlige breddegrader. Det har nemlig lenge vært en etablert sannhet at knølhvalene kun synger mens de oppholder seg utenfor Afrika eller Karibia, hvor de parer seg og føder ungene sine.

Inntil nå.

For første gang har forskere gjort opptak av sang fra knølhval utenfor kysten av Nord-Norge.

Breaching humpback whale

Etter at ungene er født vandrer knølhvalene nordover til kaldere farvann. Langs kysten av Norge og Barentshavet jakter de på sild før den vender snuten sørover igjen.

Foto: Espen Bergersen

Det skjedde da forskerne stakk en undervannsmikrofon 250 meter ned i havet ved Lofoten-Vesterålen havobservatorium.

– Vi ble svært overrasket over av hvalene synger, sier marinbiolog Sofia Aniceto ved Norges arktiske universitet.

Men det er ikke alt.

For forskerne har også funnet ut av hvalene synger på ulike «dialekter». Hvaler fra Karibia synger på én måte. Hvaler fra Australia eller Afrika på en annen.

– Når disse møtes, virker det som om de utveksler sanger. Det kan synes som om de lytter til hverandre og låner deler av sangene av hverandre, sier Aniceto.

Sofia Aniceto, hvalforsker ved UiT

– At knølhvalene synger også her, viser hvor viktig kysten utenfor Nord-Norge er for dem. Det handler ikke bare om mat, sier marinbiolog Sofia Aniceto.

Foto: Thomas Heggem

De ulike «dialektene» gjør at forskerne kan spore hvor hvalene kommer fra, og hvordan sangen har utviklet seg.

Det er masterstudent Saskia Martin ved Norges arktiske universitet (UiT) som er hovedforsker bak funnene, og som nylig har fått publisert studien som skildrer de unike opptakene i tidsskriftet Frontiers in Marine Science.

Nå skal forskerne ved UiT sammen med Havforskningsinstituttet, Norsk polarinstitutt og Lunds universitet i Sverige finne ut mer om den «norske» sangen.

Fra høsten skal en doktorgradsstudent fra Skottland hjelpe Sofia Aniceto med å pusle disse bitene sammen.

Studenten vil bli koordinert av Scottish Association for Marine Science (SAMS).

Aniceto legger ikke skjul på at hun gleder seg til å komme i gang.

– Vi skal i gang med en omfattende sammenlikning av de ulike måtene å synge på. Lykkes vi, vil vi kunne finne ut hvor de ulike hvalene som kommer til Norskekysten opprinnelig kommer fra, og hvor de vandrer videre.

Her kan du høre knølhvalens helt spesielle sang:

Og ikke minst hvordan de ulike bestandene kommuniserer, utveksler og lærer sanger av hverandre.

Men hvorfor synger de?

Hvalene synger ikke hele året her oppe. Forskerne har sang fra desember, januar – april. Altså vinter og vår.

Forskerne Ulf Lindstrøm og Geir Pedersen ved Havforskningsinstituttet har også bidratt til studien.

De forteller at hvalsangen trolig bidrar til kulturell utveksling mellom populasjonene.

Det er bare hannhvalene som synger. Sangen har derfor blitt tolket som en måte å tiltrekke hunner på.

Nyere studier tyder på at sangen først og fremst har funksjon som kommunikasjon mellom hannene. Dette fordi sangen tiltrekker seg andre hanner. En teori er at sangen setter en rangordning mellom hvalene.

Sofia Aniceto Havforsker ved UiT

Sofia Aniceto, postdoktor ved Norges fiskerihøgskole. lyst til å finne ut hvordan den norske sangen ut og hva som er spesielt med den.

Foto: Thomas Heggem

Men ingenting av dette vet man sikkert.

– Nøyaktig hva de synger og hvilken funksjon den har, er veldig vanskelig å vite noe helt nøyaktig om. Forskning fra Karibia peker på at knølhvalene synger for å gjøre seg attraktiv overfor hunner. Dette ser man andre steder i dyreverdenen, som fugler, sier marinbiolog Sofia Aniceto.

Til norskekysten kommer de i hovedsak for å spise. Det betyr at de ikke jakter på hunner i denne perioden.

– Sangen viser imidlertid at det ikke bare er maten som er i fokus. Vi antar at de utveksler informasjon. De bruker lyder for å få kontakt med hverandre, finne mat, for å navigere, og for å skremme andre dyr. Lyd er svært viktig for dem, også sosialt.

Knølhvalfinne på vei ned i dypet

Knølhvalfinne på vei ned i dypet.

Foto: Odd Arne Olderbakk / NRK

10.000 knølhvaler

I Nordøst-Atlanteren er det om lag 600 000 hvaler, ifølge forskernes nye beregninger.

De 10 000 av disse er knølhvalene ser forskerne ofte i store ansamlinger, spesielt i områdene rundt Bjørnøya og Hopen, der de spiser sild, zooplankton og lodde.

Selv liker marinbiologen å lytte til hvalsang.

– Det er vakkert å høre disse sangene – veldig avslappende.