Hjulpet av spesiell avtale: Kongens død sikret økonomien til alpinanlegget

Han omtales som «bakkens far», og tittelen er vel fortjent. Matti Jäntti har jobbet som frivillig ved Vestvatn alpinanlegg i Misvær i flere tiår, og trives godt med det.

– I dag er jeg ansvarlig på driften i bakken og passer på at alt går som det skal.

– Du blir kalt bakkens far, hvorfor det?

– Helt konkret var det jeg som egentlig tok initiativ til å begynne bakkedriften her i gamle dager. Det var allerede laget et prosjekt her i 1972, men skitrekket stod først ferdig omtrent 1989, et par år før ski-NM i 1991.

Kongens død

Men at alpinanlegget kunne utvide driften sin er på grunn av en relativt spektakulær tilfeldighet. Da norgesmesterskapet i ski skulle arrangeres i Bodø i 1991, hadde Misvær blitt satt som reservearena.

– Vi var satt opp som reservearena for norgesmesterskapet i ski, men tenkte aldri at vi kom til å bli brukt. Da mildværet kom til Bodø, måtte derimot hele mesterskapet flyttes, og vi fikk tre dager på å forberede oss.

(Artikkelen fortsetter under)

Arrangøren hadde forsikret arrangementet i tilfelle det måtte flyttes til nettopp Misvær. Vilkårene var derimot ganske tøffe, og spesifikke.

– De skulle dekke flyttingen hvis det brøt ut krig, eller om kongen døde. Så døde Kong Olav V kvelden 17. januar, etter den første dagen med øvelser. En veldig trist hendelse, men på bakgrunn av dette fikk vi et godt overskudd etter at forsikringsselskapet dekket utgiftene.

– Og da begynte utvidelsen?

– Ja, etter mesterskapet hadde vi et stort overmot, siden vi hadde berget arrangementet, til tross for maksimalt uhell med vær, vind og føre. Resten er historie.

Den nye generasjonen

Den dag i dag går alpinanlegget fortsatt godt. Etter NM ble arrangert i 1991 har anlegget blitt innlemmet i Bodø kommune, og fortsatt er innsatsviljen på topp. Det gjelder også blant de frivillige som står på for at anlegget skal gå rundt.

En av dem er Jørn Otto Hansen, som står i skibua på anlegget. Han sier at han gledelig hjelper til for at bygda får et midtpunkt. Nå er han inne i sitt femte år som frivillig.

– Det er for å skape skiglede for barn og unge, og fellesskapet. Noen må jo holde oppe anlegget, og dette er et merke for bygda.