Snart begynner en ny tidsregning i den lille bygda Tjongsfjord i Rødøy kommune i Nordland. I februar kommer det 30 enslige flyktningene mellom 15 til 18 år til bygda. De fleste kommer fra Afghanistan og resten er fra Syria, Eritrea og Somalia.
I Tjongsfjord bor det i dag omkring 300 personer. Over natta vil hver tiende person i bygda være en mindreårig flyktning.
At det kommer omtrent like mange ungdommer til kommunen som antall avgangselever i dag, bekymrer ikke ordfører Olav Terje Hoff.
– Det tenker jeg ikke så mye på, fordi Tjongsfjord er den største skolekretsen i Rødøy. Vi er mest opptatt av å ta godt vare på dem, sier Hoff til NRK.
– Har dere fått noen negative reaksjoner?
– Jeg har hørt at enkelte reagerer på det, men de kommer uansett om folk liker det eller ei.
Mener folk ikke tør si meningen sin
I dag er det totalt 68 elever på ungdomstrinnet i kommunen, ifølge tall fra Grunnskolenes informasjonssystem, 27 av dem er avgangselever.
Tidligere kommunestyrerepresentant, Ingvar Berg-Hansen, mener skepsisen i kommunen er langt større enn det ordføreren gir uttrykk for.
Det er Nord-Norsk Mottakssenter som tar imot flyktningene. Etter at avtalen ble klar, ble det i november arrangert et folkemøte hvor innbyggerne ble invitert til å diskutere saken sammen med politikerne og mottaksledelsen.
Til møtet kom det rundt 100 personer. Så mange samles det vanligvis bare to ganger i året ellers, på 17. mai og til revyforestilling.
– Når det kommer 30 ungdommer hit er det klart at det vil merkes godt i bygdebildet, så det var naturlig å informere og svare på spørsmål fra folk, sier ordføreren.
- Les også:
Skole og barnehage blir nærmeste nabo
Tjongsfjord skole blir nærmeste nabo til gjestegården hvor flyktningene skal bo. Like ved ligger også barnehagen.
Berg-Hansen mener beliggenheten gjør mange engstelige.
– Det vil bli slutt på å at ungene får gå ut alene på kveldene, og foreldre sier de vil kjøre ungene til skole og treninger.
– Hva er det dere er redde for at skal skje?
– Vi vet de har et helt annet kvinnesyn enn oss. Folk er redde for at det skal skje overgrep mot jentene, sier Berg-Hansen, som tidligere satt i kommunestyret for Felleslista.
– Barna gleder seg
Frank Kristiansen Heimdal er rektor ved Tjongsfjord barne- og ungdomsskole. Han forteller at de fleste barna gleder seg til å få et flyktningmottak som nærmeste nabo.
– Elevene lurer veldig på når flyktningene kommer og om de kan finne på ting med flyktningene når de kommer. Barna er veldig klare for å være inkluderende, sier Heimdal.
De voksne i bygda har også blitt mer positive til at det skal komme mindreårige flyktninger, mener Erling Hafsmo, som er leder av Tjongsfjord lokalutvalg.
– Jeg opplevde at mye av skepsisen hos folk forsvant etter folkemøtet. Folk fikk svar på ting de lurte på og fikk høre om erfaringer fra andre plasser. Samtidig har nyhetene fått sunket inn og folk har fått reflektert over at det ikke nødvendigvis blir så ille som man først fryktet, sier Hafsmo.
Han mener ei lita bygd på deres størrelse fint kan ta imot 30 enslige flyktninger.
– Vi har mye å tilby. Snart åpner den nye flerbrukshallen, og vi har mange andre aktiviteter. Men idrettslag og foreninger må komme på banen. Hvis vi møter disse ungdommene med en kald skulder er integreringen dømt til å mislykkes, sier Hafsmo.
Rektoren sier han ikke har fått en eneste henvendelse fra bekymrede foreldre om at flyktningene kommer.
– Ingen foreldre har henvendt seg til meg, men foreldrerådets leder har fått noen få telefoner fra foreldre som har vært bekymret. Jeg vil oppfordre foreldrene til å oppføre seg på samme vis som de gjorde før mottaket kom og vise at vi tar imot disse ungdommene med åpne armer, sier Frank Kristiansen Heimdal.
Skolen vil bli brukt til norskopplæring for flyktningene. Fra høsten av kan flere av dem være faste elever på skolen som i dag har 73 elever.
– Vi vil selvfølgelig ha kontaktpunkter med dem og finne på aktiviteter sammen med dem. Men foreløpig er det vanskelig å planlegge noe før vi vet noe mer, sier rektoren.
- Les også:
– Skepsisen gir seg
Driftssjef Are Skancke Andreassen ved Nord-Norsk Mottakssenter har blitt vant til hvordan små lokalsamfunn reagerer når nyheten kommer om at de skal ta imot mindreårige flyktninger. Han opplever at skepsisen gir seg etter hvert.
– Så fort ungdommene kommer inn og ansatte er på plass, så roer ting seg. Vi har heller ikke opplevd noen problemer av betydning i etterkant på steder hvor vi har bosatt mindreårige flyktninger. Det er helt ordinære problemer som at de har gått langs trafikkerte veier i mørket uten refleks, eller at de har vært ute med andre ungdommer og ikke kommet tilbake til avtalt tid, sier Andreassen.
Han mener alle i et lite lokalsamfunn må bidra for å få integrert flyktningene som kommer.
– I tida fremover er det viktig å snakke positivt om dem og om mottaket, særlig rundt middagsbordet med barna, slik at fokuset ikke blir negativt. Små ører snapper fort opp negative kommentarer fra foreldrene, sier Skancke Andreassen.
– Blir gjerne flere
Nord-Norsk Mottakssenter jobber nå med å få tak i kvalifisert personell som skal jobbe på gjestegården. Totalt er det snakk om 15-20 ansatte.
– Vi vil ansette lokale folk, og gjerne noen som selv har vært asylsøkere tidligere, med den språkkompetansen og erfaringen som vi trenger, ifølge driftssjef Are Skancke Andreassen ved Nord-Norsk Mottakssenter.
At Rødøy, som har i underkant av 1300 innbyggere, nå får flere unge ser ordfører Olav Terje Hoff på som positivt.
– Vi er ute etter flere folk hele tiden. Det er mange små kommuner som tar imot flyktninger på kort varsel og det går som regel bra.
– Vår oppgave blir å gi dem norskundervisning samt det som har med helse å gjøre. Vi skal i hvert fall løse det så godt vi kan, avslutter Hoff.