En ung mann bærer en kvinne på ryggen. Begge smiler og ser i kamera. De står foran et fly.

Etter fire år som kjærester giftet 27 år gamle Lana og Ross Reynolds seg. Men de rakk kun å være gift i noen dager før han dro til Norge for å øve på krig.

Foto: privat

Den evige flyver

Han skulle bare på en militærøvelse i Norge. Men det nygifte paret så aldri hverandre igjen.

18. mars 2022

Svigersøster:Har du hørt noe fra Ross?

Meldingen fra svigersøster lyser opp skjermen.

Lana Reynolds legger fra seg malerpenselen og skriver tilbake:

Lana:Nei. Men det er sikkert ingenting å bekymre seg for. Han sa jo han skulle fly mye i dag.

Så fører hun ubekymret penselen opp og ned langs husveggen igjen.

Lana har akkurat flyttet inn i sitt splitter nye hus, et hus den like nye ektemannen Ross Reynolds ennå ikke har sett.

Han er nemlig i Norge. Som pilot og kaptein i US Marines, deltar han nå på den storstilte Nato-øvelsen Cold Response.

Men svigersøster stopper ikke.

Svigersøster:Har du sett dette?
Nyheten om at et Osprey-fly har gått ned i Nordland.
Foto: Skjermbilde / ABC NEWS

Lana beholder fatningen.

Det er mange fly involvert i øvelsen, svarer hun. Men hun sjekker likevel om Ross har sett de siste meldingene.

Det har han ikke.

Det perfekte paret

En drøy måned tidligere, onsdag 9. februar, lenge før husmaling og meldinger, står Lana og Ross ansikt til ansikt.

I dag er en viktig dag.

Hennes blonde hår bølger løst over skuldrene, hans er mørkt og stramt dratt til høyre. Hun er kledd i hvitt, han i blått, og nå stirrer de hverandre dypt inn i øynene.

Det vakre og forelska paret er som dratt ut fra en Hollywood-film.

Men når 27 år gamle Lana og Ross sier «I do», er omstendighetene langt fra som på film.

Lanas hvite drakt er en sommertopp, og Ross har tatt på seg en litt for stor flanellsskjorte. Det er en enkel vielse i gangen på tinghuset, men de trenger ikke mer. De har nok med hverandre.

Det vil si; fest skal det bli! Men ikke før om noen måneder.

Først skal altså Ross reise over Atlanteren for å øve på krig.

En mann frir til en kvinne som holder en hund foran et juletre utendørs.

Etter fire år som kjærester fridde Ross til Lana ved juletider. De giftet seg noen uker senere.

Lana og Ross Reynolds.

Her står Lana og Ross, pilot og kaptein for US Marines, foran et V-22 Osprey.

Ross og Lana Reynolds.

Her poserer de med sin lille familie: hunden Frodo og de to kattene.

Bare en øvelse

Ross skulle reise rett etter vielsen, så de pakker iherdig.

Like før de tar farvel, snakker de om hvor fornøyde de er med at de fikk satt en dato for bryllupsfesten.

Ingen er spesielt nervøse. Det er jo bare en øvelse.

Dessuten skal Ross gjøre det han elsker aller mest:

Å fly et Bell Boeing V-22 Osprey.

En ung og blid mann i pilotuniform står inne i et V-22 Osprey og viser tommel opp til kamera.

Ross snakket ikke om annet enn Cold Response det siste året. Endelig var det hans tur. Dette er fra innsiden av et V-22 Osprey. Pilotene er dobbelt utdannet; til helikopter og fly.

Foto: privat

Et V-22 er et spesielt skue.

Amerikansk fly styrtet i Beiarn

Hybriden kan lette og lande som et helikopter, og gå raskt fremover som et fly.

MV-22B Osprey

Kun to land i hele verden bruker V-22: USA og Japan.

Men først og fremst er dette forbeholdt USA. Japan har 12 eksemplarer, USA omtrent 400.

Maskinene er mer kompliserte enn andre fly og helikoptre, og minst dobbelt så dyre.

De brukes til transport av gods og folk.

Liksomkrig i krigen

Samtidig som Ross er i Norge på Cold Response, går Russland inn i Ukraina.

Invasjonen gir øvelsen et alvorstungt bakteppe. Det gjør også at hele verden viser en uvanlig stor interesse for øvelsen.

Men til tross for alvorlige omstendigheter, har Ross spennende og lærerike dager i det kalde nord.

Han bergtas av den vakre naturen, og sender bilder og norsk sjokolade hjem til Lana.

Men det er først nå, mandag 14. mars, etter flere uker med oppvarming, at Cold Response offisielt begynner.

En pilot flyr over et snødekt landskap.

Her flyr Ross over et snødekt Norge under Cold Response.

Foto: privat

Fredag 18. mars

Den første offisielle uken er ved veis ende.

Når Ross begynner på jobb denne morgenen, sender han melding til Lana, gir beskjed om at han skal fly mye i dag. De snakker også om save the date; bryllupsfesten de gleder seg sånn til.

Senere samme dag skal de fly tilbake til basen i Bodø etter endt oppdrag i Sandnessjøen. Været er foreløpig greit nok, men det skal bli verre utover kvelden. Det er bare å komme seg av gårde.

Soldatene spenner seg fast i den spartanske kabinen, får kontakt med Bodø, og retter snuten nordover.

Men de kommer seg bare halvveis.

En telefon

– Sjef. Det er noe du bør vite.

Generalløytnant Yngve Odlo har akkurat kommet hjem fra jobb og tasser rundt i stua si på Jessheim i dét telefonen ringer.

I den andre enden sitter vaktsjefen hos Forsvarets operative hovedkvarter.

Beskjeden fra Bodø er kort og urovekkende.

– Vi har mistet kontakten med en amerikansk Osprey. Jeg skal holde deg oppdatert.

Odlo skjerpes på sekundet.

For i kraft av å være sjef for FOH, er han også øverste ansvarlig og ansikt utad for Cold Response. Å miste kontakten med et fly er definitivt ikke bra.

På vei til Gardermoen prøver han å få oversikt.

  • Flyet skulle ha landet i Bodø klokken 18:00.
  • HRS registrerte flyet som savnet klokken 18:26.
  • Redningsmannskaper er på vei.

Ja, og så var det én ting til:

I nord blåser det opp til storm.

To menn i militær uniform står foran hverandre. Den ene filmer den andre som snakker til kamera.

Arbeidsdagen fortsetter for FOH-sjef Yngve Odlo (t.v.) og kommunikasjonssjef Ole-Christian Emaus.

Foto: Forsvaret

Biff og vin

Beiarn, ved 20-tiden samme kveld

En biff dumper ned i panna.

Kokken er Ørjan Kristensen, og snart skal han glede samboeren med biff, ovnsbakte søtpoteter og rødvin.

Men den salige fredagsroen varer ikke lenge når meldingen om det savnede Osprey-flyet når lederen av Beiarn Røde Kors.

En mann i rød Røde Kors-jakke står i hagen foran et hvitt trehus.

Ørjan Kristensen er leder for Beiarn Røde Kors, og hele 100 frivillige medlemmer. Det utgjør 10 % av hele kommunens befolkning på tusen innbyggere.

Foto: Petter Strøm / NRK

Endestasjon

Veien stopper sør i Beiardalen.

De tusen innbyggerne blir dermed isolert fra omverdenen når vinden er ekstra sterk, og veien over fjellet er stengt.

Det er antakeligvis derfor Beiarn har uvanlig mange aktive i Røde Kors, og Ørjan får dermed en takknemlig jobb med å mobilisere denne fredagskvelden.

Hele femten frivillige har møtt opp på den lokale skolen som nå kommandosentral for politi, amerikansk og norsk forsvar, og etter hvert media, Havarikommisjonen og Kripos.

Fortsatt vet ingen hva som har skjedd.

Men det har gått tre timer siden planlagt landing og været blir stadig verre.

Nyheten

Omtrent samtidig, North Carolina, USA

Det begynner å koke på nyhetsdeskene.

Nyheten om det savnede Osprey-flyet sprer seg over hele verden, og samtidig forsøker Lana Reynolds å ta det med knusende ro der hun maler husveggen.

Til tross for at hun vet at det begynner å bli sent i Norge, at været i nord er dårlig, og at Ross ikke har sett meldingene hennes.

De neste timene blir grøtete.

Lana og Ross Reynolds.

Lana håper ingenting har skjedd med sin kjære Ross.

Foto: privat

En beryktet dal

Beiarn, kl. 21:17

Et signal slår inn i nødpeileren til 330 skvadronens redningshelikopter der det kjemper seg frem i vind, mørke og snøfokk.

Det kommer fra en dal i Beiarn.

Gråtådalen.

Beskjeden når Ørjan raskt, som krymper seg når han får høre det. Gråtådalen er stupbratt, full av lunefulle svinger, tinder og skog. Til og med satellittelefonen mister signal der.

I lufta holder redningshelikopteret kursen mot nødsignalets kilde. Så, helt i den nordlige enden, liksom på slutten av dalen, blant bjørkeskog og i tykk snø, ligger det.

Et totalhavarert Osprey V-22.

Men selv ikke den hardbarka 330 skvadronen vil sende sine redningsfolk ned. Det er rett og slett for risikabelt i dette været, i denne vinden.

Men det haster å finne ut av om noen har overlevd.

Nå gjenstår kun én mulighet: bakkemannskap.

Biff og vin er lysår unna i dét Ørjan Kristensen og resten av redningsmannskapet tar snøskuterne fatt og setter kursen inn i den beryktede dalen.

Inn i dalen dro fem snøscootere med Beiarn Røde Kors, Sivilforsvaret, Norsk Folkehjelp og nødetater.

Inn i dalen dro fem snøscootere med Beiarn Røde Kors, Sivilforsvaret, Norsk Folkehjelp og nødetater.

Røde Kors i Beiarn

Været ble verre og verre utover kvelden. Snø og regn slynges rundt i den kraftige vinden.

Koordineringsenteret for leteaksjonen i Beiarn i forbindelse med Osprey-ulykken.

Gymsalen på Trones skole ble kommandosentral.

Lukten

Uværet gjør det ekstremt vanskelig å høre og se hverandre.

Dessuten slo nødpeilersignalet feil ut med 700 meter, og terrenget gjør at de ikke kan fortsette på scooter.

Nå må de lete i blinde.

Snøen pisker Ørjan i ansiktet i flere timer der han vasser seg gjennom skogen. Men plutselig kjenner han ei sterk lukt:

Diesel.

De skjerper seg umiddelbart.

Så endelig, ut av stummende mørke, fortoner flyvraket seg i lyset fra hodelyktene deres.

Et flyvrak knust i fillebiter.

Ørjan Kristensen forteller:


Det var nesten som å være i en film.
Vi var alvorlig stille hele gjengen. Det var ikke noe lyd i oss, for vi har på en måte skjønt alvoret.
Det ligger flydeler strødd over alt, så det var ikke klart hvordan vi skulle finne alle heller.
I tillegg er det diesel over alt. Det er jo tusenvis av liter med diesel som ligger strødd, og skarpe gjenstander.
Det er mange ting som gjør at det tar tid. Det er mørkt og været blir ikke noe bedre det heller.

De finner pilotene ganske kjapt, men det er intet liv å spore.

Alle fire har omkommet.

Men været er for ille til at de får gjort noe mer. Ørjan og resten av redningsmannskapet må la soldatene bli liggende når de snur og karrer seg tilbake til snøskuterne for å viderebringe den tragiske nyheten.

Samtidig kjenner Ørjan på en merkelig lettelse. De fant dem i det minste.

Og kroppene var hele.

Opp på hesten igjen

Gardermoen, ca. 01:30, natt til lørdag

Beskjeden setter en støkk i generalløytnant Yngve Odlo.

Fire omkomne soldater. På hans vakt.

Men dette er ikke tiden for å bli sentimental. Odlo vet at det viktigste han kan gjøre nå, er å sørge for at øvelsen ikke stopper opp.

De øver på krig, og i krig kan sånt skje.

Det har nemlig skjedd før, at øvelser har stoppet opp etter ulykker. Da har det tatt lang tid, noen ganger årevis, før man er oppe og går igjen.

Både amerikanerne og resten av forsvarsledelsen er enige med Odlo: Cold Response fortsetter.

Det er tross alt krig i Europa, og det siste Nato vil nå, er å vise svakhet.

Bell-Boeng V-22 Osprey, Cold Response

Den allierte øvelsen fortsetter. Samtidig hagler kritikken mot flytypen Osprey V-22. Den er ikke bare kjent for sitt merkelige utseende, men også for å være et ulykkesfly. Likevel peker noen på at det er ikke registrert flere ulykker med Osprey enn andre militære fly, at det heller handler om amerikansk politikk og medias fremstilling.

Foto: Tiril Haslestad / Forsvaret

Jeg skal ta vare på deg

North Carolina, en gang natt til lørdag

Lana er fortsatt våken når det ringer på døren. Verdens største klump har tatt bolig i magen hennes.

Hun ber til Gud om at Ross ikke var involvert i ulykken. At det er en annen grunn til at han fortsatt ikke har sett meldingene hennes.

Men nå står to utsendte fra US Marines på døren for å fortelle at det var hennes elskede Ross som var om bord i det savnede flyet.

Lana blir lamslått. Sønderknust. Livredd.

Men de vet fortsatt ikke noe om tilstanden hans.

Så Lana finner håp. De har sikkert skutt seg ut, tenker hun. Landet i den myke snøen. Nå leter de etter ly og venter på å bli reddet.

Lana forbanner at hun er så langt unna, og søker etter første fly til Norge.

Så sender hun ei ny melding til Ross:

«Hold ut. Jeg skal ta vare på deg uansett hva. Jeg håper bare du er varm og trygg.»

Men Lana kjøper ingen flybillett. Hun får så vidt noen timer på øyet før US Marines på nytt står ved døren.

Da får Lana Reynolds den verste beskjeden noen kan få.

Hennes bestevenn, ektemann, hennes klippe, er død.

Lana kollapser. Hjertet vrenger seg og tårene renner ustanselig.

En svart solskinnsdag

Søndag 20. mars, Beiarn

Ingen gikk inn i Gråtådalen på lørdag. Været var vått og skredfaren var for stor.

Men søndag morgen er derimot verden en helt annen.

Himmelen over Nordland er knallblå, og solen stråler som om stormen fra dagene før aldri fant sted.

Utenfor skolen i Beiarn begynner det norske mediekorpset å samle seg under vårsolen.

En politimann står i midten av et pressekorps utenfor Trones skole i Beiarn.

Trones skole ble plutselig mediesentrum.

Foto: Kasper Holgersen / NRK

Pressen får tiden til å gå ved å spørre seg hva som har skjedd.

Været var jo ikke så ille tidligere den kvelden? Men det lokale ekteparet hadde jo fortalt om kraftige lokale fallvinder den ettermiddagen. Likevel bør vel et militærfly tåle fallvinder? Og hvorfor fløy de egentlig gjennom Beiarn i utgangspunktet? Eller er det ulykkesflyet Osprey som har fått nok en teknisk feil?

Mange spørsmål, ingen svar.

I amerikanske hender

Samme ettermiddag blir det klart at amerikanerne skal overta etterforskningen, noe som gjør at informasjonsflyten begrenses betraktelig.

Årsaken er en 70 år gammel Nato-avtale.

Men ferdsskriveren er funnet intakt, og forhåpentligvis vil den gi flere svar.

Nå frigis også navnene på de omkomne:

  • Kaptein Ross «Alf» Reynolds (27) fra Massachusetts
  • Kaptein Mathew J. Tomkiewicz (27) fra Indiana
  • Sersjant James W. Speedy (30) fra Ohio
  • Korporal Jacob M. Moore (24) fra Kentucky
En mann i militæruniform sitter fremoverlent i en grønn lenestol på et kontor.

Yngve Odlo håper og tror amerikanerne vil finne ut hva som har skjedd, og at de vil dele resultatene fra etterforskningen.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Et levende minne

USA, fredag 6. mai

Syv uker siden ulykken sitter Lana Reynolds i sitt splitter nye hus med hunden Frodo og de to kattene.

– Jeg savner ham hver dag, tenker på ham hele tiden.

Akkurat nå har hun nok med å stå opp om morgenen, gå tur med Frodo, være på jobb et par timer. Før likte hun å trene og lage mat. Men ikke nå lenger.

Likevel holder hun motet oppe, finner glede i å fortelle historien om mannen hun elsker, om bestevennen hun er så stolt av.

– Han var så smart. Sterk. Dedikert. Full av livsglede, lidenskap for både jobben, for meg, sine venner og familie, skryter hun.

Lana skryter av sin avdøde ektemann Ross.

Lana forteller gjerne om Ross slik at minnet lever videre.

Lana håper at hun vil få muligheten til å fly et Osprey – og å dra til Norge.

Og en dag vil de møtes igjen og være sammen for alltid. Det er hun overbevist om.

– Jeg angrer ingenting. Ross gjorde det han elsket. Sammen levde vi livet til det fulle.

Lana Reynolds og Ross ser på hverandre

Ross Reynolds ble 27 år gammel.

Foto: Privat

Hva skjedde egentlig i Gråtådalen den kvelden?

Hør om de mulige årsakene til ulykken i podkasten vår:

... eller les videre under 👇

Hei!

Takk for at du har lest saken vår om Osprey-ulykken. Har du ris eller ros? Eller kanskje et forslag til en annen sak vi burde lage? Send oss gjerne en e-post! 

SISTE:

14. juni svarte US Marines på NRKs siste henvendelse. Spørsmålene var:

  • Hvordan går etterforskningen?
  • Har dere vært i Norge for å hente flyvraket? Eventuelt når?
  • Tror dere fortsatt dere vil finne ut hva som skjedde?
  • Har dere hentet ut informasjon fra ferdsskriveren?

Svaret er:

The investigation and aircraft salvage-and-recovery efforts remain ongoing.

We remain committed to thoroughly investigating the tragic accident and to understand how it occurred.

Etterforskningen pågår altså fortsatt. Så mye mer vil de ikke si.

US Marines har tidligere sagt til NRK at de vil returnere til Gråtådalen for ytterlige undersøkelser og for å frakte flyvraket tilbake til USA.

Senest i juni 2022 styrtet nok et Osprey-fly, denne gangen i USA.

Alle fem omkom.

Tidslinje for Osprey-ulykken