Her vokser verdens beste tare

– Våre produkter er utsolgt og vi er på jakt etter nye områder der vi kan høste tare, sier råstoffsjef Ole Damm Kvilhaug i FMC Biopolymer.

Etter mange år med taretråling utenfor Vestlandet, ser selskapet nå nordover. De to siste åra har de drevet med prøvehøsting av sjøplanten utenfor Vega på Helgelandskysten.

– Det ser veldig spennende ut. Det er egenskaper ved taren i nord som gjør at kvaliteten på produktene våre blir veldig gode. Sjøtemperaturen spiller nok inn. Tareplantene i nord er større og har tjukkere stilk. Den beste taren i verden.

• LES OGSÅ: Taretråling er blitt milliardnæring

Milliardnæring

FMC Biopolymer utvinner alginat fra stortare. Stoffet brukes først og fremst i legemiddelindustrien. I fjor hadde selskapet driftsinntekter på over en milliard kroner.

Tillatelsen til prøvehøsting er gitt av Fiskeridirektoratet.

– Vi trenger i hvert fall et år til med prøvehøsting for å finne ut om grunnlaget for kommersiell drift er til stede. I Nord-Trøndelag tok det fem år med ulike undersøkelser før vi åpnet, sier seksjonssjef Stein-Åge Johnsen.

Samtidig er Havforskningsinstiuttet i gang med å se på om det er bærekraftig forsvarlig å høste tare i området.

• LES OGSÅ: Stenger for traletråling

Skeptisk

Prøvehøstinga på Helgeland foregår rundt øykommunen Vega, men ordfører Andre Møller jubler ikke.

– Vi er kjempeskeptiske til at det er åpnet for prøvehøsting uten en konsekvensutredning i bånn. Tareskogen har akkurat kommet tilbake etter å ha blitt nedbeita av kråkeboller de siste 40 åra.

Samtlige ordførere på Helgeland har skrevet brev til Fiskeridirektoratet der de både krever og bli innvolvert.

– Jeg visste ingenting om prøvehøsting før det dukka opp noen båter i fjæresteinene våre. Tareskogen har forsvunnet før og med den forsvant også kysttorsken. Vi er redd for å sitte igjen med svarteper.

• LES OGSÅ: Mener taretråling ødelegger fisket

Vil samarbeide

I Fiskeridirktoratet mener de kommunene ikke har grunn til å være skeptisk.

– Vi ønsker et så godt samarbeid som mulig. Hvis det åpnes for kommersiell tarehøsting er det fylkeskommunen som tar arbeidet videre og kommunene skal involveres, sier seksjonssjef Stein-Åge Johnsen.

Råstoffsjef Ole Damm Kvilhaug i FMC Biopolymer mener ordførerne kan ta det med ro.

– Vi har høsta stortare langs norskekysten i snart 50 år og har bare gode erfaringer. At tareskogen er tilbake kan by på fantastiske muligheter for kommunene i Nordland.