Her registreres det flest skjelv i Norge

På Klæbu, 16 kilometer sør for Trondheim, ble det i går målt et jordskjelv som mange merket godt flere steder i Trøndelag. Skjelvet målte 2,0 på Richters skala, ifølge Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Og det er slett ikke uvanlig med jordskjelv av denne størrelsen i Norge. Spesielt på Helgelandskysten rapporteres det ofte om skjelv i størrelsen 2–3 på Richters skala.

– Kysten av Nordland, nordover til Lofoten, har størst hyppighet av slike skjelv statistisk sett. Også på Vestlandskysten og sentrale deler av Østlandet registreres det en del slike skjelv, sier avdelingsdirektør i NGU, Øystein Nordgulen.

Titalls skjelv i Norge

Institutt for Geovitenskap ved Universitetet i Bergen har 33 seismiske stasjoner plassert i Norge og på de norske arktiske øyer. På nettsidene deres kan man se en oversikt over jordskjelv som har blitt registrert.

Nordgulen forteller at det ble registrert et skjelv ved Rødøy i august, som målte tre på skalaen.

– På årsbasis snakker vi om et titalls små jordskjelv i Norge. Årsaken strides de lærde om, men man tenker gjerne at dette har sammenheng med siste istid. Da isen smeltet, begynte landet å heve seg, noe som fremdeles kan skape små bevegelser i berggrunnen.

Målte 5,8 på Richters skala

Det høyest målte skjelvet i Skandinavia var et jordskjelv på Helgelandskysten i 1819. Dette er senere beregnet til en styrke på 5,8 på Richters skala.

Den gang raste både grunnmurer og skorsteiner sammen, og folk hadde problemer med å holde seg oppreist. Og det er først når et jordskjelv passerer fem på skalaen, at det betegnes som farlig og ødeleggende, forteller Nordgulen.

– Det er generelt vanskelig å spå fremtiden i denne vitenskapen. Men har det skjedd før, kan det skje igjen, sier han.

Gjennomfører forskningsprosjekt

For tiden pågår det et prosjekt hvor forskere gjennomfører en detaljert kartlegging av jordskjelvaktiviteten i Nordland.

Resultatene kan blant annet bli viktige når man skal bygge nye boliger i fremtiden, og for å sikre at bygninger og andre konstruksjoner motstår rystelser fra jordskjelv som er så store som det som skjedde i Rana i 1819.

Forsker Marie Keiding, også hun ansatt ved NGU, har tidligere fortalt at hensikten med prosjektet er at få mer kunnskap om spenningene i jordskorpen.

– Dette kan også få betydning når man skal vurdere olje- og gasspotensialet utenfor kysten av Nordland, sier Keiding.