Her ender vann som kunne varmet opp 2.500 boliger

Energi som kunne varmet flere tusen boliger pumpes på sjøen. Nå krever industrien og SV at det stilles strengere krav.

Ranfjorden i Nordland

Store mengder varme fra industrien i Mo i Rana, som kunne vært brukt til oppvarming av boliger, ender ubrukt i Ranfjorden.

Foto: (cc) Wikimedia Commons (via bruker Sandivas)

Årets vinter har gitt de høyeste strømprisene på ni år og norske forbrukere må regne med å måtte punge ut flere tusen kroner ekstra.

En stor andel av strømmen vi bruker går til oppvarming, men hvert år går store menger alternative energikilder til spille.

Terje Sund-Olsen

Terje Sund-Olsen i Mo Fjernvarme mener dagens regelverk gjør at bygninger bruker mer strøm enn nødvendig.

Foto: Frank Nygård / NRK

I fjor slapp Mo Fjernvarme alene ut varmtvann fra industrien som kunne varmet opp 2.500 boliger, rett i havet. Selskapet mener en tre år gammel endring i regelverket har skylden.

– Vi er svært skuffet over at regjeringen ikke følger eller ser ut til å ønske å følge den klare innstillingen Stortinget ga i mai 2016. Vi forstår behovet for forenkling, men når forenkling betyr at klimatiltakene bommer, bør regjeringen ta ansvar, sier daglig leder Terje Sund-Olsen.

Nytt regelverk

Regjeringen har nemlig ønsket å forenkle regelverket for hvordan nye bygninger av en viss størrelse skal varmes opp.

Kort fortalt er byggene som rammes av regelverket nå større, mens kravene til hvor stor andel av oppvarmingen som skal komme fra alternative energikilder er lavere. Dermed kan de som bygger blokker og andre store bygninger delvis velge bort å bruke alternativ energikilder, og dette går til spille.

Det nye regelverket som ble innført i januar 2016 møtte motstand hos flertallet på Stortinget og et forslag om endring ble derfor sendt ut på høring i fjor vår.

Snart ett år senere har ingenting skjedd, selv om regjeringen selv hadde satt 1. januar 2019 som frist.

Det får SVs Lars Haltbrekken til å riste på hodet. Han kaller det sløsing med strøm.

– Konsekvensen er at norske forbrukere og familier blir låst til å bruke mer strøm enn de egentlig trenger og vi mister en god del energi som kunne vært brukt til kutte utslipp av klimagasser.

Rør utenfor Elkem Rana

Det meste av overskuddsvarmen fra produksjonen av ferrosilisiums hos Elkem Rana tas vare på i ett fjernvarmeanlegg og gjennom ett flere mil langt rørsystem brukes varmt vann til å varme opp de fleste større bygg sentralt på Mo.

Foto: Frank Nygård / NRK

– Ikke behov for begrensning

Statssekretær Thorleif Fluer Vikre (Frp) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, sier de fortsatt jobber med saken.

Thorleif Fluer Vikre, Kragerø Frp

Thorleif Fluer Vikre (Frp) mener de har laget enklere regelverk, men at det kommer endringer.

Foto: Anne Lognvik / NRK

Han understreker at miljøkravene til oppvarming allerede er strenge.

– Vi har bortregulert muligheten til å bruke fossil energi til oppvarming. Det er i dag kun tillatt med fornybar energi i nye bygg.

Han mener det har vært nødvendig å senke kravene til bruk av andre energikilder enn strøm. Årsaken er at et varmesystem som ikke bruker strøm, blir sett på som dyrere å installere.

– Det et noen rom man har behov for holde gode og varme, så vil det være en del andre rom og funksjoner i et bygg, som ikke krever så mye varme. For å få en riktig balansering ut fra det, var det riktig å gå ned på dette kravet slik at det skulle bli mindre kostbart å bygge ut varmeanlegg i rom som er lite brukt.

Mindre marked

Spillvarmen som renner ut i Ranfjorden stammer fra produksjon hos Elkem Rana. Vann som ellers går til tusenvis av husholdninger i Mo i Rana via et 30 kilometer langt rørsystem.

Vannet gir lavere strømregning for oppvarming av hus, gater og fotballbaner.

For Mo Fjernvarme betyr de siste års regelendringer tapte inntekter og ressurser.

– Vi har jo faktisk mistet 40 prosent av varmemarkedet i nye bygg slik forskriften er i dag. Dette kan føre til at strøm til oppvarming blir foretrukket, noe som ikke er bra for miljøet eller belastningen på strømnettet.