Hopp til innhold

Forsinkelser og permitteringsregler kan sende nær 300 sjøfolk ut i arbeidsledighet

Husøkonom Regina Aasli Paulsen i nye Havila Kystruten frykter for hva som vil skje med de nær 300 permitterte sjøfolkene i selskapet dersom permitteringsordningen går ut før Havilas skip er på plass.

Merethe Øystrøm, Regina Aasli Paulsen og Lars Edvardsen. Ansatte i Havila

BEKYMRET: Merethe Øystrøm (f.v.), Regina Aasli Paulsen og Lars Edvardsen frykter at mange kolleger kan oppsagt dersom permitteringsordningen går ut før Havilas skip er på plass.

Foto: Tri Nguyen Dinh / FriFagbevegelse

Forrige uke kom nyheten om at Havila Kystruten nok en gang utsetter oppstart av kystrutetrafikken mellom Bergen og Kirkenes.

Nye forsinkelser ved byggeverftet i Tyrkia gjør at rederiet nå planlegger første rundreise fra 1. desember.

Utsettelsen får store konsekvenser for de 380 sjøfolk som ble med over til Havila i virksomhetsoverdragelsen ved årsskiftet. Rundt 80 har fått andre jobber.

Da de fire skipene «Havila Pollux» og «Havila Polaris». «Havila Capella» og «Havila Castor» ikke sto ferdig fra 1. januar, slik avtalen med staten var, gikk sjøfolkene rett ut i permisjon.

Nå kan det være stopp

I åtte måneder har de vært en del av permitteringsordningen som regjeringen innførte under koronapandemien.

Men nå kan det være stopp. Regjeringen vil nemlig ikke forlenge ordningen, og rundt 80.000 nordmenn kan få kutt i dagpengene når kriseordningen går ut 1. oktober.

Det er frustrerende og fortvilende, ifølge Regina Aasli Paulsen fra Sortland.

Hun er husøkonom og hovedtillitsvalgt for Norsk Sjømannsforbund i Havila Kystruten etter at rederiet overtok deler av kystruten Bergen-Kirkenes fra Hurtigruten AS.

Paulsen understreker at det ikke er Havila hun er kritisk til, men departementet.

– Dersom Havila ikke har jobb å tilby oss når den midlertidige permitteringsordningen utløper, så vil mange mennesker står uten jobb. Folk er svært urolige der ute, sier hun.

Det var Fri Fagbevegelse som først skrev om saken.

Men saken er mer komplisert enn som så. Aasli Paulsen mener saken kunne vært løst, dersom departementet hadde stilt strengere krav til Havila.

Rederiet fikk drahjelp

Samferdselsdepartementet ga nemlig det nye kystrederiet fritak for å stille med erstatningsskip i Kystruteavtalen.

Men før sommeren var det fortsatt ingen skip klare. Havila fikk deretter en utsatt frist, og departementet skrev i et brev til rederiet at de skulle slippe å stille med erstatningsfartøy.

Men kun dersom de kunne sannsynliggjøre at det første skipet ville være i drift i løpet av tredje kvartal i år.

Heller ikke den fristen klarte Havila å holde. Men nok en gang droppet departementet kravene.

– Departementet har sviktet oss. Vi har forståelse for at situasjonen er krevende for Havila. Men det er ikke rettferdig at det er vi ansatte som skal betale prisen, sier Regina Paulsen.

Hun får støtte fra Johnny Hansen, leder av Norges sjømannsforbund. Han beskriver situasjonene slik:

Johnny Hansen

– Situasjonen er nå kritisk, sier Johnny Hansen, leder av Norges sjømannsforbund.

– Situasjonen er nå kritisk. De har vært permittert siden de ble virksomhetsoverdratt 1. januar 2021, og mange var allerede permittert fra Hurtigruten før dette også. Nå opphører permitteringsordningen 1. oktober, og da har de egentlig bare et alternativ hvis de ikke finner seg noe annet å gjøre; og det er arbeidsledighet.

– Har valgt å være rause

Det er samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) som har det øverste ansvaret for kystruten. Han forstår at de ansatte er frustrert. Men han sier at de naturlig nok får jobb igjen når skipene kommer på plass.

Knut Arild Hareide (KrF) på flyplassen i Bodø.

– Vi har gitt unntak fordi denne pandemien er helt historisk, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF).

Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK

– Jeg forstår frustrasjonen hos de ansatte. Men vi hadde i realiteten bare to dårlige valg, sier statsråden.

Valgene var altså: Å tvinge Havila til å sette inn erstatningsskip, eller å vente til skipene kommer til Norge fra verftet i Tyrkia.

Hareide sier at departementet har valgt å være rause med Havila, all den tid det er pandemien som er årsak til alle forsinkelsene.

– Vi har gitt unntak fordi denne pandemien er helt historisk. De skulle bygge skip ved et verft som fikk problemer på grunn av pandemien, og det kunne ikke Havila forutse. Og så har vi vurdert om vi skulle sette i gang med erstatningsskip. Men det ville tatt lang tid før vi hadde fått disse skipene på plass og de ville bare vært i drift i kort tid ut fra den ressursbruken det ville vært.

Hansen i Sjømannsforbundet etterlyser raushet også for de ansatte.

– Jeg registrerer at samferdselsministeren er opptatt av raushet overfor selskapet, men hvor er rausheten for de ansatte som risikerer å stå uten inntekt fra 1. oktober. Jeg har ikke hørt noen som har vært bekymret for dem.

– Hareide sier de har hatt to dårlige valg, og at det ville blitt for dyrt å sette inn erstatningsfartøy kun for kort tid. Er ikke det logisk?

– Det er helt uinteressante vurderinger for de ansatte. Jeg synes det er helt uakseptabelt. Havila har en kontrakt hvor det står at de skal ha reserveskip inn dersom de mangler fartøy. Da er det uakseptabelt for oss at sjøfolkene blir presset ut i en situasjon uten lønn.

Hansen forstår at det ikke var erstatningsfartøy på plass allerede ved nyttår. Da var Norge helt nedstengt og behovet for skip i kystruten var nesten ikke til stede.

Men at Havila ikke fikk krav på seg i sommer da Hurtigruten igjen var i drift med alle sine syv skip, forstår han mindre av.

– Det er åpenbart at Hurtigruten har seilt med bra dekning både når det gjelder passasjerer og godstrafikk. Så at det var et behov der, virker å være ganske klart, konkluderer han.

Havila: – Vil gjøre alt

Administrerende direktør Bent Martini i Havila Kystruten forstår at de ansatte er bekymret for hva som vil skje når permitteringsordningen opphører 1. oktober.

Men han avviser at mange hundre ansatte sies opp.

Bent Martini

– Vi vil gjøre alt det vi kan for å hjelpe våre ansatte, og føler vi har en god dialog med de tillitsvalgte, sier Bent Martini.

Foto: Havila

– Vi har ingen ambisjoner eller ønske om å si opp noen. Oppsigelse er selvsagt ett alternativ vi må vurdere også. Vi har anbefalt våre tillitsvalgte å støtte opp under de som kan og har fått andre jobber underveis. Hvis de søker om permisjon uten lønn hos oss, får de det, samtidig som de opprettholder alle rettigheter.

Det er ikke sikkert at det ville hjulpet de ansatte dersom det hadde kommet krav om å starte seiling med reserveskip, ifølge Martini.

– Vi har ingen garantier for at vi ville kommet raskere i gang. Det tar tid å finne egnede skip, som er tilgjengelige. Opplæring tar tid, og dersom noen skulle leid oss et skip, ville de kunne krevd at deres egen besetning skulle seile, sier Martini.

Han vedgår at myndighetene har vært greie med Havila Kystruten under koronapandemien. Men ikke bare dem.

– Det gjelder både Hurtigruten og oss. De fikk opprettholdt kompensasjonen uten at de måtte seile,. Vi fikk økonomisk hjelp i starten av året fordi at ansatte ble overført fra Hurtigruten, som var permitterte. Da måtte Havila Kystruten ta de inn i jobb, og fikk store kostnader.

Nå er han spent på hva som vil skje med permitteringsordningen.

– Jeg har håp om at man finner en løsning. Det er jo kommet noen innspill fra KrF i dag om at man diskuterer andre løsninger.

Martini sier at rundt årsskiftet vil mellom 200 og 250 av de permitterte være i jobb.

Vi har startet forberedelsene til oppstart på de to første skipene, og har begynt å kalle inn folk. Til sommeren, når alle skipene er i drift vil vi trenge mellom 480 og 500 sjøfolk, sier han.