Kommunen mener de har altfor mange elger – nå ønskes jegere velkommen til «elgdorado»

– På det meste har jeg talt 90 elger på en gang. I fjor var det 60 her på innmarka samtidig.

Det forteller gårdbruker Johan Kristian Ivarrud i Susendal i grensekommunen Hattfjelldal.

Om våren strever elgen strever med å finne mat, og søker seg ned til dalbunnene i kommunen hvor det blir bart raskere.

Siden Hattfjelldal grenser til Sverige, kommer mange elger over grensen om våren.

– De invaderer innmarka og spiser gammelt gress. Jeg skjønner ikke at det er næring i det, men de gnager på det.

Ivarrud kjenner også til at det er funnet døde elger, som har sultet i hjel i løpet av vinteren.

Beiter ned skogen

Kommunen er godt kjent med problematikken.

I 2018 oppsto regelrett en dyretragedie som Mattilsynet ikke hadde sett maken til. Minst 40 dyr ble funnet død og avmagret, og man fryktet det reelle tallet var dobbelt så høyt.

Seks år senere er situasjonen bedret seg noe.

Så langt har man funnet 6–7 voksne og 9 kalver døde, men flere har blitt påkjørt eller dødd av skader.

Kommunen har forsøkt å løse utfordringene med å øke jaktkvotene i kommunen.

– Men problemet er at kvotene ikke blir tatt ut.

Det sier Aud Ringsø. Hun er fagleder jord- skog og naturforvaltning i Hattfjelldal kommune.

En fersk beitekartlegging viser at det begynner å bli lite mat igjen.

I enkelte områder er 90 prosent av løvskogen og 40 prosent av barskogen beitet ned.

– Vi greier ikke produsere nytt beite. Elgen går så hardt til verks at det slutter å vokse nytt.

Det sier Niels Henrik Andersen i Hattfjelldal skogeierlag.

– Vi er langt forbi punktet hvor elgen har begynt å ødelegge for seg selv. Hver vinter er det så lite å ta av, at det beites helt ned.

Mindre elg i sør

Elgforsker Erling Johan Solberg i Norsk institutt for naturforskning kjenner godt til den store elgstammen i Hatffjelldal og grensekommunene i Nordland.

Den står i skarp kontrast til situasjonen både i Sør-Norge og ikke minst i Sør-Sverige, hvor elgbestanden er i fritt fall.

– Vi har mye av den samme utviklingen i Norge og Sverige i øyeblikket. Det skyldes i overveiende grad økt jakt. Men vi ser også at kalveproduksjonen synker.

Det kan skyldes klimaendringer, ifølge forskerne.

– Elgen er en art som ikke er særlig godt tilpasset det varmere klimaet.

– Gjør klimaendringene at elgen trekker nordover?

– På sikt ser vi for oss at elgens fordeling i Norge vil dreies høyere opp i landskapet og lenger nordover. Vi tror man vil få mer elg i de kaldeste delene av landet, og at elgen vil slite i de lavereliggende, varmeste delene av Sør-Norge.

– Men der er vi ikke ennå?

– Nei. Vi har elg i Lindesnes kommune fortsatt, og tilsvarende langs kyststripen oppover i Oslofjorden. Men vi ser at elgen sliter særlig i de kystnære områdene mellom Lindesnes og Oslo. Vi har en del uforklarlig dødelighet som vi ikke helt klarer å forstå, men som vi mistenker kan skyldes disse varme somrene som vi har hatt de siste åra, sier Solberg.

Varmere klima påvirker også maten elgen lever av.

– Vi tror at varmen endrer kvaliteten på beiteplantene til elgen. Det betyr at elgen ikke klarer å få i seg så mye næring i løpet av sommersesongen som de gjorde tidligere.

– Elgen er en art som er tilpasset et nordlig kaldt klima. Den er flink til å håndtere kalde, snørike vintre, men den er dårlig tilpasset varme somre. Så da vil den ofte måtte bruke energi for å kvitte seg med varme.

Skyter i underkant av 60 prosent

I Hattfjelldal ble det i 2023 felt 172 dyr, og det gir en fellingsprosent i underkant av 60 prosent av kvoten.

– Det er blitt veldig store kvoter. Og når fryseren er full, trenger man ikke jakte mer, sier Aud Ringsø i kommunen.

I tillegg peker hun på at det er dyrt å jakte. Det koster både å være på jakt, felle dyr og levere til slakteri.

Niels Henrik Andersen i skogeierlaget peker på en annen årsak.

– Generelt undervurderer man hvor vanskelig det er å lokalisere og avlive en elg i et gitt terreng i en gitt tidsperiode.

Elgforsker Erling Solberg minner om dyretragedien i 2018. Derfor er det viktig å få kontroll med bestanden.

– Man begynner å støte mot et tak. Man har ikke noe erfaring med så høye bestandstettheter og man vet ikke helt hvorvidt miljøet klarer å håndtere så mye elg over tid.

Ønsker jegere hjertelig velkommen

Kommunen vil følge rådet fra elgforskeren. Nå ønsker de jegere fra fjern og nær hjertelig velkommen til «elgdorado» i Hattfjelldal.

– Statsskog har store områder hvor de leier ut jakt, og det er massevis av dyktige jegere utenfra som kommer. Vi ønsker absolutt alle gode jegere velkommen, sier fagleder Aud Ringsø i Hattfjelldal kommune.

For å få en bærekraftig elgbestand vil man ta ut 60 prosent kalv og ungdyr, og 40 prosent voksne dyr.

Ønsker todelt jakt

Andersen i Hattfjelldal skogeierlag mener jakten burde være todelt.

– Det har man har fått til andre steder i Europa. Det første er rekreasjonsjakt, hvor man slipper til flertallet av jegere.

Så når den ordinære jakten er ferdig, går man over i såkalt forvaltningsjakt, for å ta ut de dyrene som gjenstår i kvotene.

– Da settes det høyere krav til deltakerne, og da begynner det å bli effektiv jakt. I Sverige er denne jakta gratis, men grunneier beholder viltet, sier Andersen.