Joar Jensen fra Ytteren i Rana starter klokken 7 lørdag morgen på en minst 30 timer lang løpetur, fra Bodø til Mo. Turen går rundt noen tunneler på veien, og han anslår selv distansen til rundt 240 kilometer.
– Løpeturen er en del av oppladningen til Europamesterskapet i ultraløp i oktober, forteller en entusiastisk Jensen til NRK.
Lengst mulig på 24 timer
Ultraløp er en betegnelse på løp som er lenger enn maraton i distanse. Det finnes to hovedtyper løp innen disiplinen:
- Distanseløp er tradisjonelle løp hvor den som raskest tilbakelegger distansen vinner.
- I tidsbestemte løp er det den løperen som løper lengst innenfor en gitt tidsramme som går av med seieren.
– Jeg har hevdet meg i sistnevnte. Her er det om å gjøre å løpe lengst mulig i løpet av 24 timer. Du har lov til å stoppe underveis for å gå på do for eksempel, men da taper man tid. Så vi pleier å ha det gående mer eller mindre 24 timer i strekk.
Trener mye
Den spreke 50-åringen løper omtrent 160 kilometer i uka. Inkludert intervaller på 4 x 5000 meter.
Joar Jensen fra Mo elsker å trene.
Foto: Markus Thonhaugen / NRK– Jeg har alltid likt å røre på meg, og trente mye i det lokale idrettslaget som barn. Den gang var det raske løp som gjaldt – sprint, lengte og sats.
Med alderen forsvant eksplosiviteten og hurtigheten. Da var det lengdeløp som ble tingen.
– Det har vist seg at utholdenheten ikke forsvinner med årene, snarere tvert imot. Man blir bare «seigere» etter hvert som man blir eldre, sier Jensen, som i fjor hadde Norges beste plassering i internasjonalt mesterskap.
Forskere advarer
Stadig flere får øynene opp for ultraløp. I fjor stilte 2.907 løpere på startstreken i ulike norske løp, nesten dobbelt så mange som året før.
Men forskning viser at det kan være grunn til å være på vakt.
– Hjertet fungerer dårligere etter en slik type anstrengelse. Upubliserte data som vi sitter på og jobber med viser ganske tydelige funn. Andre publiserte studier viser også redusert hjertefunksjon etter ultraløp, har Henning Ofstad Ness ved NTNU tidligere fortalt.
Han peker på økt risiko for hjerterytmeforstyrrelser og hjertestans.
Opplever at folk blir sinte
Joar Jensen har selv opplevd at folk blir sinte når han forteller hvor mye han trener.
– Folk sier at det umulig kan være bra. Noen blir amper og sint. Men det er forbausende lite skader knyttet til treninga. Vi snakker om rolig løping, jevnt tempo over tid.
Muskler og sener venner seg til belastninga, mener Jensen, som selv ikke har opplevd skader.
– Det er en kjempefin treningsform som jeg anbefaler. Du kommer deg ut, og kan trene når det passer. Start forsiktig, og øk distansen gradvis.
