Bodø/Glimts sportslige suksess som nyopprykket lag i fotballens øverste divisjon er et resultat av et helhetlig konsept der den sportslige satsingen tar utgangspunkt i en forretningsmodell skreddersydd klubbens begrensede økonomiske ressurser.
Ordtaket om at ”nød lærer naken kvinne å spinne” gjelder for den modellen Glimt har utviklet for å overleve i toppserien.
Og når klubbens direktør Ernst Pedersen slår fast at klubben fortsatt skal være landets ledende lavbudsjettklubb, viser det at fotballederne i Bodø er trygge på at også ressurssvake lag kan rettferdiggjøre en plass i det gjeveste fotballfellesskapet.
Både ambisiøs og fattig
Glimt har i årevis slitt med svak økonomi som har gjort at klubben har levd, og lever, på andres penger. Klubben har ingen rike onkler, som for eksempel Lillestrøm, Fredrikstad og Vålerenga. Krisene har kommet og gått, og klubben har hele tida vært nødt til å leve på sparebluss.
Klubben har likevel hatt ambisjoner om spill i toppserien, og på ett tidspunkt måtte styreleder Benn Eidissen og direktør Ernst Pedersen innse at de måtte utvikle en modell som passet det å være både en fattig og ambisiøs klubb.
Les også:
Modellen ble utviklet i den mørke tida nede i første divisjon. Da ble planene lag som skulle snu krise til bærekraftig suksess. Resepten for å få dette til var kloke kjøp av uetablerte og treningsvillige talenter som skulle utvikles til attraktive og salgbare toppspillere som skulle gi penger i kassen.
Oppslutning og trygghet
Sportslig utvikling skulle tilpasses en risikofylt forretningsmodell som alle, både ledere og spillere, skulle være innforstått med. Det ble skapt forståelse for at alle har et ansvar for å dra lasset dersom en skal etablere seg på et høyere nivå, og en interessant bieffekt er at denne måten å møte et problem på, kan senke det problematisk høye lønnsnivået i norsk toppfotball. Satsingen på billige talenter sikrer at utgiftene går ned i klubbene, og skaper dermed en sunnere økonomi ikke bare i Glimt, men i hele fotball-Norge.
Les også:
Og da den nyansatte hovedtrener Kåre Ingebrigtsen stod knallhardt på en kjent og trygg spillestil, var integreringen av fotballfilosofi og en gjerrig forretningsmodell gjennomført.
Klassiske business-verktøy og fotballkompetanse møtte hverandre i en høyere enhet.
Det er et ”men”
Samtidig er det slik at Glimt fortsatt har så dårlig råd, at de må få et innbringende salg av en eller flere av stjernene på årets lag, og skal Glimt-modellen kunne sies å være god og virkningsfull, må det komme inn friske penger i kassen fra spillersalg.
Dette gjør at Glimt-ledelsen lever farlig.
Dersom likevel Glimt-ledelsen skulle være så heldige oppnå økonomisk suksess med sin modell, vil dette gi gjenlyd i fotball-Norge. Det som i utgangspunktet var et fortrinn som klubben kunne tjene på lang tid framover, kan bli en utfordring fra andre klubber som ønsker å kopiere modellen:
- Det kan bli økt kamp om talentene, noe som vil presse prisene oppover og som i neste omgang vil tjene storlagene
- Modellen kan gi en evig kamp nederst på tabellen, og klubben blir farmerlag for de store
- En går inn i et økonomisk sjansespill der en ikke er garantert salg.
Bunnlinjen
Dersom en oppsummerer fordeler og ulemper, er modellen svært interessant, ikke minst fordi den bedre enn noe annen modell kan bidra til å sikre hele Norge toppfotball.
På denne måten gir Glimt-modellen også håp for de lagene som nå rykker opp til den utvidede eliteserien neste år, og at fotballen derfor vil engasjere flere.