Han har satt seg et mål. Mange vil kanskje kalle det et helt idiotisk prosjekt, men før Geir Rune Holm fyller 50 år skal han ha vært 1000 ganger på toppen.
– Det er sikkert galskap, men etterpå skal jeg ta meg ett års pause fra klatringa her, forteller han.
Uanstrengt og uten antydning til tungpust på veien opp mot Svolværgeita.
Tilfeldig klatrer
Holm begynte med klatring som en tilfeldighet. En kompis tok han med på en fjelltur. Etterpå kjøpte han klatreutstyr selv. Et startsett med muttere og hexer som kostet rundt 5000 kroner. Siden har det ballet på seg. Så det holder.
– Jeg var ganske mange ganger her oppe, så ble det til at jeg tok med en kompis, så en kompis av en kompis og før jeg visste ordet av det var jeg i aktiv fjellguiding for dem som måtte ha lyst, sier han.
50 turer på en dag
Turene har blitt mange, men ikke som klisjeen sier: «utallige» – for Geir Rune Holm har stålkontroll med hvor mange turer det har blitt. Da NRK er med er det tur nummer 722. Det er litt mer enn ett år til han blir 50. Han må gjøre 278 turer i løpet av disse 14 månedene.
– Det går. Om jeg blir nødt til det, kan jeg raskt ta et titalls turer opp og ned samme dag. Kanskje klarer jeg så mange som 50.
– På en dag?
– Ja, det skulle nok ikke være umulig, ler han.
- Les også:
- Les også:
Seks forskjellige ruter
Svolværgeita ble første gang besteget gjennom ei rute som i dag kalles 1910-ruta. Det er et logisk navn, for Schjeldrup, Bryn og Rubenson forserte toppen den 1. august dette året.
Med sikkerhetsbolter som ble slått inn i fjellet og hamptau. I dag er det muttere som kiles fast i bergsprekkene, og hexene inn i de største glipene.
I tillegg til frenser og taubremser av alle slag. Holm er en stødig los langs løypa. I alt er det seks forskjellige «vanlige» løyper som er beskrevet opp til toppen.
Endelig oppe
Når toppen er i sikte venter to kampesteiner, og mange velger å gjøre det ikoniske spranget mellom de to. Fra det største til det minste «hornet» på geita. Et hopp som Holm kan gjøre i blinde.
– Målet mitt er å få samlet noen sponsorer til den tusende turen og la pengene gå til ett veldedig formål. Kanskje noe som kan bidra til å ta vare på naturen i større grad. I dag ser vi jo at slitasjen fra de mange tusen fjellvandrerne på Fløyfjellet er betydelig, sier Holm.