NRK Meny
Normal

Her skjedde det største jordskjelvet i Skandinavia i historisk tid

I 1819 raste grunnmurer og skorsteiner sammen under et stort skjelv i Rana. Nå frykter forskerne at det kan skje igjen.

Ranfjorden i Nordland

STORT SKJELV: Skjelvet i Rana målte 5.8 på Richters skala. Nå er forskere i gang med et prosjekt hvor en av målsettingene er å sikre bygninger mot nye skjelv i fremtiden.

Foto: (cc) Wikimedia Commons (via bruker Sandivas)

Marie Keiding i NGU

FRYKTER SKJELV: Forsker Marie Keiding i NGU er sammen med kolleger fra NORSAR og Universitetet i Bergen i gang med et forskningsprosjekt hvor de ser på jordskjelvaktiviteten utenfor Nordland. Dataene kan brukes til å sikre bygninger mot nye skjelv i fremtiden.

Foto: Gudmund Løvø / NGU

– Jordskjelvaktiviteten i Nordland er høy etter norske standarder, sier forsker Marie Keiding ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Et prosjekt som ble avsluttet i 2000 identifiserte Nordland som det fylket i landet med størst jordskjelvaktivitet.

Nå samarbeider forskere fra NGU med NORSAR og Universitetet i Bergen om en detaljert kartlegging av jordskjelvaktiviteten i fylket. Resultatene kan blant annet bli viktige når man skal bygge nye boliger i fremtiden.

– Hensikten med prosjektet er at få mer kunnskap om spenningene i jordskorpen. Dette kan få betydning når man skal vurdere olje- og gasspotensialet utenfor kysten av Nordland, sier Keiding.

Prosjektet vil dessuten hjelpe til å sørge for at bygninger og andre konstruksjoner motstår rystelser fra jordskjelv som er så store som det som skjedde i Rana i 1819, legger hun til.

– 31. august 1819 ble registrert et skjelv som pågikk i flere minutter. Det står skrevet at både grunnmurer og skorsteiner raste sammen, og at folk hadde problemer med å holde seg oppreist.

Ut fra de rapporterte observasjonene er det i ettertid beregnet at skjelvet hadde en størrelse på omtrent 5.8 på Richters skala.

– Dette er det største skjelvet som er registrert i Skandinavia i historisk tid, og som kan skje igjen i fremtiden. Da må vi være forberedt.

(artikkelen fortsetter under)

Jordskjelv i Rana

I RANA: Dette området ble i 1819 rammet av det største jordskjelvet i Skandinavia i historisk tid. Resultatet var blant annet at et leirskred og flere fjellskred ble utløst, slik at et betydelig areal dyrket mark gikk tapt. Flere grunnmurer og skorsteiner raste sammen. Bildet viser skredkanter ved gården Storstrand i Utskarpen-bukta i Ranafjorden. I nyere tid er jordene planert med bulldozer slik at skredkantene er mindre synlige enn i 1819.

Foto: Odleiv Olesen / NGU

– Ønsker å si noe om prosessene bak

I prosjektet ønsker ikke forskerne bare å samle inn data på land. De ønsker også å se nærmere på aktiviteten som foregår på havbunnen. For å lykkes med det, har de plassert ut 26 målestasjoner langs kysten av Nordland. Disse danner et nettverk som registrerer all seismisk aktivitet.

– Vi bruker også GPS og satellittbasert radar. Dette kombineres med numeriske modeller for å se nærmere på hvordan deformasjonen foregår og hvilke prosesser som ligger bak, sier Keiding.

Målestasjonene er plassert fra Mo i Rana nordover til Vesterålen. De har allerede loggført et skjelv som hadde en styrke på 3,2 på Richters skala. Dette skjedde i havet utenfor Ranafjorden i begynnelsen av juni.

– Det er ikke uvanlig at det registreres jordskjelv med styrke tre i Nordland, sier forskeren.

Hun håper prosjektet kan bidra til å si noe om forholdene utenfor kysten, og hvilke skjelv vi kan vente oss i fremtiden.

– Det vi vet er at det er og har vært en del aktivitet i havområdet utenfor Nordland, men hvor langt ut i havet dette foregår er man usikre på.

(artikkelen fortsetter under)

Marie Keiding og Ilma Janutyte fra forskningsinstituttet Norsar

PLASSERER UT MÅLESTASJONER: Marie Keiding, NGU sammen med Ilma Janutyte fra forskningsinstituttet NORSAR sjekker at instrumentet fungerer som det skal på en målestasjon ved Rognan skole i Saltdal.

Foto: Gudmund Løvø / NGU

– Kan være dårlig nytt for olje- og gassnæringa

Dataene kan vise seg å bli viktige for olje- og gassnæringa. Forskerne ser nemlig også nærmere på hva jordskjelvaktiviteten betyr for dannelsen av petroleumsressurser på kontinentalsokkelen.

– Da med tanke på å vurdere olje- og gasspotensialet. Hvis det er mye aktivitet under havbunnen, så kan det være slik at sprekker på havbunnen har åpnet seg og gjort det slik at olje og gass har lekket ut til havbunnen og blitt til mat for alger og koraller.

– Det kan tenkes at våre resultater er dårlig nytt for næringa, som leter etter nye petroleumsforekomster. Det vil tiden vise, fortsetter hun.

– Ønsker detaljert informasjon

Jordskjelv er rystelser og bevegelser i bakken på grunn av plutselig utløste forskyvninger i jordskorpen eller øvre del av mantelen.

– Måten forskyvningene skjer på kan gi oss viktig informasjon om spenningene som er i jordskorpen.

Keiding forklarer at spenningsfeltet i Norge primært skyldes trykk fra Atlanteren der den europeiske og den nordamerikanske platen glir fra hverandre.

– Men også andre prosesser som erosjon og avsetning kan ha stor innflytelse på spenningsfeltet.

Prosjektet de er i gang med løper over tre år, fra 2013 til 2017.

– Hovedformålet med vårt prosjekt er å få detaljert informasjon og et bilde av hvordan deformasjonen skjer, avslutter Keiding.

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
I tredje episode av Stortvildet må Erna Solberg tegne Jonas Gahr Støre. KrF må debattere som SV og motsatt. Hvem vinner debatten?
 Er Jonas Gahr Støre (Ap) god på seksualundervising? Se episode 2 av Stortvildet.