– Kan rykke ut til brann, men får ikke lov å slokke

Da det begynte å brenne i to naust på Handnesøya i nordlandskommunen Nesna for to uker siden, var det frivillige brannkorpset raskt på pletten og fikk slokket brannen. Da brannvesenet på fastlandet – etter å ha rekvirert ekstratur med ferga – kom fram til øya, var brannen slokket.

Nå kan det imidlertid bli slutt på brannslokking på tre øyene Handnesøya, Hugla og Tomma. Formannskapet på Nesna har vedtatt at de frivillige brannkorpsene heretter ikke lenger skal slokke brann, men vente til innsatsstyrken fra brannvesenet på fastlandet kommer over med ferge.

– Det betyr at vi kan rykke ut til gress- eller lyngbranner og finne fram metallflapperne, men vi får ikke lov til å slå ned ilden. Eller vi kan rykke ut til brann, legge ut slanger og montere pumpe, men vi får ikke lov til å starte slokking. På oss virker dette helt meningsløst. Det høres ut som en molbohistorie, sier Helge Jørgensen i det frivillige brannkorpset på Nesnaøyene til NRK.no.

Han har i flere år vært en av de til sammen 13 frivillige brannmannskapene på hjemstedet, som teller i underkant av 50 innbyggere.

– Gjør dette for lokalsamfunnet

– På Nesnaøyene har det i flere tiår vært egne brannkorps av frivillige. Vi gjør dette for at vi og naboene våre skal føle oss trygge her. Vi bor på en øy, og her behøves det et supplement til det offentlige brannvesenet, sier Jørgensen.

Han synes rådmannens forslag, som skal sluttbehandles i kommunestyret 25. mai, er et signal om at Nesna kommune ikke vil vedkjenne seg de lokale brannmannskapene.

– Det er fortvilende og frustrerende. Vi mangler fagutdanning og materiell, men vår styrke er at vi bor på den enkelte øy, og dermed kan rykke lynraskt ut til en brann. Dermed er sjansen til stede for å kunne slå ned en brann mens den ennå er i startfasen.

Dette skjedde i vinter da brannmannskapene slokket en lyngbrann i Dilleren på Handnesøya.

– Dersom det ikke lykkes å slokke brannen vil innsatsen da bli å hindre spredning til nabobygg, sier Jørgensen til NRK.no.

De 26 frivillige i brannkorpsene kontrollerer alt av brannutstyr annenhver måned og rykker ut når alarmen går. For denne innsatsen mottar de noen hundrelapper i året.

– Jeg kan ikke tenke meg at vi utgjør en reell utgiftspost for kommunen, sier Jørgensen.

– Må tenke på sikkerheten

Nesna kommune skal spare mellom 15 og 20 millioner kroner, men teknisk sjef Thomas Wirthgen i kommunen sier det ikke er økonomiske årsaker til at framtiden til de lokale brannkorpsene nå er på dagsordenen i kommunen.

– Nye brannforskrifter er i emning, og vi ser på tre ulike alternativer til ny brannberedskap. Det er ikke endelig avgjort hvor vi lander.

• Les også: Søker brannkonstabel i 1,92 prosent stilling

Formannskapet har nå gått inn for ett alternativ, som innebærer at brannkorpsene ikke lenger skal drive aktiv brannslokking.

– De vil fungere som et forberedelsesmannskap, som kan begynne å hjelpe. Innsatsen vil ikke lenger være frivillig, de 26 frivillige vil bli ansatt i kommunen. Vi må tenke sikkerhet og avklare ansvarsforholdene. Vi kan ikke ha en situasjon hvor vi risikerer at noen blir skadet.

Wirthgen sier det er snakk om ørsmå stillinger, og at ordningen samlet sett ikke vil koste mer enn 30.000 kroner i lønns- og forsikringsutbetalinger.

– Ikke slokkings-nekt

Nesna kommune kjøper branntjenester fra nabokommunen Rana. Brannsjef Frode Thomassen i Rana brannvesen sier at nye utdanningskrav for deltidsbrannvesen som iverksettes til neste år, gjør at kravene til brannmannskap over hele landet nå strammes inn.

– Jeg skjønner godt at det frivillige brannkorpset kjemper for sin eksistens. Det ville jeg også gjort. Det er ikke slik at vi nekter noen å slokke en brann. Men da gjør de denne jobben på eget ansvar, som hvilken som helst annen innbygger, sier brannsjefen til NRK.no.

Thomassen understreker at han ikke betviler brannkorpsets vilje og kompetanse til å gjøre de oppgavene de har gjort i årevis.

– Men kompetansekravene er strammet inn, og vi må følge dem. Det er ikke noe som heter frivillig brannmannskap lenger, sier brannsjefen.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har utviklet en desentralisert yrkesutdanning for brannkonstabler i deltidsbrannvesen. Justisdepartementet vil at flest mulig deltidsmannskaper gjennomfører slik utdanning.

• Les også: – Må være en lottomillionær som har kjøpt brannbilen

– På landsbasis er det bevilget 36 millioner kroner ekstra til utdanning av brannpersonell på deltid. De siste fire årene har Rana brannvesen utdannet 100 nye brannkonstabler gjennom kurs, sier Thomassen.

– En kalkulert risiko

Brannsjefen sier endringen som kommer nå går mot færre og større enheter.

– Hele beredskaps-Norge er i forandring. Det ser vi i brannvesenet, politiet og innenfor ambulansetjenesten. Det er en kalkulert risiko. Alle i Norge har ikke den samme tryggheten, sier brannsjef Frode Thomassen til NRK.no.

– Et kostnadsspørsmål

Han sier Rana brannvesen sammen med kommunen vil se på muligheten for at de lokale brannkorpsene kan få mer opplæring.

– Det er også en dialog med Nordland fylkeskommune om fergeberedskapen ut til Nesnaøyene kan bli bedre slik at brannvesenet på fastlandet kan komme seg raskere ut, sier Thomassen.

Avdelingsleder Hans Kristian Madsen i Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) bekrefter utviklingen.

– Vi bor så spredt i dette landet at vi ikke kan ha et fullverdig brannvesen over alt. Vi ønsker større og mer slagkraftige enheter. Men det er opp til kommunene selv å bestemme om de vil ha depoter med utstyr og mannskaper plassert ute i distriktene. Det er ikke noe vi regulerer.

Ifølge DSB finnes ingen oversikt over hvor mange frivillige brannkorps som finnes i Norge, men det finnes i underkant av 170 depoter med brannslokkingsutstyr.

• Se oversikt over branndepoter i norske kommuner

– De finnes overalt. Ikke alle er i kommunal regi. Det finnes eksempler på privatpersoner som kjøper seg en brannbil, sier Hans Kristian Madsen.

• Les også: – Nødnett er et viktig verktøy for oss
• Les også: Dette er årets brannmann i Noreg