Reagerer på oljetillatelser: – En skammens dag for regjeringen

To uker etter at regjeringen la frem sin klimaplan, har i dag 30 ulike selskaper fått tilbud om andeler i totalt 61 utvinningstillatelser i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.

At flere av disse tillatelsene ligger tett opptil havområdet utenfor Lofoten, faller Bellona, Fiskarlaget og SV tungt for brystet.

Frederic Hauge er svært tydelig på hva han mener og kaller det et svik av dimensjoner fra Venstre og KrF. Han mener regjeringen nå omringer Lofoten med oljelisenser.

– Dette er en skammens dag for regjeringen. Aldri har vi sett en tildeling av oljelisenser som er mer i konflikt med natur- og miljøverdiene i sårbare områder. Det er ikke mulig å forstå hvordan Venstre kan sitte i en regjering som fører mer av politikken til Frp enn regjeringspartiene, sier Bellona-lederen.

NRK har forsøkt å få en kommentar fra både Venstre og KrF, foreløpig uten hell.

– Et risikoprosjekt

Ifølge Hauge skal oljeselskapene nå få bore like utenfor det stengte området Nordland VI.

– Dette er et risikoprosjekt som truer de store gyte- og oppvekstområdene i Lofoten. Boringen skal skje nær Trænarevet, som består av sjeldne og sårbare dypvannskoraller.

Hauge sier at områdene ved Trænabanken i fjor fikk endret status og ble definert som særlig verdifulle og sårbare områder.

– Ny kunnskap om disse områdene gjorde at forskningen i 2020 definerte disse som en svært viktig del av økosystemet rundt de vernede områdene i Lofoten. Dette er et svik mot oljedepartementets egne forvaltningsorganer og kunnskapen som sitter der, sier han.

• Les også: Tina Bru vil utlyse 136 nye oljeblokker

Aksjonerte i 2019

Bellona vil nå intensivere sitt arbeid for å stoppe oljeaktivitet i området fra Træna til Lofoten. I fjor aksjonerte Bellona da oljeselskapet Wintershall Dea gjennomførte leteboring ved Trænarevet.

– Noen av disse blokkene ligger nærmere Trænahavet enn det vi aksjonerte mot i 2019, hevder Hauge.

– Vil det bli nye aksjoner dersom selskapene går i gang med nye prøveboringer her?

– Vi syner ikke kortene våre når vi spiller poker med miljø- og klimabanditter. Men vi vil mobilisere og markere at dette er en skammens dag for Norge som miljønasjon.

Frir til Joe Biden

Hauge tror regjeringen også kommer til å få reaksjoner fra utlandet. Bellona-lederen håper blant annet at den påtroppende amerikanske presidenten vil komme til unnsetning.

– Jeg håper å få drahjelp fra Joe Biden og hans administrasjon til å overtale den norske regjeringen til å holde opp med dette.

Joe Biden har tidligere uttalt at han vil stoppe oljeboring i Arktis.

– Vårt felles matfat

Også SVs Lars Haltbrekken reagerer og mener at tre av lisensene grenser direkte til eller ligger i nærheten av Nordland VI, altså havområdet utenfor den nordligste delen av Helgelandskysten og Vestfjorden.

– Det er helt utrolig at regjeringen gir tillatelse til oljeboring like utenfor Lofoten. Dette er vårt felles matfat. Et oljesøl her kan få store konsekvenser for fisket, sier Haltbrekken til NRK.

– Under to uker etter at regjeringen la fram regjeringen klimaplan, viser den nå sitt sanne ansikt og lar klimakravene gjelde alle andre enn oljedirektørene. Regjeringen stikker hodet i sanden istedenfor å erkjenne at norsk olje ødelegger klimaet, fortsetter han.

Kritikk fra fiskerne

Også fiskerne er kritisk.

– Nordland V, hvor disse tillatelsene er gitt, ligger tett opp mot de områdene vi i Fiskarlaget har vært veldig tydelig på at vi ikke ønsker noen aktivitet, nemlig Nordland VI og VII, sier leder Kjell Ingebrigtsen i Norges Fiskarlag.

– Det ligger så nært at vi frykter at et eventuelt utslipp her vil spre seg inn i Lofoten og Vesterålen. Og dette er svært sårbare områder. Dette er nøkkelområdene som vi er helt avhengig av, fortsetter han.

Oljeministeren: – Stor interesse

I en pressemelding sier olje- og energiminister Tina Bru (H) at hun er glad over å kunne tilby 61 nye utvinningstillatelser i årets TFO-runde til et bredt mangfold av selskaper.

– Selskapene har vist stor interesse for å få tilgang til nytt leteareal, noe som viser at næringen har stor tro på fremtidig lønnsomhet fra leting på norsk sokkel. Det er bra for staten som ressurseier, sier hun.

Bru sier videre at mer leting som gir nye funn er avgjørende for å opprettholde et høyt aktivitetsnivå, sysselsetting og inntekter fra Norges største næring på sikt.

– Jeg er imponert over hvordan næringen har håndtert unntaksåret 2020 – også når det gjelder søknader på nye leteareal. Nå venter jeg bare på at aktiviteten kan settes i gang og at nye funn gjøres.

Regjeringen understreker selv at sikkerhetsnivået er høyt og at normal leteaktivitet, utbygging og drift ikke har påviselige effekter på naturmiljøet.

«Det har ikke vært uhellsutslipp av olje på norsk sokkel som har nådd kysten gjennom 50 år med oljeaktivitet, og det er ikke påvist skade på havmiljøet av de utslipp som har skjedd».

I en e-post til NRK tirsdag ettermiddag, gir Bru følgende tilsvar på kritikken;

– Dette er kjente toner fra Haltbrekken og fra Bellona. Alle våre konsesjonsrunder gjennomføres i tråd med et bredt flertall i Stortinget, inkludert de arealmessige rammene i forvaltningsplanene Stortinget vedtok i juni i fjor.

Hun mener Norge har drevet forsvarlig petroleumsvirksomhet i havområdene i mer enn 40 år. Bru peker på at petroleumsvirksomheten i Norge har strenge tiltak å begrense utslippene til luft.

– Vi vet vi kan drive forsvarlig og sikker leting, utbygging og drift. De siste årene har det vært fremmet flere forslag om å stoppe konsesjonsrunder eller ikke tildele flere utvinningstillatelser, men flertallet i Stortinget har ikke bifalt slike forslag.

– Går an å operere trygt og sikkert

Et av selskapene kom best ut av tildelingsrunden denne gang, er Wintershall Dea med 16 lisenser og 4 operatørskap.

Det er også det samme selskapet som Bellona aksjonerte mot i 2019 da de leteboret utenfor Trænarevet.

Kommunikasjonssjef Kjetil Hjertvik sier at de godt fornøyd med tildelingen.

– Vi har fått lisenser over hele sokkelen, fra Nordsjøen til Barentshavet. Vi har gode muligheter til å utvikle produksjonen.

To av lisensene Wintershall Dea har fått andel av ligger nord i Nordland V og er dermed også blant de mest kontroversielle, ifølge Lars Haltbrekken i SV. Årsaken er nærheten til Lofoten.

Hjertvik er ikke overrasket over kritikken fra miljøvernerne, men understreker at det er myndighetene som bestemmer hvilke områder som skal åpnes.

– Og det er bare bra at de gir lyd fra seg, debatten trenger vi, sier han.

Hjertvik understreker også at det er skal mye arbeid til før man kommer til en eventuell borebeslutning.

– Vi må jo undersøke grunnen for å finne ut om det er verdt å bore, og det er ikke alltid det er det.

Om leteboringen i 2019, sier han:

– Den operasjonen vi gjorde i 2019, viste tydelig at dette er et område det går an å operere trygt og sikkert i. Vi brukte store ressurser for å gjøre det så trygt og sikkert som vi kan.