Olje- og energidepartementet har nå sendt et forslag ut på høring der det legges opp til å lyse ut ni områder i 25. konsesjonsrunde.
– Jevnlig tilgang på nytt leteareal er avgjørende for å opprettholde aktiviteten på norsk sokkel, sier olje- og energiminister Tina Bru i en pressemelding.
– De siste månedene har vært særdeles utfordrende, også for oljeselskapene og leverandørindustrien. Det er viktig å ikke miste de mer langsiktige mulighetene av syne i en krisesituasjon. Vi trenger nye funn for å opprettholde sysselsetting og verdiskaping fremover.
125 blokker i Barentshavet
De ni områdene omfatter areal i totalt 136 blokker, hvorav 11 ligger i Norskehavet og 125 i Barentshavet.
«Det er i disse områdene det er størst sannsynlighet for å gjøre nye, store funn. Utforskning i disse områdene er derfor avgjørende for å opprettholde produksjons- og aktivitetsnivået på norsk sokkel over tid», skriver Olje- og energidepartementet i sitt høringsbrev.
Konsesjonsrunden har vært utsatt i påvente av ny forvaltningsplan for Barentshavet.
Der kom regjeringen også med en ny definisjon av den såkalte iskanten. Iskanten setter grensa for hvor langt nord det skal være tillatt å bore etter olje og gass.
Forvaltningsplanen og den nye iskanten ble vedtatt i Stortinget tidligere i juni, etter en lang dragkamp på Stortinget. Regjeringens grense for oljeleting i Barentshavet, fikk til slutt støtte fra et flertall bestående av regjeringspartiene, Frp, Ap og Sp på Stortinget.
Miljøekspertene hadde imidlertid anbefalt i trekke iskanten lenger sør enn det politikerne til slutt ble enige om.
Da regjeringen skulle tegne opp den nye iskanten, ba de nemlig om råd fra Faglig Forum. Der var beskjeden fra miljøekspertene tydelig, de ville alle trekke iskanten lenger sør til der det er 0,5 prosent sjanse for is.
I Faglig forum var det bare Oljedirektoratet som ønsket en grense lenger nord, ved 30 prosent isfrekvens.
Løsningen ble en iskant ved 15 prosent, som noen steder er lenger sør enn den tidligere iskanten.
SV: – Galskap
SV kjempet for en strengere definisjon av iskanten enn den stortingsflertallet vedtok. SVs Lars Haltbrekken mener påfallende mange av blokkene i 25. konsesjonsrunde ligger nord for den grensa SV foreslo.
REAGERER: SVs Lars Haltbrekken beskriver regjeringens forslag til 25. konsesjonsrunde som galskap.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix– Klimakrisen gjør at vi må la mye av den allerede oppdagede oljen og gassen bli liggende. Da er det galskap å sette i gang ny oljevirksomhet i de havområdene som er vårt felles matfat, sier han.
Også Greenpeace reagerer på forslaget. Miljøorganisasjonen mener regjeringen «teppebomber Barentshavet med nye oljelisenser» og «gir blaffen i klimavitenskapen».
– Dette er et gedigent hån mot fremtidige generasjoner og de millioner av ungdommer som klimastreiker. Verden skal halvere klimagassutslippene på ti år. Da kan ikke Norge fortsette å kaste nye oljelisenser etter fossilindustrien, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge.
– Oljekrisen har gitt oss en forsmak på hvordan det vil gå med Norge når verden skal fase ut olje. Vi er ekstremt sårbare på grunn av oljeavhengigheten vår og trenger politikere som satser på å skape fornybare arbeidsplasser.
Hadde store forhåpninger for Barentshavet – men har ikke lykkes
– Først og fremst er vi veldig glad for at det lyses ut konsesjoner, sier administrerende direktør i Aker BP, Karl Johnny Hersvik.
Han sier at de har hatt store forhåpninger for Barentshavet, men at de ikke har lyktes som industri i dette området foreløpig.
– Vi hadde mye større forhåpninger enn hva vi var i stand til å realisere.
Hersvik sier det er vanskelig å ha en forklaring på hvorfor det ikke er gjort så mye funn i Barentshavet til nå.
– Det er et stort område vi har boret lite i, og vi er i en tidlig fase. Det kan jo ha sine naturlige grunner, men det er nok litt sånn at vi ikke har forstått petroleumssystemet til bunns. Før vi forstår det – er det vanskelig å si hva forklaringen var.
Nå skal de bruke tid på å se på blokkene før de tar en beslutning.
