Følte seg alene etter mislykka øyeoperasjon – krever en knapp pasienter kan trykke på

Slik systemet er i dag så finnes det ingen «knapp» å trykke på for pasienter som trenger hjelp når de frykter at noe har gått galt.

Frank Andersen i Arendal opplevde at han ikke fikk hjelp og støtte da han fikk flere plager etter en øyeoperasjon.

– Det verste har vært å ikke bli trodd og følt seg helt alene. Det ble en runddans som har gått ut over familien min.

For Andersen fulgte år med smerter, dobbeltsyn og svimmelhet. Det ble mange reoperasjoner, over 20 til sammen. Først etter 21 år og flere runder i retten fikk han erstatning fra NPE, Norsk pasientskadeerstatning.

–Det er en kamp om å bli trodd, å bli hørt, også pyntes det på det som skjedde. Slik kan man holde det gående med ei erstatningssak i årevis, sier Frank Andersen.

Når noe regnes som en alvorlig hendelse blir Helsetilsynet kobla inn i saka. Som i saka NRK fortalte om sist sommer:

Men de fleste feil som blir gjort regnes ikke som alvorlige. Pasienten kan likevel bli påført mindre eller større skader, som også kan vise seg på sikt.

– Vi har ikke et system som ivaretar pasienter som skades i dag. Og det gjelder veldig mange, både pasienter og pårørende, sier Hege Christensen i Pasientskadeforeningen.

Det finnes ingen sikre tall for omfanget av pasientskader.

Helsedirektoratet skriver at de ikke har god nok oversikt over antallet. Men de antar at mellom 12-15% av alle somatiske innleggelser ender i større eller mindre skader.

De ti siste årene har 33 400 nordmenn meldt inn feilbehandling til NPE.

– At tusenvis av pasienter blir overlatt til seg selv etter pasientskader, er en skremmende tanke, mener Christensen.

Avhenger av om du har flaks

Pasientene har etter skader rettigheter knytta til å klage til Statsforvalteren eller å søke om erstatning hos NPE – Norsk pasientskadeerstatning.

Og de kan klage saka inn for Statsforvalteren eller ta kontakt med pasientombudet.

Men de har ingen rettigheter knytta til å få hjelp og støtte umiddelbart etterpå. Slik det er i dag kommer det an på pasientens grad av helsekompetanse, altså hva pasienten sjøl greier å kreve, ifølge Christensen.

– Det er like etterpå pasienten trenger å ha det vi kaller en knapp å trykke på. Det er så viktig å få tak i den tidsnære informasjonen om hva som skjedde, det er nesten umulig å skaffe den i ettertid.

Foreninga er opptatt av rettssikkerheten til pasienter som blir skada i helsevesenet.

– Det skal ikke være flaks som avgjør om du får hjelp til å dokumentere pasientskaden din. Mange pasienter kjenner ikke til rettighetene de har eller er kanskje for syke til å finne ut av det.

Pasientene kan være midt i sitt livs krise. Og Christensen sier det i dag er tilfeldigheter som avgjør om helsepersonellet rundt den skadde pasienten velger å varsle, dokumentere, innrømme og følge opp pasienten i ettertid.

Når pasientskader inntreffer må det utløse rettigheter for pasienter i forskrifter og lover, f.eks. et. pakkeforløp på linje med annen kritisk sykdom, krever foreninga.

En utmattende kamp

Det var mye som skulle dokumenteres og mye Frank Andersen skulle finne ut av etter inngrepet i 2000. Han skjønte raskt at noe hadde gått galt og måtte lese seg opp på medisin og jus. Jobben måtte han gjøre alene.

I årene etter øyeoperasjonen prøvde Anderssen å gå tilbake til jobb, men det gikk ikke, For han har det vært en utmattende kamp i 21 år.

– Jeg var så dårlig at jeg bare lå og rista når jeg kom hjem om kvelden. Det endte med at jeg bare måtte kaste inn håndkleet og endte opp med uføretrygd.

Det er de tidsnære bevisene som gjelder for å få erstatning i NPE, forklarer Andersen.

– Den ensomheta, at du ikke får hjelp, at du ikke blir trodd gjør at du nesten gir opp. Sett i ettertid skal man være ekstremt sterk og sta for å greie og holde ut.

Og han legger til:

– Jeg skulle hatt den knappen å trykke på. Da ville rettssikkerheten min har blitt ivaretatt på en god måte. Og det hadde kosta samfunnet mye mindre.

Du fikk satt sluttstrek for erstatningssaka di – gjennom et forlik – for bare et par uker siden?

Det blir stille i andre enden av telefonen. Så kommer de gråtkvalte ordene:

– Det er nesten litt vanskelig å prate om. Man prøver å holde maska, å spille frisk ... Det tok 21 år. Jeg tror ikke folk skjønner hva du blir pressa gjennom og hvordan de roter i livet ditt. Alt skal de vite.

Andersen valgte nylig å inngå et forlik med Pasientskadenemnda for å få avslutta saka.

Helseklage: – Vi roter ikke i livet til folk

Siden 2018 er det Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) som har hatt saka hans, og klagen har dreid seg om selve erstatningsbeløpet.

De sier de har stor forståelse for at dette har vært en utmattende prosess for Frank.

– Det er heldigvis svært sjelden det tar så lang tid å få avklart en pasientskadesak, skriver avdelingsdirektør Svenn Wold Gaulen i en e-post til NRK.

Roter dere i livet til folk – og må det virkelig ta 21 år før ei sak blir avslutta?

– Nei, vi roter ikke i livet til folk! I erstatningssaker må grunnlaget for erstatningskravet opplyses og utredes. Dette er en nødvendig utredning for å komme til riktig resultat.

Han sier både NPE og klageorganet har veiledningsplikt.

– Det er trist å høre at mange føler at de er overlatt til seg selv. Norge har en av verdens beste pasientskadeordninger. Du får gratis utredet saken din i to offentlige instanser, ofte av flere uavhengige medisinsk sakkyndige, skriver Wold Gaulen.

NPE har fått tilbud om å uttale seg i denne saka, men de overlater til klageorganet å svare.

Kasta 140 kilo papirer på dynga

Han har spart på alle papirer fra saka si gjennom 21 år. Nylig tok han turen til søppelplassen for å kvitte seg med litt av det som har samla seg opp på kontoret.

– Søpla veide 140 kilo. Det skal bli så utrolig deilig å bare få kasta alt og komme i gang med et nytt liv. Jeg hadde aldri klart meg uten støtte fra familien min. De har redda meg gang på gang fra økonomisk ruin.

Da Pasientskadeforeningen ble starta i 2011 var Andersen en av pådriverne. Han følte seg så maktesløs og ensom etter operasjonen at han så behovet for ei forening. Snart skal han være tilbake og fortsette arbeidet for pasientrettigheter.

– Jeg har tatt litt permisjon fra foreninga. Jeg må bare se om jeg kan få henta noen krefter og kjempa videre. For det er verdt å kjempe for alle som trenger det, avslutter Frank Andersen.