Hopp til innhold

Svensk forskningsrakett styrtet i fjellside i Troms: – Kunne aldri skjedd fra norsk jord

Verken Luftfartstilsynet eller Utenriksdepartementet ble varslet av svenske myndigheter da en rakett styrtet i Norge. – Alvorlig, sier luftfartsdirektøren.

Den svenske raketten TEXUS 58 i fjellet Likka i Målselv.

KOM UT AV KURS: En 300 kilo tung del av den svenske forskningsraketten styrtet i Målselv i Troms mandag. Nå er den hentet ut og er tilbake i Sverige. Resten av raketten landet på svensk side.

Foto: Benny Norendahl / SSC

Mandag styrtet en svensk forskningsrakett i ei fjellside i Målselv i Troms.

Forskningsraketten fra Kiruna skulle lande nært norskegrensa, men havnet 15 kilometer inn i Norge.

Tirsdag ble raketten funnet i god behold. Den er nå transportert tilbake til romfartssenteret i Kiruna med helikopter, skriver Esrange Space Center på sine nettsider.

Verken Utenriksdepartementet eller Luftfartstilsynet hadde blitt varslet av svenske myndigheter. De ser alvorlig på hendelsen.

Les også Forskningsrakett fra Sverige havnet ved en feil i Midt-Troms

Oppskytning av rakett ved Esrange Space Center i Kiruna i Sverige

– Slikt skal ikke skje. Det er alvorlig fordi raketten kom inn i norsk luftrom. Den kunne ha truffet fly som er i lufta, bygninger eller personer. Det kunne blitt fatale skader, sier direktør for Luftfartstilsynet, Lars Kobberstad.

Pressetalsperson for Utenriksdepartementet, Ragnhild Håland Simenstad etterlyser bedre informasjon.

– Når en slik grensekrenkelse skjer er det avgjørende at de ansvarlige umiddelbart informerer relevante norske myndigheter gjennom de rette kanalene.

Den svenske raketten TEXUS 58 i fjellet Likka i Målselv.

LANDET I FALLSKJERM: Tirsdag ble raketten funnet i god behold, og den er transportert tilbake til romfartssenteret med helikopter, skriver Esrange Space Center.

Foto: SSC

Kunne ikke skjedd fra norsk jord

Den norske romforskningsstasjonen Andøya Space forsikrer at noe lignende aldri kunne skjedd i Norge.

– Våre raketter skytes alltid ut mot havet, sier Ingun Berget, daglig leder i Andøya Spaceport.

Daglig leder av Andøya Spaceport, Ingun Berget.

Daglig leder av Andøya Spaceport, Ingun Berget.

Foto: Per Willy Larsen / NRK

De rakettene som etterhvert blir skutt opp fra Andøya Spaceport, vil ha et såkalt termineringssystem. Det betyr at raketten kan avbrytes i lufta ved at noen på bakken trykker på en knapp.

– Hvis raketten går i en annen retning enn planlagt, vil den få beskjed om å avbryte oppdraget, og faller ned i havet, sier Berget.

Det er betryggende, ifølge luftfartsdirektøren.

– Konsekvensene vil bli klart mye mindre til havs enn på land, sier Kobberstad.

Romkappløp

Akkurat nå jobber Andøya Spaceport med å bygge en stor oppskytningsbase for satellitter – og kan bli Europas første romhavn.

Herfra kan den første satellitten skytes opp fra norsk jord ved slutten av året.

Les også Norge og Sverige går inn i sitt eget romkappløp

Rakettoppskyting Andøya

På den andre siden av landegrensa jobber Esrange Space Center i Kiruna, Sverige, med akkurat det samme.

Det pågår nå nærmest et kappløp med blant andre med svenskene i Kiruna.

Og det var nettopp herfra at en forskningsrakett havnet på avveier mandag morgen.

– Trodde det var en militær øvelse

Ingen personer eller bygninger ble truffet da den svenske forskningsraketten havnet 15 kilometer inn i Norge.

Like før klokka syv hørte Terje Aune i Målselv noe han beskriver som et bombesmell.

Rakettoppskytning fra Esrange Space Center

Her blir raketten skutt opp ved Esrange Space Center, som holder til i Kiruna i Sverige. Den brukes til forskning på vektløshet.

– Jeg trodde det var skyting, sier han, og tenkte det kanskje var en militær øvelse i Sverige.

– Hva tenker du om at en slik rakett lander feil?

En eldre herre står foran en dør og ser i kamera. Han heter Terje Aune og bor i Målselv.

Da kjøpmannen Terje Aune i den lille bygda Holt i Målselv kom til butikken sin på mandag ble han vitne til den svenske raketten på avveier.

Foto: Inger Marie Nordstrøm / NRK

– Det blir katastrofe. Det var jo en stor rakett.

– Ble du redd?

– Nei. Jeg trodde det var en militær øvelse.

Svensk romsenter undersøker hendelsen

Svenskene undersøker nå hvorfor raketten deres skiftet kurs.

En av hypotesene er at en styrefinne ble skadet allerede ganske tidlig på ferden. Det kan også være noe med innstillingene i motoren som har gjort den ikke hadde sentrert kraft nedover, men litt til siden.

Det sier romfartsjournalist Hallvard Sandberg i NRK.

Den svenske raketten TEXUS 58 skytes opp fra Kiruna

Her skytes raketten opp Esrange Space Center.

Foto: Mattias Forsberg / SSC

– Det var et særdeles stort kursavvik for å greie å havne så langt mot vest.

Sandberg er ikke overrasket over at reaksjonene fra norske myndigheter har vært såpass krasse.

– Her har de brukt veldig sterke ord. Vi skal huske på at det er flere enn svenskene som skyter opp raketter i vårt nærområde. Vi har også en russisk rombase ikke så veldig langt fra oss.

Dronebilde av området hvor Andøya Spaceport bygges, med tettstedet Nordmela i bakgrunnen.

Hvis alt går som planlagt, skyter de opp den første satellitten i løpet av 2023.

Foto: Andøya Spaceport

Kommunikasjonssjef i Swedish Space Corporation, Philip Ohlsson, sier til NRK at de nå undersøker hva som gikk galt.

Les også Frykter at Norge taper romkappløpet: – Det begynner å haste

Oversiktsbilde Andøya flystasjon

Han sier at de ikke kommer til å skyte opp flere raketter av denne typen før de har fått et svar.

Samtidig understreker han at uhellet ikke vil påvirke arbeidet med å bygge oppskytingsbase for satellitter.

– De rakettene som skyter opp satellitter har en mer avansert navigasjons- og kommunikasjonssystem om bord, sier han.

Det gjør at de raskt kan avbryte en utskyting som ikke går som planlagt.

– Det pågår nå en utredning for å finne ut hvorfor raketten gikk ut av bane og landet i Norge, sier Ohlsson.

Sjefen for Esrange Space Center sier til NRK at det norske forsvaret ble varslet.

Sist gang en rakett fra romforskningssenteret havnet i Norge var i 2012.

Andøya Spaceport ligger helt ved kysten. Her sendes det allerede opp forskningsraketter. Men snart kan de også sende opp satellitter som går i bane rundt jorden.