Forskning viser at personer med ADHD kan bli de beste gründerne: – De kan selge sand i Sahara

Silje Urke Antonsen (31) kan jobbe 16 timer i slengen når det er noe hun synes er gøy og liker å dukke ned i. Da kan hun glemme både å gå på do og spise.

Sånn kan hun holde på i to-tre dager. Også levere et arbeid som andre ville ha brukt flere uker på.

Det kalles gjerne hyperfokus og etterpå kan Silje være helt utslitt.

Dette er en av grunnene til at det passer så godt for henne, som har ADHD, å være sin egen sjef. Da kan hun sjøl bestemme hvor mye og når hun vil jobbe.

Sammen med samboeren starta Silje i fjor sommer et kreativt selskap som jobber med innhold og markedsføring.

– Jeg er i verdens beste posisjon med en makker som har masse gode egenskaper og får til ting som jeg ikke er god på. Vi får bestemme rammene sjøl og utfyller hverandre.

Forskeren: – Helt fantastiske funn

Forskning fra Nord universitet viser at gründere med ADHD i gjennomsnitt gjør det litt dårligere enn gründere flest. Men dersom de har høyere utdanning så utkonkurrerer de gründere uten diagnosen.

Flere av entreprenørene som var med i forskninga fortalte at de hadde starta bedriften på ren impuls fordi de kjeda seg i jobben de hadde tidligere. En med ADHD vil typisk kaste seg ut i det og deretter erfare om det fungerer, viser forskninga.

– Dette er helt fantastiske funn, spør du meg.

Det sier Cecilie Haukland som er i gang med ny forskning på ADHD og entreprenørskapsutdanning ved Nord universitet. Hun har sjøl diagnosen og sier hun bare elsker temaet.

Haukland brenner for å starte tidlig med å gi ungene mulighet til å bli små «entreprenører» gjerne allerede i barnehagen. Hun ønsker seg en skole som er mye bedre tilpassa også dem som har en hjerne som lærer litt annerledes.

– Vi vet at ADHD og andre nevropsykiatriske diagnoser gjør det vanskelig for unge å komme gjennom skolen, og ikke minst klare seg i arbeidslivet.

Slik det er i dag utdanner vi «fabrikkarbeidere» eller «bønder» som skal læres opp til å følge en fastsatt rutine, forklarer hun.

– Det er ei skam. Særlig med tanke på det økte fokuset på innovasjon og entreprenørskap fra statlig hold.

Har gått på minst fem store smeller

For Silje Urke Antonsen var det mye som starta med et Canon-kamera hun fikk i gave som barn. Seine nattetimer gikk med for å lære redigering av bilde og video.

Gjennom skoletida holdt hun på med mye annet enn skole; fotball, skriving og deltidsjobber.

Til skolen forsov hun seg ofte og konsentrasjonen var dårlig. Oppgaver som var enkle for andre ble vanskelige for henne.

Allerede som 14-åring skrev Silje sine første historier som hun fikk på trykk. Valget var ganske enkelt da hun skulle velge utdanning. Det måtte bli journalistikk og kommunikasjon.

– Jeg valgte å gå etter interesse og det som jeg synes er gøy å holde på med.

Men forelesningene var ofte kjedelige, kanskje møtte hun på 20 prosent av dem. Da var det bedre å drive med studentradio og TV, som ga mye praktisk erfaring.

Hele veien hadde hun fantastiske lærere og en familie som gjorde ting lettere. Silje husker en gang på ungdomsskolen da hun skulle levere inn en viktig prøve.

– Jeg leverte inn fire sider med dikt som var en slags beklagelse og unnskyldning for hvorfor jeg ikke hadde lest noe og ikke klarte å svare på noen av spørsmålene. Læreren reagerte med å rose innsatsen, noe som jeg husker jeg ble utrolig glad og letta for.

– Ekstremt store styrker

Silje mener at personer med ADHD har noen ekstremt store styrker som bør utnyttes, i stedet for å fokusere på svakhetene.

– På mange arbeidsplasser er det er nesten litt maskineri over det. Da blir det kanskje ikke plass til dem som er nytenkende, som ser ting annerledes og som stuper ned i det temaet de digger så mye.

Hun vil gjerne at andre blir inspirert av det hun har fått til, tross diagnosen. Men noe glansbilde vil hun ikke være ...

– Jeg aner ikke hvor mange penger og timer på psykologer og på spesialister rundt i verden som kunne hjelpe meg med å forstå eget hode.

Har du gått på trynet underveis?

– Ja er 'u gæren. Jeg har sikkert gått på fem store smeller i arbeidslivet. Jeg har testa og testa, feila og feila ... men alle går jo på trynet, hadde vi ikke gjort det så hadde vi ikke lært noe.

Men hun har reist seg opp igjen, og sitter nå på kunnskap og erfaringer hun skulle ønske var tilgjengelig for flere.

– Vi trenger alle å få tips om hvordan vi kan få ting til å funke. For det finnes nok av informasjon om at jeg har en funksjonsnedsettelse og hva jeg er dårlig på.

Psykiateren: – Egenskaper som ikke alltid passer inn

Psykiater Espen Anker i Oslo har jobba mye med personer med ADHD og også forska på dette.

Nesten alle pasientene hans har en ADHD-diagnose. Bare halvparten er i jobb.

– Dette er en gruppe pasienter med masse humor, energi og sjølironi.

De som har diagnosen er på ene sida av normalvarianten, forklarer han.

– ADHD er ingen sykdom, men en beskrivelse av egenskaper som er litt på siden av normalen og som ikke passer inn i det samfunnet vi har, sier han.

Ifølge Anker lever vi i et «bondesamfunn» der administrasjon og skole (vedlikehold) står i fokus.

– Disse er «jegere» med masse energi og humor. Gjerne mye teft og veldig store ører, flinke til å observere og veldig iderik. Mange strever med konsentrasjonen, men når det er noe de synes er gøy eller spennende er det ikke noe problem fokusere.

Dette er personer som trenger mer adrenalin for å fungere, de trenger å være i bevegelse, og de strever når det blir kjedelig, forklarer Anker.

Lurt å være sin egen sjef

Han sier det kan være lurt å være sin egen sjef, og gjerne starte for seg sjøl.

– Salg i seg sjøl, i vid forstand. Da kan ADHD være en fantastisk egenskap å ha.

Men mange strever med å få gjort det som kommer etter salget, og som de synes er kjedelig.

– De kan selge hva som helst, sand i Sahara. Men liker dårlig papirarbeidet som kommer etterpå.

Psykiateren sier det kan være lurt å finne en partner som er «bonde», gjerne rolig og sindig. De gjelder både å privatlivet og i jobb.

– De er «jegere» og kan nå veldig langt når de får «fot for noe». Men de trenger en partner som er «bonde» som kan passe på at de ikke faller.

Det verste du som foreldre kan gjøre er å kjefte på barnet ditt, sier legen.

– Det er viktig å spørre hvordan barn med ADHD, som ofte oppfattes som vanskelige og «umulige», blir møtt. Kjefting og negative tilbakemeldinger kan gjøre dem deprimerte, og depresjon øker risikoen for ikke å komme i arbeid.

Vil være rollemodell for andre

De som har diagnosen trenger gode rollemodeller og historier, fra dem som står i jobb, mener både psykiateren og gründeren.

Sjøl var Silje nysgjerrig og lette hun overalt etter informasjon da hun fikk diagnosen for et par år siden – uten å finne noe.

– Jeg fant ingenting og da er det lett å miste håpet.

Nå vil hun gjerne at andre med lignende utfordringer som henne sjøl skal finne noe.

– Hvis du har en diagnose og føler at ting er vanskelig, så er det godt å få vite at det ikke er så rart at du føler det sånn. Men du trenger også få noen tips, å vite hvilke mestringsstrategier som funker for andre.

Også det spørsmålet som må med: kan du selge sand i Sahara, Silje?

– Jeg hater egentlig å selge. Men så lenge jeg får prate om det jeg liker så selger jeg som f ..., smiler hun.