Hver tredje ungdom får en psykisk diagnose: – Kan bli en merkelapp som henger på livet ut

Barbara Stenvall i Bodø fikk to psykiske diagnoser og ble uføretrygda da hun var helt ung. Nå er hun tilbake i jobb og advarer mot å sykeliggjøre ungdommen.

Barbara Stenvall, Mental Helse Bodø

Barbara Stenvall, leder i Mental Helse i Bodø mener for mange unge får en diagnose: – Vanskeligheter en ungdom har må ikke sykeliggjøres, men normaliseres.

Foto: Barbro Andersen / NRK

Blant de 55 største kommunene i landet er det i Bodø flest unge får en psykisk diagnose.

34 prosent av ungdom mellom 12 og 18 år får en eller annen psykisk diagnose. Tallet for hele landet er 29 prosent, viser forskning fra Frischsenteret.

Barbara Stenvall, som også er leder av Mental Helse i Bodø, mener tallene er urovekkende høye.

– Det er veldig bekymringsfullt. Vi i Mental Helse vil rette søkelyset på hvorfor det er sånn, og vi vil ha en grundig gjennomgang av dette. Kanskje har vi for mange forskjellige diagnoser og kanskje må legene bli mer kritiske.

Stenvall mener det er lettere å droppe ut av videregående for dem som får en diagnose.

– Når du får en psykisk diagnose så er det lett å trekke seg litt tilbake. Det er litt synd i deg og noen må ta vare på deg. Da blir det lettere å sykeliggjøre ungdom enn det burde være.

Merkelapp

Ifølge Stenvall kan det være forhold rundt ungdommen, hjemme, på skolen eller andre steder som gjør at de at de får psykiske vansker. Kanskje de må bytte skole, blir mobba eller er veldig usikre på seg sjøl.

– Får en ungdom en diagnose kan den bli en slags merkelapp som henger på livet ut. Og dessverre kan det være sånn at folk ser merkelappen framfor å se personen.

Stenvall mener det er positivt hvis en diagnose kan gjøre at en ungdom endelig får hjelp f.eks. på skolen.

– Men det er hormoner og forventninger og mye press i ungdomstida. Noen bruker mer tid på å lande i seg sjøl, og kan ha perioder da det kjennes tungt. Det er normalt å ha det vanskelig, sier Stenvall.

For mye sykdomsfokus

Stadig flere unge får en psykisk diagnose her i landet. Tallene fra 2018 viser at det gjaldt 29 prosent av ungdommer mellom 12 og 18 år i de 55 største kommunene. Dette er diagnoser gitt både av fastleger, leger på sykehus og avtalespesialister.

Forskerne har sett på sammenhengen mellom psykiske diagnoser og uføretrygd i ulike deler av landet. Dette har de gjort fordi antallet unge som får uføretrygd er mer enn dobla på 10 år. Og de finner en sammenheng.

Bodø by

Av de 55 største kommunene i landet er det flest unge som får en psykisk diagnose i Bodø.

Foto: Adrian Dahl Johansen / NRK

Ut fra sammensetning av befolkninga skulle Bodø ligget litt under snittet, men ligger altså mer enn 5 prosentpoeng høyere. Det forklarer forsker ved Frischsenteret, Knut Røed.

Det har lenge vært kjent at Nordlandssykehuset, som dekker det meste av Nordland, gir mange flere barn og unge enn ellers i landet en ADHD-diagnose.

Tidligere har forskere fra Folkehelseinstituttet (FHI) gått inn i journaler til barn med denne diagnosen fra hele landet. De fant ut at mange diagnoser ikke er godt nok dokumentert og at utredninger ikke er gjennomført på riktig måte.

For mye sykdomsfokus

Knut Røed

Knut Røed, forsker ved Frischsenteret

Foto: NRK

Variasjonene mellom kommunene tror Røed skyldes at det er litt ulike kulturer i måten man betrakter ungdomsproblemer på.

– Det har lenge vært store variasjoner når det gjelder ADHD-diagnoser, nå ser vi det også mer generelt.

Forskeren mener man må flinkere til å se på de underliggende problemene i stedet for å sykeliggjøre. Det kan være vanskeligheter i familien, på skolen eller handle om mobbing.

Han understreker at de ikke fraråder noen å få behandling for psykiske problemer. Men mener det er en tendens til å overdiagnostisere.

– Det kan rett og slett blir for mye sykdomsfokus når ungdom møter på utfordringer og problemer.

Ei uheldig bivirkning kan være at diagnosen i seg selv blir stigmatiserende og identitetsskapende.

– Ser på seg selv som syk

Røed mener det er et høyt tall når hver tredje ungdom i løpet av ungdomstida får en psykisk diagnose.

– En diagnose utløser nok ofte hjelp til ungdommen. Vi ønsker å reise en diskusjon om det er mulig å utforme hjelpeapparatet på en måte som ikke krever en sykdomsdiagnose.

Nordlandssykehuset: – Bekymringsfullt

I barne- og ungdomspsykiatrien i Nordlandssykehuset (BUP) mener de tallene for Bodø er urovekkende høye.

Daniel Mørch, avdelingsleder Nordlandssykehuset

Daniel Mørch, avdelingsleder Nordlandssykehuset

Foto: Privat foto

– Det er bekymringsfullt at Bodø ligger øverst. Vi jobber kontinuerlig med å se på egen praksis. Men for å finne ut mer er det også nødvendig å finne ut mer om det som skjer i primærhelsetjenesten, sier avdelingsleder Daniel Mørch.

Mørch sier Bodø kommune har gjort en god jobb med å bygge opp et psykisk helsetilbud for barn og unge. Dermed er hjelpa mer tilgjengelig.

– Det er mulig dette medfører at flere unge fanges opp gjennom økt fokus på psykisk helse.

Ved BUP behandles bare barn og ungdom der man har fått påvist ett eller flere tegn på alvorlig psykisk lidelse. En mild depresjon for eksempel behandles ute i kommunene.

– Vi behandler ikke flere hos oss enn det som er forventa ut fra befolkningstall, cirka 5 prosent. Vi ser også på livssituasjonen til ungdommen når vi kartlegger.

Mørch tror at én grunn til økninga i antall diagnoser kan være utviklinga der ungdom opplever helt andre typer utfordringer enn tidligere.

– Det er for eksempel et stort press på sosiale medier. Mobbing og lignende kan forekomme på andre måter enn tidligere, sier Daniel Mørch.

Falt sjøl utafor samfunnet

For Barbara Stenvall i Bodø har det vært viktig å bruke egne erfaringer for å hjelpe andre. De to diagnosene hun sjøl fikk som ung var ganske alvorlige.

Barbara Stenvall, leder Mental Helse Bodø

Barbara Stenvall

Foto: Barbro Andersen / NRK

– Jeg ble sykere av å leve med diagnosene og bli uføretrygda. For noen kan det være riktig å ikke jobbe. Men jeg gikk og følte meg som «den syke». Og fikk oppleve hvordan det er å stå utenfor samfunnet.

Nå har Stenvall engasjert seg i Mental Helse og er tilbake i 60 prosent jobb som erfaringskonsulent i Regional kompetansetjeneste for arbeid og psykisk helse.

– Det å få muligheten til å komme tilbake i jobb har betydd alt for meg.