Forsker: – Legestreiken kan bli langvarig

– Det er ikke så lett for leger å få benyttet streikeretten, for det skal lite til før liv og helse står på spill, slik at resultatet blir tvungen lønnsnemnd. Legene har faktisk bare streiket to ganger før i historien, men nå er striden så alvorlig at vi ikke har noe valg.

Streikegeneral Hanne Winge Kvarenes er selv overlege ved medisinsk avdeling på Nordlandssykehuset i Bodø. På landsbasis er nå 498 sykehusansatte på tolv sykehus tatt ut i streik.

Kvarnes forteller at streikeuttaket er nøye vurdert, ut fra hvilke funksjoner de streikende har. I Helse Nord er 10 tatt ut i streik, hvorav fire i administrative stillinger.

– De tillitsvalgte har vært igjennom en prosess for å finne ut hvem som kan tas ut i streik. Legeforeningen har tatt ut medlemmer som jobber slik at det ikke går ut over akutte tilstander, psykisk helse, barn og kreft.

Les også: Har avlyst over 2300 undersøkelser og operasjoner så langt i streiken

Kan trekke ut i tid

Forsker Åsmund Arup Seip i forskningsstiftelsen FAFO har inntrykk av at man her har vært forsiktig i uttaket, og passet på å skjerme sårbare pasientgrupper.

– Det er alltid risiko for at liv og helse skal komme i fare i helsesektoren, men jeg tror denne streiken kan fortsette lenge hvis de kommende uttakene tar hensyn til utsatte grupper.

For at en slik streik skal kunne fortsette over tid, er det viktig at uttaket er lite og ikke rammer grupper hvor liv og helse kan komme i fare, utdyper han.

– Hva er erfaringene fra tidligere streiker?

– Både at staten har grepet inn med tvungen lønnsnemnd, og at streiken har pågått en stund. Spørsmålet er hvilke sykehusfunksjoner som blir rammet.

– Sykehusene kan skjerme noen grupper ved å legge om driften eller flytte pasienter, og de fleste streikene i sykehusene har ikke vært større enn at man har hatt en drift tilsvarende den man har i sommerperioden, forklarer forskeren.

Stor kampvilje

Hanne Winge Kvarenes forteller at streikeviljen er stor.

– Denne streiken handler om viktige maktfordelingsprinsipper i norsk arbeidsliv. Det handler om i hvilken grad arbeidsgiver skal kunne styre hvordan vi jobber, og hva slags vern arbeidstakeren skal ha mot urimelig og veldig belastende arbeidsplaner.

Kvarenes frykter arbeidsbelastningen kan bli urimelig stor, dersom arbeidsgiverforeningen Spekter får det som de vil.

– Dersom arbeidsgiver benytter rettighetene sine til det ytterste, så kan dette bety at en lege kan bli satt til å jobbe 60 timers arbeidsuker opptil 38 uker på rad.

– Forhåpentligvis vil ingen arbeidsgiver finne på noe så tullete, men det sier noe om hvor stor styringsrett arbeidsgiver kan få, sier legen, og legger til at hun håper at det blir oppnådd enighet til slutt.