Fiskere som overlever forlis eller opplever traumatiske hendelser på havet får sjelden tilbud om krisehjelp.
Mens kriseteam står i kø for å hjelpe til når det er ulykker i luften eller på veien må fiskerne hjelpe seg sjøl.
For dårlig
Mannskapet på sildebåten Tilje var sterkt preget etter grunnstøttingen utenfor Svolvær i går.
Norges Fiskarlag innrømmer at hjelpen de får er alt for dårlig.
- Jeg må jo innrømme at dette er et område hvor vi på langt nær er gode nok. Vi har ikke liggende planer som skal gøre at når noen trykker på knappen så skal det ligge en viss automatikk i at folk får oppfølging.
- Dette burde vi hatt og det bør vi også skaffe oss, sier Knut Arne Høyvik som er informasjonsansvarlig i Norges fiskarlag.
Egen terapi
I går måtte mannskapet på sildebåten Tilje drive terapi på egenhånd på et hotell i Svolvær etter at de måtte hoppe i havet da båten grunnstøtte
- Det er en veldig påkjenning, innrømmer skipper Freddy Nordvoll.
- Det er klart, dette går jo veldig inn på en. Når man står oppi det så tenker man jo først og fremst på de man er sammen med om bord, sier Norvoll.
Forsømt
Norges Fiskarlag innrømmer at fiskerne er forsømt når det gjelder krisehjelp etter forlis og grunnstøtinger.
- Det gør jeg faktisk. jeg har vært med på å plukke opp folk fra havet tidligere, og jeg vet jo konkret at noen av de aldri kom seg på havet igjen på grunn av traumer.
- Det å hoppe i havet og overlate seg til havet, selv om man har på seg overlevingsdrakt er en veldig traumatisk opplevelse for de som må gjøre dette, sier Høyvik.
De fire om bord på sildebåten Tilje ble kort tid etter grunnstøtingen plukket opp og var i god behold, men ingen vet om noen av mannskapet noen gang vil tilbake på sjøen etter opplevelsen som de måtte bearbeide selv.
Lettere for andre
I andre næringer er det mye lettere å får tilgang på krisehjelp uavhengig av omfanget av krisen.
- Når man leser om at Nesodd-båten kjører inn i kaia i Oslo og 100 personer blir innkalt til krisepsykiatri, så står kanskje det i grell kontrast til fiskerne som faktisk i mange tilfeller for ofte er blitt overlatt til seg selv og sine egne tanker, sier Høyvik.
