Hopp til innhold

Fikk hjelp til å sørge da tragedien ramma – nå vil regjeringa kutte i pengestøtte

– Det verste i livet er å miste sitt eneste barn. Da er det så viktig å ha noen å snakke med. Kathrin Hübner reagerer på at regjeringa fjerner penger til sorgstøtte.

Jim og Kathrin på sin sønns grav på Nesna

Kathrin Hübner kan ikke få egne barn etter at hun og mannen Jim mista lille Wiljar på dramatisk vis og måtte fjerne livmora. Nå har hun engasjert seg for å hjelpe andre som sørger over å miste barnet sitt.

Foto: Barbro Andersen / NRK

Hvert år dør rundt 350 barn under fire år i Norge, ifølge Landsforeningen uventet barnedød (LUB).

Mange av disse familiene opplever at foreninga er det viktigste stedet for å få god støtte og hjelp i ettertid.

Sånn har det også vært for paret i Leirfjord i Nordland.

De opplevde sitt livs mareritt da de mista lille Wiljar i mars 2020.

Senere fikk de flere beklagelser fra både kommune og sykehuset for feil som ble gjort da sønnen døde i mors liv.

– Vi ble i utgangspunktet glemt eller dytta bort av det offentlige.

Kathrin ble henvist til psykolog, men ble i utgangspunktet avvist.

– Jeg hadde ikke store nok traumer, sa de. Jeg måtte klage og klage for å få hjelp.

Hun synes det er urimelig at regjeringa vil ta penger fra foreninga som jobber for å støtte familiene som står igjen når et lite barn dør.

– Vi er et rikt land. Dette beløpet til oss utgjør så veldig lite. Jeg synes rett og slett det er en skam at det blir kutta.

​Dette kom helt ut av det blå

Kuttet til Landsforeningen kommer i forslaget til statsbudsjett, som ble lagt fram forrige uke. De mister nesten 2,3 millioner kroner i øremerka tilskudd.

Støtten til Pasientforeningen, Kreftlinjen og Diabetesforbundet forsvinner også.

Organisasjonene går fra å få øremerka midler til å måtte søke fra en fellespott.

Les også Drømmen om å bli mamma brast for Kathrin (35) fordi helsevesenet gjorde feil

Kathrin og Jim

Trond Mathiesen er generalsekretær i Landsforeningen uventet barnedød.

Han er sjokkert over regjeringens beslutning.

​Dette kom helt ut av det blå. Vi hadde ikke mottatt noen forvarsler om at dette kunne komme. Følgelig må vi på svært kort varsel forberede en dramatisk omstilling av vår virksomhet.

Trond Mathiesen, generalsekretær i Landsforeningen uventet barnedød

Trond Mathiesen, generalsekretær i Landsforeningen uventet barnedød

Foto: Landsforeningen uventet barnedød

Vil ramme sorgstøttetilbud og forskning

​Med et inntektsbortfall på cirka 20 prosent må de kutte i aktiviteten, ifølge Mathiesen.

Dette vil ramme vårt sorgstøttetilbud, informasjons- og opplysningstiltak, forebygging av krybbedød og dødfødsler, og støtte til forskning.

– Kan dere ikke søke på tilskudd i konkurranse med andre?

– Det finnes kun én tilskuddsordning som er aktuell for oss. Denne er imidlertid allerede sterkt underfinansiert. Ulike gode formål og sårbare grupper vil i enda større grad settes opp mot hverandre.

Statssekretæren: – Alle bør ha lik anledning til å søke

Statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet sier de har gjort endringa fordi alle bør ha lik anledning til å søke tilskuddsmidler.

Økt bruk av øremerking under forrige regjering har ført til at det har blitt stadig mindre penger til de søknadsbaserte ordningene. Denne utviklinga snur vi nå.

Pressebilde av statssekretær Karl Kristian Bekeng.

Statssekretær Karl Kristian Bekeng

Foto: Esten Borgos / BORGOS FOTO AS

Regjeringa mener tilskudd må brukes målrettet for å nå mål om rettferdig fordeling og sosial utjevning.

Vi mener alle bør ha lik anledning til å søke tilskuddsmidler, og at det er kvaliteten på tilbudet som avgjør hvor mye midler du skal få.

Kathrin Hübner

Kathrin Hübner reagerer på at Landsforeningen uventet barnedød nå mister pengestøtten i statsbudsjettet.

Foto: Barbro Andersen / NRK

Opplevde «det verste i livet»

For paret på Helgeland har foreninga vært til stor hjelp for å greie å leve med sorga.

– Det verste i livet, det er å miste sitt eneste barn. En tapt framtid kan man ikke sammenligne med at et gammelt menneske dør.

Da er det så viktig å ha noen å snakke med.

– Noen som forstår fordi de har opplevd det sjøl.

Les også Professor kritisk til helsevesenet: – Vi ser at ting ofte blir bagatellisert

Kathrin og Jim på stranda på Nesna

Kathrin fikk brosjyrer fra foreninga i handa på tur ut døra fra sykehuset. Men hun var utslitt etter å ha vært svært syk.

Dermed gikk det ei stund før hun ringte foreninga.

Hun ble med en gang tatt inn i varmen og fikk en kontaktperson som også hadde mista barn og som bor i nærheten.

– Vi hadde mange gode samtaler, etter hvert oppretta de digitale sorggrupper, det var jo midt i korona-tida.

Der kunne Kathrin dele erfaringer med andre og høre andre fortelle om hvordan de hadde overlevd.

I år har hun valgt å bidra mer aktivt i foreninga. Det synes hun gir mening.

– Jeg føler at jeg kan være nærmere mitt barn på den måten. Jeg får jo aldri Wiljar tilbake og kan aldri ha en framtid sammen med han. Men min erfaring kan bidra til at andre kan få den hjelpa de trenger.

Og hun legger til:

– Kanskje kan jeg gi råd om hvordan man tross alt kan klare livet.

Kathrin og hunden Pumba

Hunden Pumba har betydd mye etter at sønnen døde. – Det har vært veldig vanskelig, men jeg føler jo at vi er på god vei til å komme oss tilbake til et normalt liv.

Foto: Privat foto