Ida gikk ned 60 kilo etter slankeoperasjon – nå angrer hun

På det meste veide Ida fra Bodø 124 kilo. Overvekten var en følge av trøstespising etter flere år med mobbing, som førte til angst og depresjon.

Hun forteller at hun prøvde alt av kurer og treningsprogram, men klarte ikke å holde vekten nede.

Løsningen ble en slankeoperasjon, hvor hun fikk redusert størrelsen på magesekken med 95 prosent.

På grunn av den da årelange ventetiden i det offentlige helsevesen, falt valget på en privat institusjon i Bergen.

Der betalte hun regningen på 100.000 kroner slik at hun kunne få et bedre liv uten fysiske og mentale helseproblemer. Nesten åtte år senere angrer hun på valget sitt.

– Ja, jeg angrer. Hadde jeg visst om alle komplikasjonene, så hadde jeg ikke gjort det, sier hun.

– Heller fengsel og kjevelås

I en studie som nylig ble publisert ved Nord universitet, snakker flere pasienter av fedmeoperasjoner om plagene de har opplevd i ettertid.

Forsker Anita Berg sier at en av pasientene hun intervjuet heller ville blitt slengt i fengsel med kjevelås enn å legge seg under kniven, hadde vedkommende fått velge i dag.

Ida kjenner seg igjen, og sier problemene presenterte seg flere år etterpå. I dag er hun på vei til å bli 70 prosent ufør med plager hun aldri har hatt tidligere.

• Les også: – Flere fedmeopererte burde ikke vært operert

– Det første året raste jeg ned i vekt. Jeg har blitt 60 kilo lettere etter jeg ble operert. Men etter hvert oppstod det flere problemer. Jeg er spesielt plaget med det som heter «dumping», som betyr at jeg på de verste dagene kan bli veldig kvalm av så lite som å drikke et glass vann.

Grunnen til dette er at legene gjør magesekken rundt 95 prosent mindre.Bodøkvinnen har også flere andre sykdommer hun sliter med, som hun tror skyldes operasjonen.

– Jeg har fibromyalgi og det som heter POTS sykdom, og legene mine tror dette er som følge av operasjonen. Jeg fikk vite om noen bivirkninger før operasjonen, som for eksempel tarmslyng og vitaminmangel. De jeg har fått i etterkant var ikke nevnt i det hele tatt.

Omfattende studier

I 2018 skrev NRK om at Norsk pasientskadeerstatning siden 2012 hadde mottatt 194 klager på feilbehandling etter fedmeoperasjon. Etaten sa da at flere aldri burde fått operasjonen.

Jøran Hjelmesæth er leder for Nasjonalt råd for ernæring. Han er også leder for Senter for sykelig overvekt ved Helse Sørøst. Han mener at inngrepet som hovedregel gjør livet til pasienter bedre, så sant de er kvalifisert for operasjonen.

– I fjor publiserte vi en artikkel hvor vi i 5–10 år hadde undersøkt 2000 av våre egne pasienter som fikk fedmeoperasjon, eller ble behandlet på andre måter. Der fant vi at de aller fleste fikk bedre livskvalitet og at de kunne slutte på flere fedmerelaterte medisiner mot sykdommer som diabetes og høyt blodtrykk, sier han og fortsetter:

– Men vi fant også at noen begynte med medisiner mot depresjon, samt at flere av dem som tok operasjon måtte begynne med smertestillende. De fedmeopererte hadde også en risiko for nye operasjoner mot blant annet tarmslyng.

Hjelmesæth, som også er professor sier at studier med dybdeintervjuer er nyttige, men at de ikke kan brukes som bevisverdi for den generelle befolkning.

Han mener fedmeoperasjoner er trygge, men at det selvsagt er komplikasjoner pasientene må vite om på forhånd.

De vanligste komplikasjonene etter en operasjon, er magesmerter, oppkast, diaré, og problemer med næringsopptak.

– På langt sikt så er det flere ting som taler for at en fedmeoperasjon kan føre til et bedre liv og forebygge hjerte- og karsykdommer. Men det er dessverre fortsatt en del komplikasjoner som man må vite om på forhånd.

Skambelagt tema

I Norge er nå nær halvparten av befolkningen overvektige. Om lag 100.000 nordmenn har sykelig fedme, ifølge Folkehelseinstituttet.

Villy Våge er overlege ved Haukeland universitetssykehus i Bergen, og var en av de første som utførte en fedmeoperasjon i Norge.

Han sier at ettervirkninger etter fedmeoperasjoner er velkjent, men at det skal gå bra så lenge man går til kontroll og følger legens råd.

• Les også: Fedme og overvekt koster milliarder

– Det er helt ufarlig å øke kalsium- og vitamin D-tilskuddet i henhold til pasientens situasjon. Enkelte trenger større doser enn andre pasienter.

Våge sier at det dessverre kan være flere som har det tøft etter en slik operasjon på grunn av stigmatisering fra samfunnet ellers.

– Dessverre har disse pasientene generelt lite empati hos befolkningen, inkludert noen helsearbeidere. Man møter mange fordommer om at dette er selvforskyldt. Jeg mener at disse menneskene definitivt fortjener vår empati.

• Les også: – Langt flere nordmenn bør få fedmeoperasjon dekket av det offentlige
• Les også: – Mye kunne vært spart med lavterskeltilbud